Etter en bomturen i fjor 2024 der jeg var for tidlig ute, hvor snøen så vidt var forsvunnet og insektene ikke hadde fått kontakt med verden ennå, ble jeg enig meg Mr.Røed om å møte han oppe på plassen vi hadde hatt fine opplevelser tidligere, men som nå ikke blir kultivert mer for en tur der nysgjerrigheten skulle stimuleres.

Etter en skikkelig trynings på en to-hjuling der grad-3-avrivning av leddbånd i høyre skulder, var jeg ganske i tvil for denne sesongen når det kom til å fiske, for ikke bare skal armen fungere for fluefiske men også det å bære sekk inn på fjellet. Å løfte tungt får jeg ikke lov ennå i skrivende stund og det fungerer ikke heller etter 3 mnd, men en hel-halv-liter med iskald øl går😂
Søvnen gjennom natten er også en utfordring pga smerter, så dette ville være en test på hva jeg kunne forvente meg denne sesongen!
Vel fremme ved teltplass ble jeg møtt av et stort smil fra Morten som ønsket velkommen der han hadde rigget seg til med førsteklasses utsikt ikke et TV kan fremstille engang utover «Grønnfiskevann». Morten kunne fortelle om at han hadde fått en 600 gram tror jeg han sa, så her satte han fyr på følelsen av stangbøy!

Forventningene var egentlig store, men jeg forsto raskt at det var blitt vanskeligere å få fisk her oppe. Det er ikke fisk igjen her oppe, sa Morten! Selvsagt kan ikke det aksepteres, så med friskt mot etter å ha rigget seg til, så vandret vi avgårde og optimismen kom sakte med sikkert sigende og jeg kunne liksom ikke finne en spot raskt nok!
Vårfluer spant rundt på vannet og det danset døgnfluer over krattet, men det manglet noe…… hvor er fiskevakene?
Vel, første kveld ble fort en kveld som jeg burde hatt forstått og konkluderte vel at ordene fra den høyere fluefiskeren kanskje stemte, så returen oppover og tilbake til teltplass var ikke helt slik jeg hadde håpet på, men etter en finfin kveld ved bålplassen med mye hyggelig prat om kommende tur til Finnmark, ble det også denne kveld tid for å prøve ut et nytt telt og ikke minst det å sove på liggeunderlag med en skulder som er øm og vond, men som fungerte sånn passe for fluekasting.
Teltet jeg har anskaffet meg etter noen forskjellige tester er Hilleberg Rogen 2, som for mitt bruk vil være fint med nok plass inne og utenfor, hvor muligheten for å åpne begge sider for nærmest panoramautsikt var fint, også med tanke på lufting da det fort blir varmt i telt!
Men, med sovemedisin fra fastlege gikk det sånn passe greit og etter en god frokost var det igjen tid for å utforske andre velkjente vann.

Da vi kom frem til vannet som kroket seg litt rundt, så vi flere vak midt utpå og hadde en positiv følelse for dette, men kort fortalt så er da dette vannet som tidligere huset opplevelsesrike fisker nå et vann der grunneierlaget dumpet ut fisk i. De fiskene vi så var små og dem vi fikk var mindre. Samme lengde og tydeligvis støpt i samme form, så ja, fint med settefisk, men hvorfor sette alt man kjøper i ett vann… Anyway, vi så vak og kunne kaste på vakene, men det var ikke det samme og etter en godt runde satte vi igjen støvle tuppene i retning teltplassen der vi konkluderte i enighet om at det er fisketomt og at grunneiere bør få litt info om status, noe vi allerede vet at en av gutta har tatt tak i. Selvsagt snakker vi dugnads ond!
Etter en superkort runde med regnvær, sirka 20 sekunder hvor alt måtte blitt vått om man ikke dro det inn i teltet, var det igjen en tur til velkjente «Sier-vertfall-ikke» der historien om gutta som satt i lang tid å bare ventet på kilo´s fisk som vaket seg rundt og som til slutt tok fluene som overhode ikke var insekt, men som ga dem fantastiske opplevelser, lever….eller levde!

Etter en sikker navigering over myrer, gjennom kratt med solen som kompass og et godt minne, fant vi fiskevannet som hverken har fiskekort eller noen kjenner til, og igjen steg gleden og spenningen for hva vi kunne se og oppleve, og her var det ingen tegn til fiskestier eller at noen hadde vært på sikkert 20 år. Her ble det en liten flashback tilbake til Russlands Kola der vi havnet i en 2 meters høy bush, for å komme seg ned til vannet der JEG ville, var nettopp gjennom et vierkratt som lignet veldig. Selvsagt stekte solen, så jeg er ganske sikker på at jeg forbrant vaffal 100-tusen-kilokalorier🤣

Etter å ha svettet seg rundt dette lille vannet så endte vi opp på toppen der vinden kjølet oss litt ned og konklusjonen var….fisketomt! Været denne dagen var litt av/på og vi så et stadig mørkere skylag komme rett mot oss, men som en god venn engang sa: DET ER BEGRENSET HVOR MYE VANN DET KAN VÆRE I DE SKYENE!
Flaks som vi har noen ganger(andre ikke) så var det også når 3,6 regndrypp og vi kunne fortsette vie noen nye fine vann tilbake til camp hvor vi når måtte lete etter litt bål-materiale for å kunne lage kaffe og koke vann for å overleve også dette kvelden. Nye fiskehistorier og flere gnisthull i mikrofleece buksa var vel avslutningen på denne fine kvelden!
Ettersom vi kunne konkludere alt det negative, ble vi vel enig om å avslutte på en positiv måte med frokost, en rolig formiddag ogen retur mot sydligere strøk, men igjen, så er det turen i sin helhet som er minnet i skrivende stund som nå er allerede er 30 dager gammel.
Håper at dette området blir kultivert igjen, og at fiskekort salget fortsetter slik at hyttefolk, fiskeglade mennesker og gamle romlinger kan fortelle historier også i fremtiden.

Takk for turen Morten og vipps så snakker vi Samespråk og joiker på den absolutte nordlige halvdel av Kongerike Noreg….