Når voksne menn gleder seg som barn i 12 måneder, er det en grunn for det og igjen var det store forventninger til rullevak, Siphlonurus, Aurivillii og store sultne ørretbeist! Gutta som er Ole Hjalmar, Ragnar, Trond og Carlos var innholdet på denne turen, men vi møtte også to andre faste fluefisker som heter Morten Stormo og Jon Fedje. Før oss i uken hadde også flere av våre kompiser og venner forsøkt fiskelykken oppe i Ruskeskrittet Leif Erik, Ole Petter, Espen og Bjørn-Erling hadde vært sammen men reiste ned et par dager etter vi kom opp, så en finfin overlapping var det! Det å komme opp til Skrittet er en fin opplevelse, for å vite at man skal være der i 8 dager og vite at man ikke trenger stresse om man ikke får fisk den første dagen er liksom noe som roer ned pulsen.  Men ennå bedre er det når man kan sette seg ned å åpne en Halv Halling, selv om det er Aass da(til noens frustrasjon) 🙂 Etter å ha roet denne trangen, var det å dra på seg vadebukse, rigge fluestangen sette kursen mot Ruskeskrittelven. Det er så ufattelig deilig følelse å komme tilbake å se elven renne like vakkert som sist og tenke på alle fiskene som lever livet sitt der og som skal lures til å bite på fluene som er bundet etter beste evne! Jeg hadde valgt meg en plass på forhånd og det tok 3 kast før jeg hadde slag på fluen, men denne slapp unna da spissen røyk i overgangen til fortom. Denne fisken ble 2 dager etter tatt av Bjørn-Erling som fikk den på samme plass, noe som forteller at fisken gikk på small nr. 2 og bilde av fisk med min flue ble dokumentert.  Noen minutter senere var det igjen duket for en opplevelse man drømmer om! Vakende fisk som svømmer rundt å beiter på insekter intetanende om at en fluedust fra fjor´n skal forsøke seg med en Baetis krok 12. Når man ser at fisken plukker det meste på overflaten, så er det høy puls! ennå høyere ble den når den «sippet» i seg tørrfluen og fast fisk var et faktum. For en kanonstart!! Første kveld ga meg 3 flotte fisker og den største veide 1,2 kg og glir inn i min topp 10 liste 🙂 For en kveld! Den neste dag var noe annerledes. Det blåste lett fra «nord» noe som stoppet fisken fra å vake, men der den vaket var det tilnærmet umulig å få den til å ta tørt! De mest umulige forsøk på å presentere fluene ble gjort av alle og det var ikke snakk om at fiskene ville ta dem. Noe rett under vannfilmen ble tatt og dette fenomenet med stigende nymfer er jo rene galskap for en fluefisker! Noen fikk det til utover i uken som gikk til MYE frustrasjons-fiske, for Morten hadde klart ett av kunststykkene som flere hadde forsøkt på. En av de fine fisken flere av oss hadde sett men som ingen andre klarte å lure, gikk på en smell da Morten serverte en Pheasant Tail men da med litt flytemiddel på toppen, slik at den lå like under vannfilmen. Et «På-kanten-triks» som vi er veldig usikre på om er gjeldene 🙂 Vakker fisk på 1,6 kg. Moro å se bilder av fisk som får en «second chance» og svømmer rundt ennå! Ettersom det var elendig klekking av døgfluer, så vaket det heller svært lite i kombinasjon med litt vind. De fleste ble satt på en benk der tålmodighet var stikkordet. Jeg hadde flere morgener som jeg var i elven lenge før de andre på hytta for å prøve meg på morgenen før vindmøllene satte igang, men heller ikke det ga de store utslagene. Litt videre ut i denne uken som skulle være mye mer spennende, dukket det opp melding om at John Birger hadde flesket til med en sugg som flere hadde prøvd seg på. Gutten er jo mer eller mindre en proff når det kommer til å presentere en tørrflue for fisk og det er faktisk få som kaster så vakkert og korrekt som han. Vekten viste 1,4 kg og igjen var vi for tredje gang over kiloen, noe som i utgangspunktet er bra, men det var liksom ikke helt optimalt! Heldigvis så blir humøret holdt oppe når man finner det sosiale sammen og kan nyte en kopp kaffe, pils og litt stekefett i en panne sammen. Det er mye fin og hyggelig prat langs elva når man setter seg ned å tar en pause fra de tusenvis av kast.

Ja, nå glemte jeg jo helt Ræggen sin fisk….hehe, skulle tatt sg ut ja å utelukke han som har dratt oss med opp og som god mentor for denne elven som han fast oppe ved Trøndelags urbane skoger! Ragnar fikk jo også en fin kubbe på 1,0 kg, dvs akkurat på kiloen, noe vi også var litt uenige om 🙂 Tror han glemte denne utover uken i all kastingen på fisk som ikke vill bite eller som lo litt av oss teite fluefiskere som vandrer ut-og-inn, opp-og-ned av elver og kaster fluer på vannet, men slik er altså livet som Happy Fisherman 🙂

Denne bildekrusellen krever javaskript.

En sær og vrien uke ble til slutt over og oppsummeringen blir at kombinasjonen med elver i Norge som er regulert og som kjøres så sykt hardt opp og ned, ødelegger biotopen av insekts livet i og rundt elven! Denne elven er et godt eksempel, dessverre, for hva stat-og kommune gjør med vassdragene uten å se hva som er konsekvensene for andre elementer en strømproduksjon! Elvene i Norge burde bli beskyttet i en grad som gjør at en minstevannføring MÅ være tilstede slik at livet i og rundt elvene kan fortsette! I denne elven har man de siste 5 årene kjørt vannstanden så lavt ettersom elven er demmet opp for kraftproduksjon, at flere av insektene nå er borte fra elven, som igjen er føde for ørretbestanden som lever der. Ja, et vedtak er lagt på bordet om en minimum vannføring i elven, men det er først i år 2027…da er det for sent!

Tusen takk GUTTA for en fin uke sammen, og fortsatt god sommer!