Jeg har i mange år lurt på hvordan det vil være å ikke feire 17.mai og av den grunn ikke være i byen å se skoletog og borgertoget som går senere på dagen! I år var det mulighet ettersom vi ikke hadde barn som skulle delta i noe, så vi var der fra 16-20 mai. Ikke bare skulle vi tilbringe dagene på Vindfjell, men vi skulle også ligge i Lavvo på selveste 17. mai! Tom og Laila reiste før oss denne onsdagen etter arbeidslutt, å hadde satt opp lavvoen. De tok oss vel imot der vi kom roende rundt en odde, nedlesset av utstyr og selvsagt med 2 norske flagg! Selv om det var naturens regler vi gav oss henn til disse dager, så valgte vi å pynte litt og ikke fjerne alle tingene som har vært med i mitt liv. Det var faktisk en god overbevisning å kunne gjennomføre en ting som alltid har vært et ikke-tema, nemmelig å bryte ut av noe trygt! Værmeldingen var ikke helt på vår side, men det var også meldt solskinn opptil flere ganger, ja faktisk en hel dag også skulle det være oppholds. Dermed var det også store muligheter for å kunne fiske og til-og-med kanskje oppleve litt døgnflueklekking. Det fikk vi også, men det var først og fremst myggvakingen som ga oss den første gode opplevelsen av at tørrfluesesongen var igang. På det blikkstille vannet dukket det frem store fine vak av ørret som beitet på mygglarver og myggklekkere. Tom hadde riktig mygg på, hvilket gav han resultater. Selv måtte jeg utforske noen nye fluer jeg ikke har hatt før, men jeg sleit med tilslagene….

Neste morgen hadde Laila bakt brød på stormkjøkkenet! Det har jeg ikke opplevd før og til dette hadde jeg kjøpt inn en flaske boblevann med smellkork på. En fantastisk frokost til en litt rufsete værtype, men hva gjør vel det når humøret er på topp og man har det bra? Sol og regn om hverandre og 17. mai gav oss ikke noe godt vær oppe i Langevann, men det hadde det ikke vært hjemme heller! 18. mai strålte opp med en god varm solstråle inn i lavvoen og denne dagen ble helt anneledes! Mygg og brune døgnfluer poppet opp av vannskorpen og gav oss fint fiske denne morgenen. Jentene lagde mat, som gode jenter bør gjøre 🙂 Laila var-og for alt jeg vet ennå-er, på opplæring i dette livet til Tom, og går under nickname Dalter. En Dalter dilter etter oss andre og gjør stort sett det vi andre gjør, men vet ikke hvorfor. Jeg lar den saken ligge, for hun lager god mat og fordyper jeg nå dette, ender jeg opp med ennå en uvenn i min portifølge!

Bjørn-Martin dukket også opp etter å ha vært i Sandefjord 17. mai. Denne straks 14-åringen har jo vært i dette området siden han var 3mnd. så han kjenner jo til dette livet, men jeg merker at ting ikke er like spennende som før. Dette tar jeg som en utfordring og håper på å kunne legge til rette slik at han vil fortsette å reise på slike turer senere. Bålkos og hygge er jo noe de fleste liker og vi utfordret han til å være bålsjef, hvilket funket, selv om Tom og undertegnede også liker å «leke» med ilden. Vi fikk mange ørreter disse dagene og har storkost oss både med Abu-røkt ørret og stekt ørret, samt fantastiske gode middager som jentene serverte oss alle. Dette er noe jeg gjerne gjør igjen og jeg reiser gjerne på tur med Konemor, Wannebe-Bono, Dilteren og Lillegutt igjen……