Siden 17 mai helgen har solen steikt i 7 dager og det ble bestemt at vi skulle ta turen til Fiskelausområdet som ligger langt nord det også Da jeg parkerte bilen viste termometeret 30gr. ute hvilket gjorde gåturen inn og opp tung! I tillegg til varmen tråkket jeg også meg vekk fra stien ditt jeg skulle, så isteden for 30 min. ble turen 45-50 min, men fant heldigvis frem og havnet rett på vannet der vi skulle slå camp. Før Tom og Stein Olaf kom opp hadde jeg noen flott timer med store vakende ørret som beitet på ett-eller-annet, til tross for at temperaturen i vannet var “badetemperatur”. Etter å ha vasket av meg den værste svetten fikk jeg landet den første ørreten. Den var ikke stor, men ufattelig fin og feit! Ettersom jeg sleit med å finne ut hva fiskene tok så var det en ting å gjøre, nemmelig å sprette buken og sjekke magesekken. Vi skrev fredag 25 mai, hvilket skulle tilsi at det ikke hadde skjedd så sykt mye, men at ting nok trolig kunne klaffe denne helgen. I magesekken var den fullpakket med stokkmaur, flymaur og døgnfluer…… Ja, så hadde det skjedd da denne uken alikevel. Like brått som Tom og guttungen kom opp, sluttet det å vake. Det var meldt fint vær hele helgen og den gule kulen på himmelen skulle skinne fra morgen til kveld, men det skjedde noe alikevel med været denne ettermiddagen, for det sluttet brått å vake og noen skyer dukket opp i nord.

Vi fleipet litt med at man skulle sikkert få seg en overraskelse med regnvær nå som vi ikke hadde telt med oss, hvilket vi faktisk også fikk! Ikke mye, men nok til at det var regnbue på himmelen og dermed var vi skråsikre på at dette er det regnværet som var i Norge, så da er vi stolte av det! Etter flere timers fiske denne kvelden var det ingen flere fiskehistorier å dele, hvilket resulterte i at vi lagde et lite leirbål som ble godt kontrollert og som lå ytterst på en fjellknaus slik at vi ikke skulle få skylden for en skogbrann i NordNorge. Neste morgen bestemte Tom seg for å leve ut en våt drøm han har hatt i 1 år, nemmelig å sjøsette liggeunderlaget sitt for å kunne komme utpå en av de 1000 øyene der de større ørretne vaker. Kamera var selvsagt klart og undertegnede var helt klar for å fange årets bad der fluefiskeren påkledd og klar til fiskekamp selv havnet i vannet. Onskapsfull vil jeg ikke si jeg er, men det er jo slike øyeblikk man skal leve på videre og fortelle om til alle. Slik ble det ikke, men padleturen til Tom ga meg nok en fortsettelse på denne historier fra Fiskelausområdet, for Tom hadde ikke mer en tatt noen kast før han brøøøøølte av glede der han sto midtfjords og kjørte fisk!

Jeg skjeeeelver i beina, jeg skjelver, ropte han og hadde antagligvis  turens største fisk ettersom det kun var jeg som hadde fått en Heikosteiker dagen i forvei. Blid, fornøyd og vel fortjent var han nå en fangstmann med en ørret på 42cm og 800gr. hvilket gir oss en k-faktor på 1,1 som er bra. Denne lørdagen var heller ikke den samme som da jeg kom opp på fredags ettermiddag. Det vaket ikke på langtnært så mye som på fredagen og vinden kom fra nord hvilket godt kan være en akseptabel årsak forutenom vanntemperaturen som var altfor høy, for jeg møtte en fiskemann, ja han var en gammel kjenning for noen her oppe som fortalte at han hadde målt 17 gr. i vannene….. Var virkelig festen over? Står fisken på bunnen og har tatt pause i det fine sommerværet? Det var ikke et insekt å se på vannfilmen, men inne på land i bjørketrærnene fant jeg store fine døgnfluer som nok et bevis på at det hadde vært fest her tidligere i uken. Maur, Stokkmaur, døgnfluer, ja det manglet egentlig bare at vårfluene også hadde klekket, men dem så vi heldigvis ikke! Utpå kvelden dukket Leif Erik opp. Han hadde også tatt seg bryderiet og reist den lange veien oppover til Fiskelaus der oppe i nord. Hans frusterasjon var at ølsalget var stengt p.g.a. dagen-før-dagen, altså 1.pinsedag hvilket betyr at NORGE as ikke kan selge øl etter kl 16:00 (God-dag mann økseskaft, for det ville jo vært en synn å drikk øl denne kvelden) Men rutinert som vi fluefiskere er, så hadde vi fordelt det vi hadde, slik at da Leif Erik kom opp, var velkommsten stor og gavemildheten enorm! Øl og mat + en lille, ble tilbydt, men han hadde ikke tid til det, for her gjalt det å fiske mens det ennå var lyst og noen ørreter vaket. Leif Erik fikk også fisker, men ikke så store at han tok dem, så dermed var det muligheter for Tom og Leif Erik å grille seg noen pølser, i tilleg til at ørreten Tom tidligere hadde fått, nå skulle varmrøykes over bålet. Enkelt og fantastisk godt! 

En uforglemmelig fin kveld med blå himmel, hyggelig samvær og passe temperatur for å kunne legge seg, men ikke tidlig….. Å ligge i sovepose under en Tarp var ikke å ille, men faktisk en fin sak! Full utsikt 360 gr rundt seg og samtidig frisk god luft, men da solen dukket opp, traff den soveposen raskt og ga meg en varmeovn isteden! Det er for tidlig å stå opp kl 6:30-7:00-tiden, men man får jo en fantastisk opplevelse av å være førstemann oppe som ser det andre ikke ser, som store vak rett ved camp´n. Etter frokost var Tom nok engang på vei ut på liggeunderlaget for å ta en reprise av gårsdagen oppvisning mens Leif Erik fant en plass vi vet om som også pleier å være bra. Selv ruslet jeg rundt til et annet vann der jeg traff noen andre fiskere som også pirket seg litt i knollen over det alt for fine været. Det var fler som opplevde det samme som oss, så det var ikke oss det var noe galt med! Da jeg kom tilbake for å tenke retur sørover, sto Tom på øya si og Leif Erik satt på plassen sin og kunne bekrefte at Tom nok engang hadde fått sin fisk i dette lille vannet. 550 gram, fin og feit! Sitter igjen og lurer på om dette var det? Er fiske som selvsagt foregikk i Sørnorge over for denne gang? Hva skjer med vårfluer og Vulgataklekkinger? Blir det mer fisketur før turen går til Russland og Kolahalvøyen? Time will show, men en ting er sikkert og det er at jeg har en snill kona som skjønner hva denne spenningen betyr for meg og vet at hun for en glad og fornøyd mann hjem igjen, med fisk eller uten fisk

Jeg har i mange år lurt på hvordan det vil være å ikke feire 17.mai og av den grunn ikke være i byen å se skoletog og borgertoget som går senere på dagen! I år var det mulighet ettersom vi ikke hadde barn som skulle delta i noe, så vi var der fra 16-20 mai. Ikke bare skulle vi tilbringe dagene på Vindfjell, men vi skulle også ligge i Lavvo på selveste 17. mai! Tom og Laila reiste før oss denne onsdagen etter arbeidslutt, å hadde satt opp lavvoen. De tok oss vel imot der vi kom roende rundt en odde, nedlesset av utstyr og selvsagt med 2 norske flagg! Selv om det var naturens regler vi gav oss henn til disse dager, så valgte vi å pynte litt og ikke fjerne alle tingene som har vært med i mitt liv. Det var faktisk en god overbevisning å kunne gjennomføre en ting som alltid har vært et ikke-tema, nemmelig å bryte ut av noe trygt! Værmeldingen var ikke helt på vår side, men det var også meldt solskinn opptil flere ganger, ja faktisk en hel dag også skulle det være oppholds. Dermed var det også store muligheter for å kunne fiske og til-og-med kanskje oppleve litt døgnflueklekking. Det fikk vi også, men det var først og fremst myggvakingen som ga oss den første gode opplevelsen av at tørrfluesesongen var igang. På det blikkstille vannet dukket det frem store fine vak av ørret som beitet på mygglarver og myggklekkere. Tom hadde riktig mygg på, hvilket gav han resultater. Selv måtte jeg utforske noen nye fluer jeg ikke har hatt før, men jeg sleit med tilslagene….

Neste morgen hadde Laila bakt brød på stormkjøkkenet! Det har jeg ikke opplevd før og til dette hadde jeg kjøpt inn en flaske boblevann med smellkork på. En fantastisk frokost til en litt rufsete værtype, men hva gjør vel det når humøret er på topp og man har det bra? Sol og regn om hverandre og 17. mai gav oss ikke noe godt vær oppe i Langevann, men det hadde det ikke vært hjemme heller! 18. mai strålte opp med en god varm solstråle inn i lavvoen og denne dagen ble helt anneledes! Mygg og brune døgnfluer poppet opp av vannskorpen og gav oss fint fiske denne morgenen. Jentene lagde mat, som gode jenter bør gjøre Laila var-og for alt jeg vet ennå-er, på opplæring i dette livet til Tom, og går under nickname Dalter. En Dalter dilter etter oss andre og gjør stort sett det vi andre gjør, men vet ikke hvorfor. Jeg lar den saken ligge, for hun lager god mat og fordyper jeg nå dette, ender jeg opp med ennå en uvenn i min portifølge!

Bjørn-Martin dukket også opp etter å ha vært i Sandefjord 17. mai. Denne straks 14-åringen har jo vært i dette området siden han var 3mnd. så han kjenner jo til dette livet, men jeg merker at ting ikke er like spennende som før. Dette tar jeg som en utfordring og håper på å kunne legge til rette slik at han vil fortsette å reise på slike turer senere. Bålkos og hygge er jo noe de fleste liker og vi utfordret han til å være bålsjef, hvilket funket, selv om Tom og undertegnede også liker å “leke” med ilden. Vi fikk mange ørreter disse dagene og har storkost oss både med Abu-røkt ørret og stekt ørret, samt fantastiske gode middager som jentene serverte oss alle. Dette er noe jeg gjerne gjør igjen og jeg reiser gjerne på tur med Konemor, Wannebe-Bono, Dilteren og Lillegutt igjen……

Dugnadsarbeide gir lykke senere i sommer

Dugnadsarbeide gir lykke senere i sommer

Dugnadsarbeide gir lykke senere i sommer

Etter denne fantastiske starten gikk ferden videre innover mot Mykle og etter en stund viste Mykle seg, men i det samme dukket det opp en ny sak. Låst veibom!!! Hva er vel bedre enn å kjøre 64 km for å møte en stengt bom som det stå: Vinterstengt p.g.a teleskade. Ufattelig fortsettelse på denne morgenen som nå tar oss videre på en ny kjøretur lengere inn i Telemark og nye 55km inn til Kilebygda. Her inn hadde Tom vært som ung gutt og sa det skulle være bra fiske og et vakkert landskap. Noen elver og fjellskrenter måtte passeres før vi kunne sette oss ned å nyte naturen. Da vi reiste fra Sandefjord klokka 07:00 viste gradestokken kun 0,5 varmegrader og ved fler av vannene var det tegn til nattefrost så dette var kanskje noe i det tidligste laget, men men.

Da vi omsider kom frem, dro Laila opp fluestangen sin samt et flueskrin. Tja….hva ska´n si da? Ehhh…..vel, noen må hjelpe noen med å skaffe Laila noen skikkelige fluer! Det hun hadde var stort sett laksefluer og 2 våtfluer. Tom som en dyktig læremester i fluekasting bør nok også påta seg det fulle ansvar for opplæring av fluekasting-og fluebinding!

Rundt klokke 12-13 klekket det pluttselig døgnfluer sånn ca krok 14 og i dette nuet så startet det også en liten vakefest litt lengere utpå. Selvsagt så langt ut at det ikke var noen som helst håp å kunne kaste ditt ut, for det ville jo vært imot alle gyldene regler. Morro var det vertfall å se gode vak på døgnfluer, hvilket betyr at sesongen er igang i sørnorge også, jaja, jeg har hørt om en og annen historie fra Begna og Hovet alt, men det gjelds ikke

Årets første tur ut i skogen med tørrflue! Jaggu deiligt å kunne komme seg avgårde etter jobb når gradestokken viser 21 grader så tidlig på året. Ragnar og Tom skulle også komme, men var noe senere enn meg, så jeg fikk god tid til å se meg godt om. Da jeg kom opp var det mye liv ute på vannet! Det vaket og jeg fikk en smule stress over meg, helt til at jeg fant ut at det ikke var fisk, men frosk. Solen stekte godt og insektene var også våknet, men ennå er det for tidlig her oppe. Øyvannet ligger på 177 m.o.h så det er sikkert ikke lenge siden isen har gått her oppe. Da Tom og Ragnar kom opp hadde jeg sovnet i lyngen og våknet brått opp til Tinka som snuste meg i ansiktet.Det er en befrielse bare å være ute i naturen uten å måtte skulle et eller annet!

Mer fiske ble det og Tom gikk turen rundt Øyvannet på jakt etter å sette Ragnar og undertegnede ut av spill, men slik ble det heldigvis ikke til tross for noen vakende fisker på slutten. Heldigvis var det noe annet enn fisk å spise, for om ikke ville vi sikkert hatt sultet til døde…..

Da vi var forsynte og på vei tilbake, dukket Laila og datteren opp. De var på vei til oss! En lang biltur litt rundt om p.g.a litt trøbbel med navigeringen, gjorde sitt til at vi måtte ta en liten pause på vei ned, slik at jentene fikk hvile litt føre det var retur ned igjen. nestegang Laila….nestegang! !

En fin kveld med godt vær og lufting av #4´stangen

Våren har deffinitivt kommet, men ennå er det rimelig kaldt om morgenene men alikevel så er det blitt isfritt flere steder her i Sørnorge hvilket betyr at det var på tide å finne frem fluevest og fluene. Til min store forbauselse oppdaget jeg at jeg hadde litt i overkant mange bokser, så opprydding og sortering ble et must! Ennå ender jeg opp med for mange……

Kanskje det er noen der ute som har noe skikkelig fornuftige bokser som er dype nok for tørrfluer og små nok for fluevest??

Etter lønningspils i Drammen sammen med en fantastisk fin gjeng som var samlet, gikk turen ut sammen med Tom, Laila og Ragnar klokken 05:00 for å prøve seg på litt sjøørretfiske. Tjangsen for at dette kunne glippe var absolut mulig ettersom det er fort gjort å bli revet med når man har det hyggelig i lag med mennesker man stort sett kun ser i jobbsammenheng, men Tom hentet meg han som avtalt. Ragnar kom tuslende en time senere og morgenen var igang.

Da vi kom frem og satte oss ned, så vi noen fantastiske vak og masse fisk som gikk i vannskorpen og slesket i seg ett eller annet. Tom forsøkte seg med tangloppe mens jeg gikk med børstemark. Ragnar var førstemann som fikk ørreten opp av vannet og den +/-halvkilofisken valgte en poxyreke som var gjennomsiktig. Det var lav vann denne morgenen og det sto at det var høyvann rundt 11:30, hvilket stemte sånn nogenlunde for pluttselig var det skjedd. Frokostbål med sunn mat var også på plass. Vet ikke hva det er med Tom og disse Vossakorvene, men det er liksom blitt en ting sammen… Etter litt pisking etter frokosten hadde også Tom landet en halvkilos ørret og denne turen var det undertegnede som kom hjem slukøret etter å ikke ha fått noen matfisk. Laila hadde også fått en opplevelse, for da vi satt å så henne sveive inn, så vi en enorm plog komme i vannskorpen etter hennes sluk. Hadde henne sett dette selv og gjort et lite opphold, hadde henne garantert gått av med seieren denne turen! Tom har en plan om at vi skal prøve oss denne kvelden, så vi får se om det blir mer skriving før dere får lese dette innlegget

Vel, tur ut på kvelden ble det og da jeg kom ut til eftang hadde Tom fått guttemensen! Alt var feil og han truet med å reise til Lamøya! Tang og tare samt store steiner var problemet påsto han…..Vel, Laila og Tom så da ut til å nyte kvelds solen tross alt og humøret ble nok noe bedre da jeg hadde tatt 5 skritt ut i vannet hvor jeg endte opp med nok en badetur! Dem lo så dem skrek av latter da jeg fylte jakke og bukse med litt saltvann og av en eller annen grunn var det vel dette som ble det største denne kvelden. Et bål gjorde igjen susen og kan vel bare si at dette har vært en lang dag. Så i skrivende stund er klokken 01:00 på søndags natt, så da er det nok kvelden på meg her…..

Vi hadde bestemt oss for å ta påskedagene oppe på Vindfjell i enden av Langevann der Ole & Føbe har plassen sin. Været skiftet denne påsken og fredags morgen lavet det ned snø som ga et hint om hvilken måned vi tross alt skrev. Alikevel var vi der for å kose oss og nyte plassen og området. Påskemorgenen hadde mere glød og det var -6 grader ute, men det var også knall blå himmel. Båten til fam.Gustavsen ligger godt fast i isen kan man si! Etter at demningene i nordenden har blitt restaurert og tette, har vanstanden steget mer enn ved normal vannstand. Det var flere båter som hadde fått juling denne vinteren av isen, da vi beveget oss litt rundt i området, så det blir spennende å se hvordan det blir til sommeren når vannstanden har normalisert seg! Etter dårlig vær kommer det  bra vær, er det mange som påstår og det gjorde det også denne gangen.

Vi la ut på tur opp til Stubbekollen som ligger på 617 m.o.h og starter fra parkeringen på Viddaseter. Her oppe har jeg aldri vært før og det er jo mange år siden jeg første gang ble med Ole Petter hit opp for å lære å fiske med fluestang. Her var det utsikt til Gaustatoppen, Tryvannstårnet, Oslofjorden og Styggemann. Selvsagt var dette også en fantastisk plass som ga oss utsikt over alle vannene i området. Dette er et område hvor man finner gammelskog som både har skjegg på trærna og mye Tyri.

Tyri fungerer bra for bål ettersom dette er den vanlige formen av tre som blir brukt som råstoff til tjæreproduksjon og gamle furustubber blir samlet og brent i ei tjæremile. Derfor er dette en kjempeting å finne når man skal kose seg litt ekstra på kvelden med et bål.

Dette har vært en fin påske med mye kos og unger som har stortrivdes med både spill på telefoner, lek ute, luftgeværskyting og påske egg… og påskenøtter har dette året gitt meg en totalt ny betydning

Etter en runde med hoste, feber og antibiotika fant jeg veien ut til sjøluften igjen. Mens dem andre i huset snorket vilt og hemningsløst, bevegde jeg meg avgårde til Knattholmen mellom Sandefjord og Tønsberg sammen med fluestangen og han derre Nikon. Klokken var 06:45 da den første sjøørreten tok børstemarken og kroket seg godt. 52cm lang og 1,1 kg, noe som var en god matfisk. Det gikk ikke mange minuttene før jeg igjen hadde slag på fluen og denne var større, men den holdt ikke. Det er lenge siden jeg har følt at jeg har vært ute på riktig plass til riktig tid. Nå var solen også kommet opp på himmelen, hvilket varmet litt, for da jeg reiste ut var det kun -2 gr. men vindstille. Da jeg spiste matpakken som min frokost, så jeg flere fisker som vaket i vannskorpen etter et eller annet. Det var ikke vanskelig å gi slipp på brødskiva og slenge ut fluen i området der fiskene vaket. Med ett satt det en ny blank ørret på og nå var midagen reddet for familien. Skikkelig moro å kjenne litt drag i fluestangen og denne var noe mindre men dro desto bedre. 42cm og 637 gr og full av børstemark i magesekken. En og annen flyndre var også på plass og lagde krøll for meg! Flyndrens munn er ikke akkurat så stor, så det var et kunststykke å få ut fluen av munnen på disse flatfiskene. En fin morgen som ga meg en fin opptur etter noen dager i horisontal  rettningn…

Neste morgen gikk ferden ut til Lamøya sammen met Tom. Han visste om en bra plass og meningen var at han skulle sette bind for mine øyner slik at jeg ikke kunne se hvor vi kjørte. Dette glemte han, og flaks for meg Klokka var 05:15 da han hentet meg og vi fikk med oss soloppgangen også denne morgenen. Før solen rakk å vise seg på himmelen var det duket for en kjempeopplevelse! På kast nr.2 beit det på noe stort. Det var ganske så grunnt vann og det var krystallklart også, hvilket i utgangspunktet skulle tilsi at forholdene i tillegg til lavt vann, ikke var på vår side, men denne fisken satt! Gode tunge utras og noen skikkelige hopp overbeviste meg at jeg hadde fått på en fin fisk. Hva er nå en fin fisk egentlig? Vel, jeg er ikke akkurat bortsjemt med store sjøørret, så denne var for fin for meg  og ga meg en herlig kamp! Ferdig renset veide den 1535gr. så muligens 1,6-1,7kg, noe som for meg er stor fisk.

Etter bare noen minutter så vi flere fisker som vaket og gikk klar av vannskorpen. Tom var ikke sen om å kaste etter disse fiskene og landet en vel så fin fisk. Det er skjeldent at jeg ser fisk som hopper. Synes det var mer før, men idag var det bra aktivitet på morgenen noe som ga oss en bra følelse for at dette skulle bli dagen. Sjøørreten til Tom veide 735hg med god kondisjon. Tinka var også med, men denne turen gikk det bra med alle pinnene som lå langs vannet! Ellers pleier hun å være litt i overkant ivrig etter pinner, blåskjell, steiner mm. En fin tispe som stort sett er med på de turene Tom drar på, hvilket gjør henne til en god turveninne for Tom. Forutenom denne sjøørreten som Tom lett poserte med, fikk han totalt 5 sjøørret hvorav 2 ble med hjem som matfisk.

Etter de 2 første fiskene på land var det tid for en varm kaffe og litt kransekake. Det var ikke særlig varmt denne morgenen og termometeret viste -2 grader, så soloppgangen, kaffe og kransekake gjorde underet! Vakefesten og fiske fortsatte et parr timer til og det var nå Tom som hadde fisket på sin side. Jeg for min del hadde kun slag etter børstemarken og klarte ikke kroke flere fisker, men hva gjorde nå det? Jeg var fornøyd med fisk over kiloen!

                                                                             En herlig morgen med fint vær og fine opplevelser er kanskje avrundingen på sjøørretfiske for mitt vedkommende, for nå går ryktene om at fjellvannene er delevis isfrie. Kanskje tidling med tørflue, men tror ikke det er lenge igjen om varmen og finværet fortsetter.

Været skulle jo være bra og det var meldt lite vind, så det skulle liksom være opptimalt for litt sjøørretfiske og turen gikk til Vikerøya utenfor Tjølling. Da vi kom ut blåste det småjæ…. hvilket vi ikke var helt forberedt på så det ble noen kast uten å merke noe spesielt. Etter bilde å bedømme er det kanskje en grunn for at vi ikke fikk noen ørret, men vi endte nå hvertfall å reise avgårde igjen med kurs til Lillevik i Larviksfjorden.

Lillevik ligger nordvent, så her burde det være bra mendte vi! Ikke mer enn at vi hadde kommet ut, dreiet vinden og satte oss ut nok engang. Frokosten var vel det eneste man kan skryte av og Tom har nok engang lagt lista for hva man tar med på tur.

Ja han Tom er jo en villmarkens mann og er rett som det er på turer med noen hukjønn…og sin partylavvoo… Ragnar derimot hadde mer enn nok med sine ORDINÆRE grillpølser Ut på tur, aldri sur!