Jeg hadde pakket sekken for 2 overnattinger i telt og med 22 kg satte jeg turen oppover fjellet i fint sommervær. Shorts og kortermet ulltrøye var akkurat passe men var litt skeptisk med tanke på flekkflue, knott og mygg, men det gikk uten noen plager, faktisk ingenting på veien oppover, hvilket var ufattelig behagelig!
Vel fremme ville jeg se meg etter en ny teltplass som jeg fant og ble liggende i samme område, på motsatt side av hvor jeg har teltet før. Men ting var urovekkende stille på vannene, men jeg tenkte at det sikker er for tidlig på kvelden. Etter å ha satt opp telt og rigget meg til, valgte jeg å gå tilbake litt for å følge litt med på Badenaken….men etter 40 minutter så innså jeg at det ikke kom til å skje noe og luntet videre ned til Barnehagen der det alltid pleier å vake fisk. Noen fisker holdt på med noe i overflaten, men heller ikke her var det akkurat som det hadde vært før. På runde-returen mot teltplassen var jeg innom Øvre og Grønnfiskevannet, men absolutt ikke så mye som er vak å se…..hva skjedde?
Var det over her også allerede? Var det fisketomt? Med en litt fortvilet opplevelse gikk jeg siste biten opp og lagde meg en god, etterlengtet RealTurmat med Biff 😍 til en aldri så liten skvett med V.S.O.P. og nøyt den fantastiske utsikten utover det blikkstille Grønnfiskevannet som det over-hode ikke skjedde noe på, foruten om noen ender da som freset frem-og-tilbake, og etter en velfortjent middag, satte jeg fjellstøvlene i retning av Gamp og Rundevann, vel overbevisst at Rundevann skulle levere! På turen nedover stusset jeg igjen på dette med insekter for nå var klokka 20 på kvelden og det burde være mygg eller knott, hvilket det ikke var, og riktignok nede ved vannene der det burde vaket, kunne man fint speile seg eller snu bilder på hode og undre seg over hva som er speilbilde og orginalen, altså ikke så mye som et insekt eller vak her heller, og det var i dette nuet at konklusjonen ble sagt: Det er faan for tidlig Heiko!
Klokka var nå rundt 22, så det ble en slukøret «no-fish-Heincken» som vandret tilbake til camp og ble sittende å fundere over valget Leif Erik hadde gjort, med å reise til……en annen plass.Var det bedre der, burde jeg pakke å reise ditt? Burde jeg reise sørover? Var dette det liksom? En venn av meg som fikk snap av meg med den lille flasken, kommenterte at det var godt jeg hadde meg en venn, og denne vennen slukket litt av sorgen i en fantastisk solnedgang over fjellryggen. Noe betalt fikk jeg jo når man tenker naturopplevelsen, og den er jo selvsagt en stor del av turene, men hadde jo vært fint med litt fiskemat også!
Etter et fantastisk skue med fin solnedgang var det tid for sovepose og en god natt søvn, men kunne man tenke seg da….jeg tørr å påstå at dette var 1 av topp 10 værste underlaget jeg har hatt. det tok lang tid før jeg fant meg tilrette med riktig plassering av underlaget i forhold til bakken under teltet og jeg våknet mange ganger av at jeg hadde vondt, så da klokka var 5:15 var nattens skjønnhets søvn unnagjort og nå var det en slags skriking/brøling på utsiden av teltet….og da jeg åpnet teltåpningen fikk jeg se to svære sangsvaner som på hver sin side av vannet «skrek» til hverandre. Svaner har jeg aldri sett her oppe på 780m.o.h. så noe nytt har det blitt😂
Etter en superrask frokost, bestående av BigCat sjokolade, sælet jeg på og tenkte å sjekke litt om det virkelig var slik at det var for tidlig, og etter 2 timer var det bestemt at denne turen var over sånn fiskemessig! Null mygg, døgnfluer, vårfluer på vannene og heller ikke ett eneste vak på morgenen! For en bommert.
Vel, det kan jo ikke klaffe alltid, men om det er 1 uke eller 3 uker for tidlig, er jeg ganske sikker på at det er for tidlig, og mine tanker går til Leif Erik som kanskje valgte riktig, noe jeg sikkert får vite med stor sikkerhet…i for av et bilde eller to😊








