Nok et år siden sist og må si dette året gikk fort og for en rotete start på 2025…
Ettersom arm og skulder fungerer litt og kiropraktor sier at jeg kan gjøre hva jeg vil bare det ikke gjør vondt, ble det også i år tur til den vestlige delen av nord, nemlig til Ruskeskrittet og dette året ble et rolig år på mange måter, selv om det blåste så det sprutet hvitt i dette Skrittet😂

Like etter ankomst til en mellomlanding på ei kæmpinghytte, kom også skap-trønderen fra Lærdal og vi kunne dele ut klemmer og ta en skål sammen for en god tradisjon og en årlig tur som er fast i uke 27 😊
Det tok ikke lange tiden før «bunaden» var på og vi satte snuten rett i elven der vi traff Ole Petter som hadde ligget i lavvo en ukes tid og bod mer eller mindre i elven. Han fortalte om vakende ørret og fiskemåltid, så håpet steg ganske raskt denne første fredags kveld.

Dagen etter startet ganske bra og været var fint, men vi visste at søndag ville det blåse kraftig og utover denne lørdagen kom det noen vindkuler som ikke ga noe optimalt tørrfluefiske, Insektene som eventuell klekket fløy direkte ned i Storælvi og videre til varmere strøk! Utover dagen ble det værre, så jeg endte opp med å prøve meg med en Copper John, noe som smalt raskt.
Senere på ettermiddagen var det Ragnar sin tur og i STIV KULING var han på vei til å sveive inn da det banket på en kamerat på klasse 3 stangen han hadde anskaffet seg som «kun» var 10´8 fot lang. Han ble stående med denne en liten stund der det blåste så kraftig at det «røyk» fra bølgetoppene mens fisken rocka stangen skikkelig, og til slutt med litt inn-og-ut fikk han hovet fisken som veide 1 kg og fikk livet tilbake som belønning for en fin kamp, og kan trygt anbefale HARDY Ultralite LL 10,8´#3 som fint kjører fisk på mer enn man klarer å spise om om så…

Morten og Line kom også opp en rask tur, men måtte «hive inn håndkle» etter kun 2 netter da deres hun var blitt syk og det således ikke var forsvarlig å være langt vekk fra en dyrlege, så fra onsdag var den yngre Jørgensen og undertegnede alene på hytta resten av uken, noe som også var OK, men ikke det samme som når det er «litt» Rock´n Roll

En av dagene da vi alle var ved samme plass i elven, ble det en voldsom klekking av noe….noe som var grisesmått og som var ei lita døgnflue som var #18-20. Det vaka og vaka og fortsatte å vake, men våre fluer skei over fiskene uten. at det så mye som litt var interesse. Morten, Line. Ragnar og jeg var tjangseløse og her var det ikke snakk om erfaring, men rett å slett å treffe den fisken som på en eller annen mulighet gjorde en feil, og det skjedde jo ikke!

Det var en frustrerende ettermiddag da det gikk på akkord med all sunn fornuft.
lurer forresten på hva han ene i elva tenkte da han svarte «Ja, det er klart du kan fiske på den fiske», og denne sto å vaka 50m ovenfor en random kar som kastet og kastet og ikke fikk den til å ta flue, så gikk Ragnar ut og sveipet 2 kast over vaket og PANG kræsj….. 🤣 Jeg kjenner til følelsen og vet hva jeg ville ment om det!!
Men, så er det jo slik at: Den som gir seg, er en dritt, og akkurat det skjedde sånn ca 6 timer senere der jeg startet dagen med å luske meg rundt i graset på motsatt side og ligge bak ei bjørk for å kaste på en pen fisk som sto under godt beskyttet å vaket konstant. Ikke faan å få den til å ta, og da jeg i tillegg plasserte hele fordømte fortom og spiss opp i en av grenene, ble det komplett og hele driten røyk! Da jeg omsider fikk på nytt og skulle til å legge ut, så kroket jeg hele fordømte gress åkeren bak meg! Temperaturen steg og jeg røsket i snøret, men det satt jo, så da brant jeg lillefingeren skikkelig i fluelina noe som avsluttet denne fisken føre lunsj, som selvsagt fortsatte å vake steady ….. men som sagt, den som gir seg er en dritt og det skulle ta 6 timer før jeg klarte å lure denne vakre skapningen som fikk livet tilbake som takk for en real god oppvisning i å irritere oss fluefiskere!

Senere fikk vi øye på en skikkelig kubbe som var oppe med nebbet og beitet på hva det nå enn var, og det eneste vi så var en stor kjeft som var oppe over vann og slukte fluene og ned igjen. Denne fikk vi aldri til å ta, men for et syn å se fisk på flere kilo som er oppe med snuta, rett å slett et skue!
Noe av det samme skjedde noen dager senere også der en fisk sto på en fast plass en hel dag lengre nede i elven hvor det var håpløs strøm og imitasjonene bare rant over fiskene uten at fiskene engang var interessert men da vi sent på kveld skulle hjemover igjen, sa jeg til Ragnar at jeg måtte prøve, og la ut fluen, og kunne jo ikke se flua og spør om han andre ser flua…..»Den striper jo faan rett over hodet på fiske», sier Ragnar, og PANG, så tok den lille kødden 🙂 Jaggu tok den, men hva den tok den som….men en vakker 320mm fisk som ga en fin avslutning på en ganske så vanskelig uke når det gjelder å finne riktig flue, treffe klokkerent og ha en solid dose med flaks.

Neste år må bli bedre og håper man klarer å samle samtlige igjen for en god gammel Ruskeskritt tur
Anyway lengde på besøk og årsak, så takk Trond, Morten, Line og Ragnar for årets møte i Skrittet 👍🏻