Jeg har alltid søkt til Vindfjell når dagene blir for masete, og sånn er det også disse dager. Full fart på jobben med flere telefoner og e-poster enn jeg klarer å holde unna, og på fritiden er det mange andre ting man skulle gjort, og det er slike dager som får meg til å trekke opp til plassen der jeg kan velge selv. Det er greit nok med signal på telefonen, men å komme seg utenfor synsvinkel for almenheten og slå opp teltet, gjør noe med sjelen! Men i sekken var også kamera, fluestang og noen optimistiske øl og jeg hadde en god plan om å kun slappe av. Sesongen for tørrflue er jo mer-eller mindre over, men å reise avgårde uten denne ville vertfall gitt med gnagsår i hjertet, og da fjellteltet var spent fast i fjellet, dvs. med god hjelp av store steiner og stropper, var det duket for litt fiske. Det blåste ganske kraftig til tider og like fort som jeg hadde lagt båten slik til at jeg var innenfor kastehold, hadde båten blåst milevis avgårde. Innimellom vindkastene vaket det fisk i de stille partiene der myggpupper klekket. Små sippevak har jeg vært borti før, men det gjelder å følge med på fluen og ikke på alt annet rundt seg. Fiskeørn, hauk, andre vak og for ikke å snakke om Widerøe som flyr over Vindfjell. Vel, er jo kun meg selv å takke, men moro var det. Da dagen var omme, hadde jeg på forhånd samlet inn mye brensel slik at kvelden også skulle bli komplett, selv med det jeg så fint omtalte som: «mørkt som i rævva på en neger» på Snapchat 🙂 Temperaturen var også fin selv nå i slutten av september og med et tilnærmet St.hans bål til tider, var det fantastisk å ligge på ryggen å spotte ut i stjernehimmelen. Med kun lys fra bålet kunne jeg registrere fantastisk mye aktivitet på utsiden av vår jordklode. Et 20-talls stjerneskudd og satellitter samt noen fly gjorde denne storskjermen til en fantastisk kveld! Til tider så det ut som det kom inn mange stjerneskudd samtidig og sprette seg inn mot atmosfæren. En kveld jeg kommer til å huske lenge, og kanskje var det dette jeg drømte om, for jeg sov helt til halv ni neste morgen og dem som kjenner meg, vet at jeg ikke pleier å være den som sover lengst! Neste morgen var det gave til meg selv. Egg & Bacon sammen med nykokt Evergood! Det er lite som slår dette og kanskje det ikke er den sunneste frokosten, men herregud, det er ingen som har overlevd ennå! Det eneste som ødela litt for denne morgenen var bjeffing og geværskudd i fra skogen. Ikke vet jeg, men om det ikke var fler jaktlag, tror jeg at noen har fylt fryseren til hele slekten, for makan til los og børseskudd har jeg ikke hørt før. Morgensol og lett bris ble nok min siste tur til ferskvannet for i år! Lite insekter og sporadisk vak betyr vel at tørrfluekjeppen blir skiftet ut med sjøørretstangen, så får ferskvann være ferskvann for 2014. En fin avrunding på en veldig lang sommer med en særdeles fin og mild høst…