Så hva gjør man da, når trytene tar over matfatet der prikkefantene skulle vake?
Etter en masete og hektisk fredag, reiste jeg opp også denne helgen, men ga opp relativt raskt når det ble én ørret på 10cm og 6 tryter. Dagen etter hadde jeg bestemt meg for et annet lite skogsvann som ligger på ca 500m og kanskje det var noe kjøligere i dette, så med dagstursekk og fjellstøvler, satte jeg turen langs grusveien og hadde en finfin morgen mens skyene dekket til for solen. Det var greit, for det var 17 gr selv om det ikke var sol, men satset på at den varme appelsinen på himmelen skulle dukke frem og sette igang litt klekking.

Vel fremme med klart valg om hvilken side av vannet jeg skulle på og nettopp akkurat hvor jeg skulle, hadde jeg alt bestemt meg for, og vel fremme satte jeg meg ned å så utover på at det absolutt ikke skjedde en dritt! Ingenting!! Var det for varmt her også? Var det for tidlig på morgenen? Var klekkingene over her oppe? Ja, det ble flere kjente spørsmålstegn der jeg satt å blomstret i godt synlig oransje caps og kortbukse. Det må jo ha vært et skue for hyttefolket i enden av vannet å se en tulling fra by´n som satte seg ned og drakk kaffe akkurat der! Bak en svær busk og ved siden av en stor stein…for jeg tenkte at jeg skulle være mist mulig eksponert langs torvkanten der jeg hadde hørt det var andre som hadde fått store fisker, og med stor så snakker vi matfisk!

Etter noen gode 15 minutter, mente jeg å registrere noe i sidesynet og noe som virket som et sippevak. Jeg så ikke andre vak og klokka var kun 10 for formiddagen så det var jo tidlig, men hvorfor det ikke var mygg som klekte….vet jeg ikke og jeg kunne heller ikke se andre insekter, så jeg bestemte meg for å sette på en Superpuppan som er Lennart Bergqvist’s klassiker og som kanskje kan få en ørret til å tenke: woooow, en vårflue puppe på veien…

Vekk med kaffe og opp med blodtrykket, for igjen så jeg et vak som ikke var noe 100gr fisk, i samme bukt! Med alle kunstens regler, startet jeg å kaste 10m innenfra land og fikk flue-fortommen i området der det hadde vaket. PANG, og fisken tok etter 5 sekunder og så fort at jeg ikke rakk å reagere, men den satt! Jeg kjente raskt at dette var en fin fisk og fikk bra fart på seg i sin lunsjtid 🙂

For en start og var det slik dagen skulle bli, tenkte jeg!
Er jo en fantastisk moro opplevelse når man tar seg tid til å spotte etter vak, å få fiken til å ta da man tydeligvis hadde riktig flue på, vertfall var den på matfatet denne dagen. Fiksen ble pent satt ut igjen og tenkte at det ikke er lurt å ta opp fisk så tidlig på dagen, da jeg har angret på det tidligere, MEN etter den svømte tilbake så kom den motsatte følelsen: tenk om dette var den ene jeg fikk?

Klokka skulle bli litt mer før det plutselig begynte å vake midt utpå og det var stor fisk som vaket! En av vakene var igjen inne ved land og det var noen skikkelig «skvulp» av vak som var enkelt å registrere. Da jeg skulle fortelle en kompis om dette så sammenlignet jeg det med en 10L bøtte du snur på hodet under vannet og luftboblen plopper opp. De fiskene «der ute» ville jeg aldri ha nådd, men det var nå en av fiskene som var godt innenfor kastehold.
Flere fine ørret beit på og en av dem ble med hjem og en ble offer for et «tynningsfiske» og til revefór.

Da det igjen skvælvaket inne i bukten der jeg hadde etablert meg på stolsekken med oransje caps, var jeg igjen klar for et kast innenfra land. Jaggu tok den fluen men nå med en døgnflue-klekker på!
En vakker skapning skulle avslutte turen og veide 6hg og fin kondisjon på denne, som var full av larver og nymfer! Denne ble da selvsagt med tilbake på hytta for å gi en fullkommen opplevelse av kortreist mat.

Det ble 5 ørret i dette vannet og de største svømmer der ennå…..og de er oversize! 😉
En liten historie fra skogsvannet ikke langt unna…