Årets tur til Ruskeskrittet var en etterlengtet tur og vi alle gledet seg til at dagen var kommet der vi skulle møtes igjen, oppe på Vestlandets rennene elver. Det tok ikke lange tiden føre vi alle 4 var kledd opp i «bunadene» fra topp-til-tå å klare for 7 dager med fluefiske

Forventninger er spennende og man har jo alltid store forhåpninger for hvordan det skal bli med tanken på hva man har opplevd tidligere i Ruskeskrittet. Været har jo selvsagt mye påvirkning, sammen men med vannstand i en elv som reguleres og som alle andre elver i dag påvirkes av effektkjøring av kraftstasjonene. Effektkjøring er begrepet vi bruker når produksjonen fra et kraftverk med vannmagasin endres innenfor et kort
tidsintervall
En annen ting er hva grunneierens kunnskap til kultivering av vannene, være seg f.eks salg av aktivt garnfiske for kommersielt salg. Det er mange ting i dagens moderne samfunn som skal treffe for at det blir bra å dyrke vår egen natur.
Været får man ikke gjort så mye med, og disse dagene var det kanskje Njord fra Norrøn mytelogi som dengang var guden som hersket over vinden, som skulle sette fluekastingen på prøve for de fleste av oss! Det blåste og blåste noe så vanvittig at til tider kunne virke som vi sto ute i en av fjordene og fisket etter sjøørret vinterstid, med sol, regn og og vindkast opp mot 20m/s…..

Line som også hadde blitt med sin far opp i år igjen, hadde kun få dager på «å gjøre det», og utfordringene lot seg ikke vente ettersom vi andre var borti fisk men også så de ufattelige bitte små vakene, der fluene bare sugen ned under vannskorpen, og vi alle vet hvor frustrerende det er å se og høre om hvordan fiskene bare tar-og tar og hvordan det vaker der og her….. selv ble jeg spænket med Purreløk et år da jeg gikk i tre dager uten et eneste slag på fluene, så det var forståelse av alle når frustrasjonen av å ikke se vakene var et faktum. Så siste dagene Line fikk være i Skrittet, løsnet dette! Line har selv satt fler av oss på plass med noen fine prikkefanter, da vi ikke fikk noe, så tirsdagen løsnet det også for henne med flere fine fisker!

Like frustrerende er det jo også å måtte reise fra Skrittet når man et par timer senere får beskjed via snap at fiskene nå tar og vi får fisker alle tre som er igjen…sorry Line, but that´s the way it goes, men vet du har «snublet beina» av oss tidligere år 👊🏻 Grattis med fin avrunding av dagene dine!

Morten, Line sin far, var den første av oss denne onsdagen som endelig fikk en fin matfisk på tørt, og blid og fornøyd hovet han fisken som var i underkant av kiloen👏🏻
Det er som et lass som faller av skuldrene av frustrasjon når man etter fler dager med kraftig slagvind og lite gunstige forhold endelig smeller! Man kaster og kaster på flere fisker som vaker og man blindfisker som man skulle fisket etter sjøørret uten av noe skjer, og da er det en fantastisk fin og deilig følelse når det endelig er fast fisk på stangen! Gratulerer med vakker fisk Morten🐳

Selv var jeg også heldig i en av de blanke rennene der det nå fløt mye Aurivilli nedover og kunne spotte en vakker fisk som var oppe med gjevne mellomrom. For mitt vedkommende blir jeg skikkelig stresset og tankene flyr i de få sekundene det tar før fluen legges ut ovenfor der fisken vaker, OM det er knute, om spissen er knytt godt nok i fluen, om jeg kaster langt nok eller om jeg i det heletatt nå har riktig flue med riktig krokstørrelse…….herregud å mange ting pluss alt annet!
Etter å ha lagt Aurivillien ut der jeg tror det er riktig, gikk det 3 flyt over fisken før den tok suuuuuperforsiktig og bare et lite «BLIPP» var alt som var synelig da fluen forsvant under filmen. FAST FISK Heiko….JA, DEN SITTER…. for en følelse av å gjøre det riktig. Å kjøre en fisk på 39 cm på en klasse 3 stang er en opplevelse og når dette er årets tur, så er gleden enorm etter å ha fått noen hint fra en av sjefene der oppe.
Etter å ha sett på bildet, skjønner jeg jo at jeg ikke er helt med da, for jeg ba Morten om ta et bilde og jeg klarer jo ikke se i kamera eller å smile av lykke😅
Noen der oppe får jo slike nesten hver dag, men for en straks 50-år-gammel gutt fra Fjor´n, er dette øyeblikket!

Torsdagen var dagen som det skulle virkelig blåse og regne! Regn er jo ikke. så gæli for en ørretfisker da insekter ofte klekker i regnvær, men vind derimot, er jo værre!
Det ble en lang og rolig morgen og undertegnede sov helt til kl 09:30, og i kjent stil er jo dette en totalt feil tid å våkne på! Da har jeg forsovet meg…..hva har alt skjedd de 2-3 timene jeg har sovet? Ikke en dritt! Vel, noen har hørt jeg snorket som en okse, men det stemmer jo ikke, for jeg snorker heller ikke!
Etter en god frokost bestemte vi oss for å reise til elva like godt som å sitte å glo på hverandre selv om været ikke var på vår side denne dagen. Oppover i elven var det ikke bedre, for ECO som er kraftselskapet kjører jo alt dem kan for både å sikre evt for styrtregn og flom, men selvsagt også fordi det er Riksdaler i kassa. De loka her borte i Vest forteller om at denne såkalte effektkjøringen en av dagene, hadde kjørt elven lav-og flomhøy hele 13 ganger i løpet av en dag. Ikke rart det er dårlig fiske i elvene i Norge….
Selv med så kraftig vind, klekket det døgnfluer, og det klekket MYE! I store samlede flak kom dem nedover og Ragnar mendte det var lenge siden det har vært så store Aurivilli klekkinger som denne dagen, noe som er veldig positivt å se ettersom det for noen år siden omtrent ikke var vann i elven og ECO sa at: Jo da, det går 5 kubikk, hvilket ikke er noe! Da ble det ikke noe insekter, men i denne vinden klekket det og jeg fikk brått øye på noen sippvak i en av riflene øverst i oset og vadet meg rolig oppover i håp om ikke å skremme de få fiskene som nå var synlige.

Etter å ha lagt ut fluen noen meter over fisken som vaket, tok den og igjen satt tilslaget i vinden selv om kunststykket er å følge med på buktene på fluelinene som ofte går mye raskere enn selve fluen og spissen. Noen sekunder senere vaket nok en fisk like nedenfor og igjen var det valgene om vinkel, lengde, vindretning og klare å legge fluen akkurat der den må flyte for at fisken skal velge tørrfluen isteden for de absolutt perfekte døgnfluene som danset seg nedover i strømmene. Etter tredje kastet tok den fluen og jeg tenkte mitt mens Morten satt oppe i en fjellskrent under noen store grantrær, for å speide etter vakende fisk og Ragnar hadde sitt «Sjøørretfiske» lengre ute. Nok en vakker matfisk ble offer for en grotesk opplevelse av en barbarisk person som valte å avslutte dette livet for sitt eget ego🫣

Ragnar da, tenker kanskje flere? Hva skjer med han som spotter fisk som ingen andre og som alltid vinner kampen om antall fisker? Tja….som en dust engang sa: Nå er vanlige folks tur! Møkka setning fra en politiker jeg absolutt ikke liker.
Ja, det var ille med Jørgensen, som bannet og svartet mer enn før. Ikke visste jeg at han kunne alle de skumle setningene, og det på rams, men jo, det kunne han! I kraftig motvind sto han ute i oset og kastet som en mester og dundret flytesnøret ut bakover. En svært frustrert Ragnar kom omsider oppover, øverst i oset for å ta en pustepause etter «Torden og Lynnedslag» der ute i kulingen. Det ble med de to fiskene denne dagen, men utover kvelden stilned det noe og vi fisket oss utover torsdags kvelden, til at det ble for mørkt og kaldt.
Fredagen denne uken ble vår siste fiskedag for denne turen til Ruskeskrittelven, og spente på hvordan vår siste mulighet for å komme over de magiske grammene og får å få fiskene over kiloene, var nesten utholdene med ønske om at vi skulle få en fin dag uten for mye vind eller for mye regnvær.
Med en fin morgen inne i hytten og bjørketrær som ikke vaiet fra side til side som noen sydenpalmer, lå også fjorden blank når vi skimtet denne fra hytta, og det virket som at det sålangt kunne bli en bra dag.
Vi kom oss ut tidlig i frykt for at også denne dagen kune blåse vekk, og forholdene var superbra! Det klekket døgnfluer i hopetall, ja så mye som jeg aldri har sett før og de var overalt da det faktisk var mer eller mindre vindstille, og det vaket fisker mange steder, men de vaket ikke spesielt steady og mye tydet på at det nok var uante mengder med nymfer like under vannskorpen. Noen engang skulle det bli forskjell på «mann og mus» denne dagen, og vi hadde ikke mer kommet i elven, så så jeg vakende fisk som sto over noen mørke grusrygger og var oppe fra tid til annen. Morten kom også oppover og ville dele herligheten mens Ragnar spottet noen gode vak nederst i oset.

Jeg fikk lagt ut fluen ovenfor på grusryggen og det tok kun sekunder før ´det var fast fisk som så ut å være 5-6hg som gjorde flere luftige sprell og jeg følte meg heldig som fikk dette til så raskt, men som historier er, så varte heller ikke denne gleden lenge, for det gikk 30 sekunder så spyttet den fluen ut og lever vel livet sitt videre lykkelig😂
Morten som sto 20 meter ovenfor hadde også sett fisk som var oppe, men Morten med sine ferdigheter gjorde jobben komplett og kroket fisken riktig og igjen var det morten som satte oss unggutta på plass med en vakker fisk.
Utover dagen ble fisken bare helt SUPERSÆR og det kunne virke som at man måtte plassere fluen inni munnen på ørreten for at den skulle velge akkurat fluen man la ut etter alle kunstens regler. En gammel klok man sa engang: Frustrasjonsfiske, det er dét det er nå!
Ikke fa.. å klare å få fisken til å ta selv om fluene fløt rett over hodene på fiskene, og det ble virkelig byttet fluer, mange fluer, men det til liten nytte!
Da klokka var fem på ettermiddagen ble vi enig om å ta en pause fra det som nå var umulig, for å få i seg litt mat og en god pause før det var siste innspurt med kveldsfiske i håp om kanskje vi også skulle få en kveld med blikkstille og myggvaking.

Så etter litt lett blanding av rester fra dagene, var det igjen ut fra hytta, tilbake men denne gang langt ut i fjorden der det måtte være en saftig suppe av døgnfluer etter dagenes klekkinger, og med godt mot vadet vi oss ut langs rennene der det før sto mye fin stor fisk som sjeldent var mindre enn 8-9 gh men ofte stor fisk fra kiloen og oppover. Slik ble det ikke, og det er blitt stor endring i dette vassdraget, og dette stemmer også med tidspunktet da grunneier av vannet åpnet for drift av fiske med garn, der fisken selges til hotel og hytter, og som er den størrelsen fisk som skal settes tilbake som er 40cm og oppover. Jeg påstår at å drive kultivering er veldig viktig av vannene i Norge, men at man tar ut størrelse 40 cm og oppover for kommersielt salg, ødelegger vassdragets eget øko-system der det er den store fisken som er den viktigste predatoren som spiser mindre yngel og som også er den som er grunnlaget for gyting av kommende generasjoner i elven. Ja til tynningsfiske og kultivering, men nei til aktivt garnfiske som ødelegger stabiliteten i årsklassene!
Huff, det var nok frustrasjon over noe som kanskje endres før det ødlegges for lang tid…
Uansett fisk eller ikke, så var denne uken noe jeg hadde ventet på i mange månder og detvar en fin uke med mange fine samtaler, sosialt, hyggelig og flotte mennesker man ikke ser hver dag, uke eller måned så jeg er fornøyd med årets tur og takk til Line Stormo, Morten Stormo og Ragnar Jørgensen for turen!

Vi ender vel i samme lag neste år også, med flere skrøner, flere røverhistorier og til nok en sosial tur i Ruskeskrittet

Joá, jeg har byttet ut Nikon og objektivene med ei drone 😇

Fortsatt god sommer…..og Skitt Fiske 🎣