Hvorfor har jeg aldri dratt på fjelltur med Anne? Hvem er Anne, tenker du! Jo, det er hun jeg er gift med og som jeg ikke har dratt med meg inn på fjellet der jeg reiser med guttene. Dette har jo vært et tema i flere år, men det har ikke blitt gjennomført, og endelig ble det slik at Anne og jeg skulle på fjellet opp til «Sierikke» sånn for å se litt hvordan det var der oppe nå i slutten av september. Værmeldingen var litt opp-og ned, og vinden skulle snu fra sør til nordavind samtidig som temperaturen kom til å falle mot 5-6 varmegrader. Med dette i bakhodet, satte vi kursen oppover og var snart på til fots innover. Det var absolutt noe annet, det å dra på tur med sekken på ryggen sammen med Anne, for jeg skulle få vise henne hvor vi drar med oss alle røverhistoriene tilbake igjen, ikke at jeg forventet noe kanonfiske, men bare fordi jeg ville vise hvor fint landskapet er her oppe på 800 moh.  Vel fremme ved den kjærlige teltplassen, var det tid for å nyte den oransje-kledde naturen, for det pleier alltid å være spørsmål om Bjørka har sprettet eller ikke og nå var mesteparten av bladene falt av for denne sesongen. Det var en vakker høstdrakt vi kom opp til og jeg tror de neste ukene vil dette  være slutten på høsten, for med vær skiftet som dro med seg nordavinden, ble det jaggu kjølig på natten. Med strikketøy og Streaking Caddis bar det en tur ned mot det jeg nå velger å sette et navn på, nemlig «Plaskevannet» Her nede har både Tom og Leif Erik sett store fisker, og ikke store som i kiloen, men store som over kilo´s fisk vake! At jeg skulle få oppleve noen god historie 20 september regnet jeg ikke med, så med godt mot fisket jeg med rundt vannet mens Anne strikket lue der hun satt i en liten grop i lé av vinden. Insekter var det absolutt null-og-niks av og heller ingen vak var å se, men med optimismen skal ingen få ta fra meg! Etter som timene gikk, bar også mot kveldmørket og skal man kose seg litt, må man ha litt flammer i mørket. Med mat og drikk ble det fort bekk mørkt og klokken ni(21) var det aldeles svart ute. Værmeldingen stemte for engang skyld, og vi hadde ikke kommet ned i soveposene før vi hørte de første dryppene som det var meldt. 0,2-1,3 mm nedbør sto og ikke aner jeg hvordan jeg tolker det, men velger å bestemme at dette er minimalt, men der bommet også han derre Teisen. Med regn kom også vær endringen og kjølig vind presset seg gjennom luftingen på Helsport teltet. Jeg var veldig spent på hvordan natten til Anne hadde vært! Hadde hun fryst? Hadde hun sovet natten gjennom? Da jeg våknet var klokken 09:05 og vi hadde begge sovet godt, og det er sjeldent at jeg sover så lenge, men det var jo mørkt ute 🙂 Knall blå himmel og frisk fjell luft var dagens start og med en meget bestemt stil overbeviste jeg fruen om at det skulle være morgenbad. Slik ble det IKKE! Ikke aner jeg hvor mange grader det var i luften og heller ikke i vannet, men fy å pinglete jeg ble! Jeg hutret og frøs som en liten drittun… og alt ble bare en rå kattevask. Etter en god frokost med egg-og bacon, bar det avgårde igjen og nå til et annet bombesikkert vann, vertfall på sommeren. Anne strikket, Heiko kastet…og kastet…og kastet, men nei! Her var det heller ikke det helt store. For sikkerhetskyld mottok jeg en snap fra Lasse og han lurte på hva min fangst var. Vel, hva og hvordan skal man lyve seg frem, tenkte jeg, men endte bare med å legge bort telefonen. Vel tilbake ved strikkedamen, sveivet vi igang litt mat på stormkjøkkenet i det jeg utbrøt: <<Ser ut som de skyene over oss bærer på litt regn>>, og jeg hadde ikke avsluttet denne setningen før det begynte å regne. Gore Tex? Nei, men bomullstøy! Hva fikk meg egentlig til å velge Fjellreven bukse og en gammel grønn jakke? Dette holder ikke vannet ute men heller suger alle vanndråpene fra himmelen til seg. tror faktisk jeg ikke velger dette en annen gang!  Etter litt magefyll bar det avgårde og vi var skjønt enige om å pakke sammen før det bar på ny runde med skitvær, og dette rakk vi så absolutt på sekundet, for da vi heiv på sekkene, åpnet herren sine sluser rettet mot oss og skrudde denne vindturbinen på max! Nok engang fikk jeg angre på det dummeste valget jeg noen gang har gjort med tanke på klesvalg, men nå i skrivende stund tror jeg at jeg har lært! En superhyggelig tur med en ny person på tur som jeg har lyst å gjennomføre flere tilsvarende turer med i fjoddelheimen, så takk Anne 🙂