Etter initiasjon fra Ole, skulle vi sette kursen opp til fjell for å prøve fiske på 7-800 meters høyde ettersom lavlandet virkelig har blitt et eneste stort badeland med mange-og tjue grader i innlandsvannene. Vi satte turpilen mot Sier-ikke og vannene rundt der i området.
Ettersom jeg hadde fri fredag, pakket jeg sekker og reiste oppover alene mens Ole og Espen skulle komme opp dagen etter.

Det er noen år siden jeg sist gang gikk denne ruten og jeg husker jo at starten var sånn passe tung, men jaggu var det skikkelig tungt og jeg måtte stoppe opp 2,3 ganger for å puste ut med en sekk som veide 29,5 kg. Betalingen kommer jo etter ca 45min når fjellryggen er tråkket opp og fjellkjeden lengere inn viser seg med litt snø i fjellsidene. Når man kommer opp slike plasser og får kvelds solen med blå himmel, så er det virkelig følelsen av Norsk natur uten andre tilstede, ingen!

Vell fremme etter ganske planlagt tid, ble teltet satt opp mens planen var å henge opp hengekøyene i de trærne som var der, og dem var jo selvsagt ikke grodd opp basert på at noen fra Sandefjord plutselig finner ut at nå skal vi overnatte i hengekøyer på 7-800 m.o.h. og om Ole og Espen skulle ha noen trær å henge seg i, tenkte jeg at da blir det OK at jeg har telt, selv om Amok´n også ble pakket med!
Etter én times tid ble jeg ganske skeptisk til vannene! Her har det i alle år vært både store og mindre pene ørret og denne kvelden var det mye dansing av døgnfluer samt vårfluer både over vannet men også over vegetasjonen, men absolutt ingen vak å se på vannet. Jeg pakket med meg en pils og dro på en liten tur 500m unna med fluestangen for å sjekket ut et annet vann!

Det tok ikke mange sekundene før de første vakene var observert der jeg vandret rundt vannet og jeg fant også en kjempefin plass for å henge opp køya og bestemte meg for å signalisere dette til gutta at planlagt plass utgikk da jeg fryktet opprinnelig plass var fisketomt. Litt frem-og tilbake så hadde jeg forflyttet alle tingene utenom teltet som jeg lot stå til neste morgen.

Noe lett frisering av ei Furu og ei Gran måtte til får å få førsteklasses plass med det fineste utsikten for helgen, og det er absolutt å anbefale dere som ikke har prøvd å ligge eller overnatte i en slik Amok hengekøye! Nå er jeg usikker hvor mange netter jeg alt har i denne, men jeg er en person som roterer i sengen min til vanlig og sovner nesten aldri på ryggen, men vrir-og vrenger meg sidelengs og ender opp på magen, men jeg sover helt fantastisk godt i denne! Høres ut som jeg har betalt for å si dette, men det har jeg ikke, men prøv dette! Sover bedre i denne enn i min egen seng hjemme!

Dagen etter var det meldt litt utrygt for litt regn, så jeg valgte å spenne opp en Tarp over Amok´n og et klok valg av meg, for neste morgen var den klissvåt av kondens, noe som gjorde hengekøyen tørr.

Merkelig å lite som skal til før man føler seg smart for sine valg 🙂

Denne fredags morgenen startet helt fantastisk men soloppgang kl 04:35 som vertfall fikk min oppmerksomhet og som senere på dagen også skulle sende meg i søvn noen timer fra lunsjtid 🙂 Er jo bare alt for tidlig å stå opp så inn-på-fjellet-tidlig, men må jo innrømme at det bruser litt ekstra i blodårene når man våknet til slikt vær.
Etter å ha gått tilbake til første plass å pakket sammen fjellteltet og frokosten var fortært, tenkte jeg på «Fenriken» fra kompani Lauritzen som sa: Du skal re opp sengen din, slik at du kan glede deg til å legge deg i den igjen!

Jaggu ser det ryddig ut, men det var inntil vi ble flere og plassen ble til en leirplass denne helgen.

Jeg har jo i de siste årene ofte beskrevet Saltvannslivet med Svenner og Stauper som noe inikt å våkne til og det er det også, men dette er like så fredfylt og avslappende for kroppen. Enkle ting i livet uten de store kostnadene, for man må ikke ha NASA-utdannelse for å dra på slike fjell-turer.

Men å kunne sitte alene i naturen å høre Orrhaner spiller på myrene og Gjøken «kokke» i fjellsidene i morgensolen, er noe jeg anbefaler. Tror nok også veldig mange mennesker har kommet seg ut i denne pandemi-tiden for det er jo mennesker neste over alt av steder som er nevnt på kart eller i noen form av tidsskrifter, men her oppe i Sier-ikke-Land, er det ikke andre folk.

Denne formiddagen var det et morsomt fiske og de aller fleste ble satt ut igjen da dem var under minstemål, men lunsjfisk ble tatt for smaken skyld.
Ettersom jeg hadde startet dagen i overkant tidlig, ble det en aldri så liten powernap noen timer, ja sånn ca. 3 timer! Da jeg våknet opp litt i koma hadde det begynt å blåse kraftig samtidig så kom det en liten skur med regnvær som dro over fjellene, noe også Ole hadde sett på veien oppover. I påvente av han og hunden Molly, satte jeg på en av toppene å skuet for å se hvor de kom fra. Da dem nærmet seg fikk Molly ferten av meg på en liten avstand og jeg fikk verdens beste imøtekommelse da hun omsider fant meg.
Å finne «riktige» trær for en hengekøye på snaufjellet er ikke alltid det enkleste og dette fikk Ole erfare! Litt tynne bjørketrær gjorde dette til en god omgang latter!

Etter mange forsøk fant vi ut at det gikk å henge hans køye inn under det gamle treet, og vipps hadde Ole den råeste plassen som man sjeldent vil oppleve senere og huske for alltid. Mye latter og moro ble det av en enkel sak 🙂

Senere på kvelden dukket også Espen opp, men han hadde ikke fått med seg at vi hadde flyttet leirplass og hadde sett etter oss, ringt oss uten dekning, men tilslutt tok en kjangs at vi hadde lagt oss til en halv km unna.

Helgen var også her oppe utsatt for kraftig vind og det blåste til tider så kraftig på natten at jeg var sikker på at Tarp´n skulle reise av gårde i de kraftige kastene, og det blåste også så kraftig gjennom store deler av dagen at vi «la oss i hi» for å håpe på at det var noe bedre når vi våknet. Våknet gjorde vi da Ole kom tilbake fra en tur han hadde alene i noen andre vann lengre nede og da var det gått ca en time fra vi sloknet.

Etter litt mat, pils, «lykke-brus» og noen skrøner, bestemte vi oss for å vandre rundt i de fleste vannene vi tidligere har fisket i for å se hva som er resultatet etter de årene vi har vært i området Det ble en skikkelig trivelig gåtur i et terreng vi har mange gode fiske-historier fra og som var unnagjort på en lang kveld fra 17- 23 og flere kilometer gåtur.

Etter litt fundering frem-og-tilbake ble vi vel enige om at ettersom det var 16 grader i disse fjellvannene, så er vi antagelig kommet hit mellom to perioder av insekts klekkinger.
Den store spissgjelledøgnfluen som heter Leptophlebia Marginata var allerede klekket og svermet, mens vår største vårflue Phryganea Grandis ikke var å se for utenom som husbyggende larver i vannene.

En helt magisk avslutning på lørdagen der vi var oppe over 800m og fikk solnedgangen servert med kraftig kald vind fra vest, der solen forsvant bak de større fjelltoppene kl 22.
Fra en solnedgang gikk vi tilbake til start og fikk i oss noe varmt å spise og drikke før det var å hoppe i loppekassa!

Blåsten fortsatte hele natten og det var mye kaldere! Derimot ga søndags morgen-og formiddag oss noe mer varme og mye mindre vind, så vi fikk en flott retur via et ganske rundt vann der lunsjen ble inntatt og den siste etappen ble unnagjort.

Tusen takk Ole og Espen for en tur i kjente områder, med mye god latter og felles opplevelser sammen. Ser frem til neste invitasjon og kommende turer!