Snart ett år er gått siden jeg var i denne elven sist og endelig var tiden her for at vi skulle samles til eventyrlig fiske i en elv som huser fantastiske ørreter! Ragnar, Carlos, Trond, Leif Erik og jeg møttes etter 9 timers kjøring fra fjorden. Her oppe i vest hadde knapt nok bjørken sprettet og det var ganske kjølig i luften. Det gikk ikke mange minuttene før vi var iført vadere og var klar for elven. Ole Petter møtte vi også her, for han hadde ligget i lavvo i noen dager alt og kunne fortelle om en temperatur på vannet som varierte fra 12-8 grader. Han hadde fått noen fisker, men ingen som utpreget seg spesielt sa han. Tidligere uken før, hadde det ikke vært spesielt med døgnfluer, men Jon Birger mente at vi hadde flaks og at det var gått fisk på elven. Trond som kom fra Lærdal dukket opp på lørdags formiddag og var nok engang klar for å forsøke å knekke kilo-grensen som han så mange år hadde forsøkt på. Dette skulle være hans tur! Ja min også, for det var duket for et fiske som ga oss mye fin fisk rundt kiloen og over. Trond startet kalaset med første fisk på 1 kilo blank, for da jeg dukket opp der Trond hadde fisket, så jeg et ansikt som forklarte alt! Trond var kjempelykkelig over å ha klart målet sitt første dagen. I 13 år har han fisket rundt og det var nå det umulige skulle knekkes og jeg må si at jeg unnet han det, selv om jeg var litt misunnelig 🙂 Litt usikker på hvilken dag det var, så var det min tur! Jeg fikk noen tips fra en meget lokalkjent kar om en fin fisk som vaket ganske fast. Jeg brukte ikke mange minuttene på å oppsøke plassen og nøkkelen ble nå å finne hva denne kameraten vaket på. Jeg forsøkte mye av masse, ja til og med pharachute maur, men det var vanskelig å få den til å i det hele tatt snuse på fluene jeg serverte. Da jeg til slutt satte på en spent spinner som jeg fikk av denne kloke herren og presenterte denne like ovenfor der ørreten akkurat hadde vaket, hadde jeg ikke mer enn akkurat sagt: <<Der skulle den ha tatt>> så tok den fluen! Jeg kjente det bruste nedover ryggen og i kroppen, for jeg forsto at dette var fisken som for meg ville sette min personlige rekord på brunørret i Norge. Med noen herlige utras og noen fine hopp, skalv jeg i hele meg der jeg sto og håpet på at både fortom og knuter ville holde. Det gjorde det, og med fisken trygt hovet veide denne fantastiske opplevelsen 1,4 kg noe som gjorde meg ufattelig glad! Etter at Leif Erik hadde foreviget dette på kamera valgte jeg med respekt for denne kloke herren som hadde gitt meg muligheten for dette, å sette fisken pent tilbake i elven. Min største ørret tatt i Norge lever ennå og forhåpentligvis kanskje har jeg mulighet å treffe den en annen gang. Egentlig så er det en god følelse å gi livet tilbake ettersom den ikke ble skadet i munnen. Jeg følte at dagen og turen var reddet for meg nå og jeg kunne slappe av resten av dagen med en velfortjent sigar og en liten Whisky.
Jon Birger hadde også spottet en vakende gullpinne som tok tørt, og med nøyaktighet hadde også han hovet en fisk rundt 7-8 hg. Noe senere vaket det igjen og dennegang var det Leif Erik som hadde sett vaket og som hadde lagt kortet riktig! Etter 4 minutter hadde han landet en vakker 7 hg´s ørret og vi følte virkelig at dette var noe vi hadde fortjent! For en fantastisk start på 10 dager med ørretfiske 🙂 Været var ikke helt på vår side denne turen, for det var kaldt i vannet og blåste mye. Vi målte også 8 grader i elven og fisken var ikke helt med på å vake etter døgnfluene som satt på vannfilmen, men tok heller nymfene som steg opp fra bunnen mot vannskorpen, noe som var frustrerende ettersom vi så «vakene» men som kun var ryggfinner og bølger etter fisken som var opptatt av andre ting enn det vi serverte den. Nymfer, klekkere, pharachute, mygg, myggklekker, maur…alt forsøkte vi uten å lykkes. Innimellom hendte det jo at det fisken tok dun´s og da gjaldt det å være klar. Vi hadde mange fine opplevelser disse 10 dagene og plutselig fikk vi til sendt en MMS fra Carlos der det var avbildet en vekt som viste 1,5 kg. Dette var virkelig noe vi unnet han ettersom det virket som han hadde fått sin tørke noen dager.

Men like etter dukket neste bilde opp som viste oss svaret på 1,5 kg, nemlig 2 ørret som tilsammen veide 1,5 kg. Litt av en luring mente Ragnar!

Han godeste Trond som hadde satt sin rekord var ikke ferdig med festen ennå, for et døgn senere var han nok engang på toppen av listen over storfisk. Dennegangen og på samme plass mener jeg, hadde han banket på en større på 1,250kg. og 50cm. lang!  Mannen som hadde gått i så mange år uten å vippe over kiloen, hadde nå gjort denne turen til årets tur. <<Nå drar jeg på butikken og kjøper 30 halvlitere med Nordlandspils>> sa han og smilte. Ragnar som har vært her i 100 år(les noen-å-tjue) hadde vi nå taket på, hvilket betydde at  han ikke ennå hadde banket oss i størst fisk, men han fisker bra denne voksne mannen. Han spotter fisk som så vidt avslører seg og han presenterer også fluene på en riktig måte som gir uttelling! Her poserer han hemningsløs med én av de to på 1,1 kilo og glir vel inn i boka om dem som ikke medregnes i tellingen av antall fisk…hehe! Torsdags morgen bestemte jeg meg for å forsøke morgenfiske, noe jeg har hatt flaks med før. Jeg forlot sengen litt sånn i «småørsken» og satt ved elvekanten å spottet etter vakende fisk klokken 08:30. Jeg tror jeg var først i elven denne dagen og etter noen minutter hørte jeg dette berømte «soooukket» som gir meg følelsen av at dette er en stor ørret. Jeg legger ut klekkeren der jeg mener å ha sett ringene og med ett blir fluen tatt og et kraftig utras over kulpen ender med at fluen spyttes ut i det fisken tar av og er 50 cm over vannskorpen. «WOW» tenkte jeg…og hadde den følelsen at det å forlate dem andre til fordel å oppleve dette, var helt riktig! Etter 15 minutter var det nok en fisk oppe og snappet til seg en døgnflue og nok engang klarte jeg å lure den vakende fisken og dagen var liksom igang. 600 gram og en k-faktor på 1,33 som forteller at fisken er feit og i meget god kondisjon. En drøy halvtime senere vaket det ennå en fisk og atter engang var det valget om at så tidlig på morgenen, var det døgnflueklekker som gjaldt! Noen flere kast måtte til og i sittende posisjon så jeg fluen bli tatt og igjen satt tilslaget. Med 2-3 utras og litt mer jobb ga dette meg en god matfisk på 1,1 kg. Dagen var reddet for meg! Når det omsider var sånn noenlunde vindstille, satte regnværet til, men fisken vaket godt der det klekket Aurivilli og selvsagt var det Leif Erik sin tur nå. Han hadde tidligere denne dagen kjørt på et beist av en ørret, men mistet denne og var fast bestemt på at han skulle forsøke litt senere etter denne fisken som hadde reist med snøret langt ut på backingen, for så å spytte fluen! I det øyeblikket jeg hørte han rope etter meg, forsto jeg at han hadde fått en av de større fiskene til å ta. Etter en kortere løpetur og et saftig trynings fordi jeg ikke så hvor jeg løp henne, var jeg på plass og filmet det hele. Med litt jobbing ble fisken hovet og jeg tror ikke jeg har sett Leif Erik så lykkelig noengang! Tror dette er definisjonen på et Lykketroll 🙂Ørreten som veiet 1,5 kilo ble utsatt for en fotoseanse der jeg med Leif Erik sitt kamera knipset mange bilder som vi i etterkant oppdaget at alle var med feil innstilling av overeksponering. Sånn er det når de yngre blir bedt om å ta bilder! Leif Erik fikk mange fine fisker på denne turen til Ruskeskrittelven og et utdrag skriver 1,5, 1,4, 1 og to på 7 hg pluss flere mindre. Dette var også gjengs for de fleste av oss som vi ender opp med å si at dette ikke var en elv som ga oss enormt mange fisk, men mye fisk rundt 1 kilo, som er veldig bra gjennomsnitt til å være en vestlandselv! Han avsluttet fisket med å vinne over en skikkelig vriompeis som sto på veldig grunt vann og i en strøm som det nesten var totalt umulig å få fluen til å drifte korrekt over fisken. På sitt siste kast klarte han det og vant kampen vi andre hadde jobbet med i 2 dager. Mot slutten av uken var det tilbake til litt frustrasjonsfiske der fisken kun tok stigende nymfer, men siste kveld så jeg et vak litt i det fjerne og snek meg rolig mot vakene som kun var sippevak og brukte noen sekunder på å bestemme meg for hvordan jeg skulle løse gåten. Jeg valgte en døgnflueklekker i krok 12 hvor jeg klippet av haletrådene som imiterer puppeposen og la fluen ut 4-5 meter over vaket. Det går mange tanker og ikke minst ønsker gjennom hodet de sekundene det tar før fluen rekker å flyte ned mot der fisken sist vaket, og i det fluen skal til å gli over der jeg mente fisken sto, ble fluen forsiktig sugd under og tilslaget satt! På grunt vann, dvs 50-60cm vanndybde så jeg fiskens kamp og kunne enkelt styre denne vakre gyldne ørreten som viste 970 hg.

En helt fantastisk opplevelse og en avslutting på fast fisk for meg, for noen minutter senere hadde jeg igjen kroket en «sugg» som gikk klar av vannet men som til slutt tok med spissen og fluen og forsvant. For en uke! En stor takk til Jon Birger, Ragnar, Carlos, Leif Erik og Trond som ga meg en kjempefin tur til Ruskeskrittelven og håper ikke dette er siste gangen #4-stangen kastes med i år…