Tyrivannet

Å ha gode fiske-venner er ganske fint og det som er ennå hyggeligere er at de gode fiske-vennene inviterte meg med på en liten «ekspedisjon» til et vann som vi valgte å kalle «Tyrivannet». Her ble jeg fortalt at det ikke var mye fisk, men den fisken som huset vannet var stor, noe som gjorde turen ennå mer spennende!

Det er på en måte flaut å fortelle det, men tro at det er 2 år siden sist jeg fisket etter brunørret og det er takket være en viss ferie i Tyrkia i fjor, men nå fikk jeg da muligheten å bli med Ole Petter, Morten og Leif Erik på tur. Etter jeg fikk spørsmålet fra OP så har jeg virret rundt og hatt reisefeber fordi jeg gledet meg så mye og det meste var vel pakket ferdig ca 1 uke før vi reiste, for utenom tannbørste og øl! Etter en ganske så lang biltur var det å bruke kroppen og føttene for å komme seg videre inn og opp på fjellet der Tyrivannet lå. Et fantastisk fint vær med knallblå himmel og en steikende sol gjorde turen til en forholdsvis svett tur, men vet at denne kroppen har veldig godt av å svette litt 🙂 Vel fremme lå vannet som skulle huse store ørreter og forventningene var til å kjenne på da vi speidet ut på den blanke overflaten. vanntemperaturen som forteller mye var 16 grader, noe som ikke er for mye men som også forteller at sesongen snart er over for tørrfluefiske. Etter å ha sett litt vakemønster på fiskene, sanket tørre kvisten og stokker for bål på kvelden, forsøkte vi oss men det var ikke enkelt! Selv om det klekket veldig mange vårfluer, også den største av dem, så var ikke fiskene særlig interessert i det som padlet rundt utpå vannet. Den ene-etter-den andre Grandisen fikk pile i fred rundt utpå uten å bli tatt av de noe større ørretene, men plutselig så vi og hørte vi disse store fiskene som tok hardt for seg i vannskorpen. Det skulle gå flere timer og faktisk ganske nøyaktig én time over midnatt klarte OP å lure en av dem til å ta fluen i mørket! En vakker prikkete fisk som vi ble enig om at skulle gi OP frokosten noen timer senere, i stede for Egg&Bacon 🙂 Fisken veide like under 800gr og var i fin kondisjon og rød i kjøttet. Et godt eksemplar og vel fortjent etter flere timer med kasting på oss alle.

Denne helgen var det ikke meldt noe nedbør og vi droppet telt og dro kun med sovepose, Hammock og liggeunderlag, så ja, jeg ble herjet litt med da de så at jeg strekte opp Tarp´n i tro om at den kunne komme noe nedbør. Eneste som kunne plage på natten var mygg og det gjorde myggen også! Ikke på meg, men på dem andre. Leif Erik lå rett på bakken i sovepose mens vi andre dinglet i hengekøyene. jeg er veldig imponert av det å sove i hengekøye, for jeg sover veldig godt!

De som kjenner meg, vet at jeg ikke er personen som pleier å «dra meg» til 9-10 tiden, men i hengekøyen sover jeg godt og trives godt litt over bakken i to stropper. Ser jo veldig «Camping» ut men jaggu er det koselig åsså å være på tur.

Neste morgen ble det Egg&Bacon på oss andre mens OP hadde jo sverget til at han heller ville ha nystekt ørret enn grisemat og slik ble det. En fantastisk fin farge på fisken noe som gjør opplevelse ennå bedre og vertfall for å ta bilde. Neida, men det er jo noe med det å kunne spise selvfisket fisk selv om vi har blitt flinkere til å skjenke fiskene livet tilbake når fiskene nærmer seg kiloen. Denne var ikke kiloen men heller ikke langt unna og fluefiskeren selv hadde planlagt å sette fisken forsiktig tilbake om det ikke hadde vært for at fluekroken satt langt inne i munnen på ørreten å således ville blitt hardt skadet. Etter frokost og en sosial start, staket vi ut noen plasser vi ville sjekke av andre vann på kartet i området. Det var mye folk ute i fjellet denne fine helgen og de mest tøffe fargene av trenings klær til kjærestepar med-og-uten hunder vandret vilt rundt her oppe. Noen på let etter teltplass og andre for å finne gode fiskeplasser. Noen av vannene visste vi det var fisk i og andre var mer sånn tjaa…

Etter mange timer på fisketur rundt i området uten å ha klart å lure ørretene til å forsyne seg av våre imitasjoner, møttes vi ved et av knutepunktene på fjellet der det mysset av mennesker. En liten følelse av at man er i byen, noe som IKKE er bra! Hvordan dette Korona-året blir i Norsk natur, enten det er til fjells eller til havs, tror jeg blir en prøvelse for flere enn bare meg! Når man går timevis eller man finner en øde øy, dukker det nå opp alle type mennesker på de utroligste plassene.

Etter igjen å ha kommet tilbake til camp´n var det tid for litt pølsemat og Morten er ikke vanskelig å be om et aldri så lite pøslebål selv om undertegnede selv stekte pølsene sine i stekepanne, men skal ikke mange kvistene til for å få svidd av noen få oste-pølser.
Selv har jeg blitt så gammel at jeg forbeholder meg retten til å ta en «Powernap» etter pølsematen også og hva skal hindre meg? Null stress når man er i naturen ikke skal noe, og ja, igjen var det en veldig god opplevelse i hengekøyen noe jeg var ganske så sikker at skulle kødde til korsryggen skikkelig, men det var ingen problem.

Etter en liten høneblund på en times tid var det igjen tid for å forsøke å skjønne vakemønstret til fiskene, noe vi knapt klarte. Morten var overbevisende på at fiskene som var opp og sprutet så kraftig at vi forstå at dette var store fisker, svømte rundt å patruljerte etter ting som var noe ekstra. Dennekvelden ble det ikke noe mer fisk på oss, men med en fin sommerkveld ved et mystisk vann kan man jo bare drømme seg vekk og kose seg med venner som har samme interesse som seg selv og som forteller historier man ler av. Det er ikke noe mer som skal til for å ha en perfekt kveld!

Søndagen ble klokken 8:30 før Heincken fikk opp gluggene og det var fler som lurte på hva som skjer med meg? Sover godt i båten og sover nå godt i hengekøyen, så det er faktisk muligheter 🙂 Denne avreisedagen skulle Larsen tilbake til sitt utgangspunkt og vi andre 3 tilbake der vi kom fra. Vi fant et ukjent vann, vertfall for oss som lå langt pokker-i-voll vekk fra stiene i området og slik kan det også forbli! Ikke noe å skrive om, men når det er sagt så tikket det inn melding fra Leif Erik som avsluttet som han begynte med fisk i et av vannene han passerte.
Igjen gutta: Tusen takk for at dere dro meg med ut på tur og ga meg ferskvann isteden for saltvann denne helgen. Takk også for gode minner og god latter!

Om B. Heiko Heincken

Bjorn Heiko Heincken is my name, was born in '74 and raised in Sandefjord in Vestfold. I'm a father to Bjørn-Martin who is a '98 model. Married to Anne and lives with her 2 children Ruben and Emmeli. I am an Electrical Engineer Gr. L (electrician) and worked at Ditmar Enge AS since 1992 I started as an apprentice. Took Technical College in Horten within Elkraft in 2006, worked in Prysmian Group from 2007 to 2012 and is currently employed in Wavin. Otherwise, much of my free time goes to our boat, photo and fishing, which has become my 2 hobbies. Hope you find lots of interesting here on my pages. Good trip :)
Dette innlegget ble publisert i Fisketurer. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar