Det finnes turer som blir med deg resten av livet, turer som man deler med gode venner. Dette var en slik uke — en uke der sammen der vi lo, frøs, bannet, jublet og gikk kilometervis gjennom et landskap som skiftet mellom magi, pisseregn og perfekte vakringer av stor fisk enten det var røye eller grove ørret. Og hver kveld, etter at glidelåsen var zippet igjen og madrassen hadde funnet formen under ryggen, skrev jeg ned det meste som skjedde disse fine dagene inne på vidda. Dette er min historie om en tur som ble veldig bra, full av fisk, vind og akkurat passe frustrasjon til å gjøre minnene enda bedre…

Ragnar spurte meg i slutten 2025 om dersom jeg skulle tilbake til Finnmark på en lignende tur vi hadde hatt og det ikke var for langt å gå, så ønsket han gjerne å oppleve det vi fortalte om da vi kom tilbake etter en varm, men fantastisk tur i 2025. Solen som ikke forsvant fra himmelen, delvis flatt landskap og enormt mange fiskevann med både røyer og ørret. Ettersom jeg ikke er veldig vanskelig å be, så tror jeg vi bestemte oss den kvelden om å ta turen og opplegget hadde jeg jo klart for meg da jeg ikke hadde glemt hva og hvordan. I løpet av et parr dager var alt booket og turen var i boks.
Leif Erik hadde også lyst å bli med oss på tur, og slik ble denne turen til, så var det jo bare å vente da på at sommeren skulle innta Kongerike Norge med all slags vær.
Denne gangen valgte jeg å reise to uker tidligere i håp om å treffe en skikkelig døgnflueklekking. Leif Erik tok bilen nordover for å få med seg naturen, mens Ragnar og jeg satset på kollektivt: buss for tog, tog, fly, buss – og enda en buss – før vi ble plukket opp av en god kollega fra bransjen. En lysende idé, syntes vi.

Mandag – en bra kveld som smalt
Da vi ble fraktet innover, slepende som noen nomader med alt utstyret, sparte vi oss for flere timer til fots. Det ble ca 15 km innover en skikkelig steinete slepe som Finnmarkinegene bruker for å komme seg inn og dette er vel den største forskjellen på Hardangervidda og andre nasjonalperker, at de er vernet. Her kan nå hvem som helst kjøre Polo´n sin inn, men det er nå kraftige bøter dersom man kjører utenfor løypen! Håper dette endres, slik at man for fremtiden bevarer et helt fantastisk område.
Vi fant plassen vi hadde planlagt, tok en runde og lokaliserte en god teltplass for oss tre. Etter en tur-retur opp til slepen for å hente inn noen sekker bjørkeved vi hadde skaffet, ble det en kjapp omkalfatring i teltet for å få ting på plass. Ikke den enkleste jobben når man egentlig vil rigge fluestengene til vakende ørret på nedsiden av teltplassen. Kvelden ble nesten avrundet etter en god Real, men ikke før vi hadde landet to flotte ørreter: den første på 954 gram, den andre på 875. Jeg mistet også en pen røye som vrengte rødsiden til før den forsvant. Begge ørretene ble pent satt tilbake da jeg hadde spist og dette var noe vi generelt gjorde om vi ikke skulle ha «nistefisk» eller for en god middag. For en start!

I skrivende stund er klokka i ferd med å passere 01:00, og det er fortsatt ikke mørkt ute. Spennende med nattesøvnen – men nå trengs den.

Tirsdag – vindhelvette og tsjernobylbonanza
Etter en god natt med ørepropper og øyebind våknet jeg klokka halv ti. Skvatt litt, men oppdaget at Ragnar også lå i teltet – ferdig med frokost. Utenfor hadde noen skrudd på vifta, og som Amund sa: vind fra vest!
Vi valgte å ikke legge oss i lé, selv om det blåste opp mot 14 m/s i kastene nå. Teltplassen var god, både med tanke på oversikt og ikke minst bakken, så det var et bevist valg til tross for at den kunne være noe vindutsatt.

Etter en velkjent frokost var det på med klærne, for varmt var det ikke. Gradestokken viste 4–6 grader gjennom dagen, og skydekket hang tungt. Siden vinden var såpass kraftig, holdt vi oss i nærområdet og fisket i de nærmeste vannene. Det ble en morsom formiddag til tross for været. Siden det beit godt på vårflue, prøvde jeg en av Skate-fluene vi brukte på Grønland. Det fungerte strålende her også – jeg satte ut 6–7 fisker og beholdt en på 680 gram til lunsj. Fantastisk matfisk, knallrød i kjøttet.

Utover dagen fortsatte spenningen. Jeg ville prøve en «flue» jeg aldri hadde fisket med før, og jammen fungerte den! Chernobyl Ant i krok 8 fisket som bare det, både stripende og dead-drift. Også denne ettermiddagen satte jeg tilbake mange pene fisker, men tok opp noen til mat: 745 gram, 630 gram og en på 460 til middag. Seks fisker ble satt tilbake, så jeg ble mildt sagt god og mett.
Ragnar kødda mye denne dagen og sleit med å treffe fisken, men etter noen timer smalt det på en bamse. «Han går litt rart», sa han, og lurte på om det var harr.
Neida, den bare stuket ned mot bunnen. Da den endelig lå i håven, viste vekta 1,1 kilo, og den var stappfull av marflo. En særdeles god K-faktor. Etter en god middag med kun ørret tok vi en kveldstur rundt vannet, mest for å ha noe å gjøre i vinden.
Kveldsfangsten min ble en ørret på 670 gram, som fikk svømme videre.
Alt i alt en veldig god fiskedag for mitt vedkommende, til tross for kraftig vind og kjølige temperaturer.

Onsdag – bleikebaking og røyejubel

Vi hadde bestemt oss for en dagstur nedover mot området der telefonstolpene står, og ville prøve utoset fra et av de store vannene. Jeg for min del synes det er fint å gå litt rundt å fiske fra vann til vann, men når man er flere, må man jo ta litt hensyn til de andre. Larsen er det jo ikke noe man kan ta hensyn til, for han er jo en maskin av krutt som kombinerte dagsturene sine med full dagstursekk for å få litt ekstra vekt og samtidig føle turene som litt trening, ja vi er forskjellige og godt er det egentlig.
Selv hadde jeg jo vært i området tidligere, men jeg gledet meg for å kunne dele landskapet med de to andre som var førstereis her i Finnmarkingenes land.
Da vi hadde gått noe kilometer og var kommet litt på vei ned så vi flere fine vak ganske nærme land der vinden ikke fikk tak i vannet, så vi stoppet opp og ble enig om at det måtte være røye som vaket i stiv, for slik så det nemlig ut og kastet fluesnørene med fluer, både vårfluer og Tsjernobyl Ant på de fiskene som sto og vasket i bleika.
Det tok ikke mange kast før den første fisken satt for meg, mer bestemt det første kastet, og dagens første fangst ble en stor og vakker ørret på 1,4 kilo! En fantastisk god opplevelse å kjenne fisken jobbe godt med en kl.3 fluestang og for en kamp om hvem som styrte hva som skulle skje eller ikke skje. Fantastisk lykke, og den svømmer fortsatt rundt der den hører hjemme, sikkert lykkelig og uviten om hva som skjedde.

Det fortsatte å bake i bleika, og like etterpå kroket jeg fisk nummer to, som også dro til med et nydelig utras godt ut på backing og jeg hadde virkelig truffet riktig valg av flue, nemlig den ULTRASTYGGE Tsjernobyl Ant´n. Chernobyl Ant eller Tsjernobyl Ant ble utviklet av guider som jobbet på Utah’s Green River rundt 1990. Formålet var å etterlikne store svarte siriss’er som ofte havnet på elva. Det var på denne tiden fluer av foam begynte å ta skikkelig fart. Denne flua har mao. Ingen ting med maur og gjøre, mer en mutant som kan se ut som en gresshoppe, siriss, steinflue eller bille. Men først og fremst er dette et attraktormønster som fisker godt i ulike situasjoner og tider på sesongen.
Jeg skjønte fort at dette også var en bra fisk, og den veide 1,3 kilo. Senere ble det et par fisker på 6–7 hekto, så «småfisk» i forhold til starten.
Denne formiddagen gruset jeg guttene, som har lang erfaring med både ørret og stor fisk. Men senere på dagen skulle jeg få kjenne på frustrasjonen selv, for da satte Ragnar i gang med røye!
Etter mange timer på tur, satte vi retning oppover igjen og skulle jo ikke tilbake før det ble kveld, men fiske oss oppover og i et av vannene som vi fisket i, brølet Ragnar som en gorilla: YES!!!! RØYE! Han sa før vi reiste at det var én ting han ble med for, og et var å få røye som han ikke hadde fått før! «IKKE DETT AV…ikke dett av» mumlet han der han landet den første røyen på turen.
Først landet han en røye på rundt 4–5 hekto, og etter en times videre vandring var vi enige om at nok var nok, og at vi skulle sette kursen til telt, men Ragnar skulle bare ta «et kast til», og på det første kastet kroker han en røye rød som et glass blod og brått endret han den litt labre tonen til litt sånn BADASS stemme. Han forsto godt av erfaring at dette ikke var en såkaldt Silderumpe, men en skikkelig fisk, og da han fikk se rødfargen, var det bare å kapitulere for oss 2 andre. 1,5 kilo smellfeit fin røye var resultatet av «et kast til»…. Det var røye som sto på menyen denne ettermiddagen og Ragnar truet med at alle måtte spise fisk denne kvelden.

Leif Erik var også i støtet, og jeg gleder meg til bildekvelden han har lovet. Han har med speilreflekskamera, noe som gir en helt annen bildekvalitet enn mobil. Guttene har også øye for detaljer, blomster vi ikke har sett før, lyssettingen på åssiden, solskinn som speiler seg i vannet, men han fikk også sine fisker på bl.a. 800 gr og 40 cm, som ble til kveldsmat etter en dagstur på 16 km. Well done!
Kvelden ble avsluttet med bål og hyggelig prat om dagen, og som værmeldingen lovet kom regndråpene rundt midnatt.

Torsdag – slappe-av-dag og røye i rødt
Dette ble en slapp dag rundt vannet ved camp. Dagen startet med regn, som meldt, men det ga seg utover morgenen. Frokosten ble inntatt i teltåpningen, som heldigvis vender øst — helt nødvendig når vinden stort sett kom fra vest her inne denne uken.
Etter frokost stoppet både vind og regn, og Leif Erik tok seg en dagstur tilbake mot gårsdagens område. Da han kom over en av høydene på kvelden, fortalte han at han hadde vært innom leirplassen vår fra i fjor, og steinvarden til Hjalmar sto fremdeles! Han hadde hatt en bra dag med mye vaking, klekking og morsomt fiske. Han hadde fått flere fisker men fikk også en fin røye på ca. 800 gram, pen og rød. Godt fornøyd etter 15 km tur…spreking! (Bilder mangler Larsen)
Jeg og Jørgensen ble igjen ved vannet der jeg fikk min første røye i fjor. Kort oppsummert ble det en ørret på Ragnar på 625 gram og ei lita røye på meg på 425 gram.
Vi så flere fine fisker og bommet ufrivillig på flere, men «that’s the name of the game».
Kvelden avsluttes med regn, og det meldes kraftig vind i natt….

Fredag – langevann, hestkuk og fjellutsikt
Etter en natt med litt regn og bra vind var vi enige om å prøve vannet der Ragnar fikk årets røye på 1,5 kilo. Det blåste og regnet godt på formiddagen, men vi fisket oss oppover «Langevann» og tok en fin lunsjpause før vi fortsatte videre mot fjorårets teltplass.
Der oppe var jeg så heldig å få en vakker prikkefant på 725 gram, som tok caddisen så brutalt at jeg var sikker på at den var større. En fin ettermiddagsrunde, selv om det var lite vaking til tross for klekking av små vårfluer. Kanskje feil tidspunkt?

På returen fra gammel teltplass dro vi innom en gammel bålplass og lagde middag, den Leif Erik hadde gått rett forbi dagen før. Etter mat som ble ørret igjen for mitt vedkommende og en energisjokolade som ble alt for mye pluss litt drikke fisket vi oss videre og dennegang var det et lite avlangt vann innover en liten dal på noen få hundre meter.
Man går ofte forbi små vann, men jeg viste at dette vannet hadde fin fisk, for fjordåret ga oss mange fine fisker her, også over kiloen!

På en liten steinknaus stelte Ragnar seg opp og kastet innover langs gressstråene og det var ikke bredere enn kanskje 5-6m der han fisket og pluttselig kommer deg noen «kjekkas-ord» fra han: HAHA, dette er ingen liten kammerat!
Ragnar klinket til igjen med en feit ørret på 1480 gram. #HESTKUK
Fisken ble på vakkert vis satt tilbake igjen og et lite puff så forsvant den videre i Finnmarksrikets fjellvann.

På vei tilbake til camp var vi innom flere vann og en av toppene over teltplassen. Denne lå på 390 moh, og toppene her oppe er ikke som i sør. Forskjellen er utsikten, et fantastisk skue sørover, over et land vi kan misunne alle som ikke kjenner det. Norge er vakkert og Nord-Norge topper det.
Avslutningen på dagen min ble en vakende ørret da vi kom tilbake til vannet «vårt» som veide 675 gram, som lot seg friste og svømmer videre. Etter det ble det bål og planlegging av morgendagens tur opp til blant annet Røye 1 og Røye 2.

Lørdag – røye 1, røye 2 og pisseregn fra helvete
Leif Erik og jeg bestemte oss for å ta en tur rundt i området og satte kursen mot Røye 1 og Røye 2. Turen opp gikk fort, nesten uten stopp, og da vi kom opp nøt vi utsikten mens vinden pustet utover vannet. Det var som om noen hadde satt vifta på trinn seks, men vi valgte likevel å fiske på hver vår side.

Det tok ikke lang tid før Leif Erik fikk røye, og jeg fikk en fin ørret, men det var jo ikke det jeg var ute etter, for jeg ville jo ha røye…dette er jo liksom Røye1 vannet. Ørretn fikk livet tilbake i fiskegave og jeg kastet videre i den kraftige vinden som sveipet over nordkalotten. Klarte å få en spesialknute av ei vindknute jeg aldri i mitt liv har sett før! Altså, spissen var vel ca 1-2m lang, men etter denne krøllen var alt ca 20 cm langt. En hundretusen-kunst!
De neste kastene ga meg raskt to flotte røyer på 5–6 hekto, som noen minutter senere ble til en god lunsj. 1 kg fisk….hva i alle dager tenkte jeg på? Etter en voldsom mengde røyelunsj og en kjempehyggelig prat om livet, fisket vi oss videre forbi Røye 2, men her blåste det så kraftig at det var vanskelig å kaste. Absolutt ikke slik vi andre husker det fra 2025, men slik er det jo bare!
Da vi fortsatte gjennom det mektige landskapet, gikk vi rett inn i en skikkelig regnskur. Det blåste som at hele verdens vifter var satt på og det pisket godt i været, men like fort som det kom, forsvant det og solen skinte og tørket klærne igjen, før neste skur kom. Slik var dagen denne lørdagen.
Ved neste store vann møtte vi noen hyggelige fiskere, både med fluestenger og kastedobbe. Vi slo av en prat og vandret videre — og der fikk vi øye på en nettingpose som lå i en rennende bekk, full av store, fine røyer og en ørret de hadde fått. Da vi passerte denne, fulgte nordlendingene nøye med på våre bevegelser og man skal vel ikke se ort ifra bråk om man kødder med nåde røyer og multene i Nord-Norge.
Været skiftet raskt nå, med regnbyger og solskinn om hverandre, men felles for alt var en iskald vind. Det blåste så inn i … ja, du vet.
De fjellfolkene tok oss igjen og fortalte at de hadde snakket med ei lokal dame som sa at det ville komme et værskifte på mandag, noe som endret temperaturen og dermed insektklekkingene. Ja, jeg tror faktisk hun hadde ganske så peil hva hun hadde fortalt!
Vi gikk opp til det siste store vannet som vår venn Amund fortalte om i fjor, og bestemte oss for å lage middag der. Real Turmat på meg mens den erfarne Leif Erik hadde vett nok til å ta med seg krukk innover fjellet, så han hadde med seg egg&bacon….skal innrømme at det fristet og jeg svarte nei Leif erik, da du spurte om jeg ville ha!

Vi hadde knapt satt oss ned før det pisket til med iskald pisseregn. Det ble så kaldt at det var vondt å holde fluestanga og kontrollere fluelina. Dermed gikk vi nedover til et av vannene der jeg fikk flere store ørreter i fjor, blant annet en på 1,6 kilo.
Her gikk Leif Erik på vestsiden og jeg på motsatt og jeg måtte bruke den gamle kunsten man lærer når man må kaste innover land og legge flua ut bak seg i motvind. Like ovenfor en holme banket det på en skikkelig rugg som forsvant med flua i et plask. Hvorfor kunne ikke den bare sitte? To kast senere kom det en ny stor fisk som hoppet og tok flua på returen ned igjen, problemet var at jeg allerede hadde gjort tilslaget og fjernet flua fra jordens overflate…..og da kom gloseboken frem igjen med alle FY-ordene!

Etter dette vannet vandret vi videre over åskammen tilbake mot teltplassen, der vi fikk en helt magisk kveld. Solen kom frem, skyene forsvant, og det ble nesten helt vindstille. En fortjent avslutning på en lang dag der vi hadde lagt igjen 14 kilometer i fantastisk vakker Finnmarksnatur.
Tilbake i camp sto Ragnar å fisket og han hadde også hatt sin runde nedom noen fler vann, men hadde jo hatt den samme grisete dagen med vær som oss. Han hadde fått noen fisk han også, men han hadde «heldigvis» brukt opp sin kvote på premiefisker!
Etter litt kveldshygge hvor solen kom frem og varmet bittelitt og man fikk igjen følelsene i kropp og sjel og det egentlig var leggetid, la vinden seg helt og det begynte det selvfølgelig å vake litt sånn rundt kl. 23 på kvelden! Da var det umulig å ikke finne frem fluestanga igjen for noen krampetrekninger av fiske. Små sippevak kan være fin fisk som beiter, og jaggu ble det en «happy ending» på Heincken med en ørret på 875 gram.
En veldig bra avrunding på en røff dag.

Søndag – siste dag og siste drag
Morgenen startet med sol og et varmt telt klokken 06:30, men det blåste helt vilt utenfor. Leif Erik dro ut på «Ole-odden» for å sjekke trykket, og der nede var det mye Siflo i vannkanten — noe som ga ham et morsomt fiske. Da vi møtte ham senere på dagen, etter alt mulig vær, kunne han fortelle om en veldig fin dag med to fisker rundt kiloen og en på 800 gram.
Ragnar og jeg hadde tuslet til vestenden av vannet ved teltet for å finne litt lé. Det fant vi, men det var grisekaldt, og da regnet kom samtidig var det lite som minnet om en solskinnshistorie! Det eneste som var interresert i fluene våre var Fjelljo´n. Den var også på jakt etter noe i kulingkastene og dermed lå jo tørrfluen i ro på vannet, så plutselig dukket dem opp og snappet fluene og slapp dem heldigvis!

Ettermiddagen ble litt til å kjenne på, siden det var siste fiskedag og syv dager går fort når man har det fint sammen med gode venner. Etter en pause med den berømte Mr. Lee & potetstappe ble det en liten timeout på ryggen, og da kroppen kom til seg selv, var det siste innspurt for et eventuelt et siste bilde. Slik ble det ikke! Det var iskaldt, med frisk bris og nordavind rett fra Barentshavet.
Da vi tuslet tilbake for å innta den siste Real-middagen, ble det med NRK-sport i håp om å få med finalen mellom Argentina og Spania, og det fikk vi, men det gikk jo til ekstraomganger, så det ble seint!
Leif Erik dukket også opp etter kveldsturen sin, men hadde heller ikke sett eller kjent noe, så det ble en litt tom kvelding, men allikevel i en fin en. En litt emosjonell kveld, med sol fra skyfri himmel, og en enighet om at vi har hatt en fantastisk tur og fiskeuke.
Jeg tror jeg snakket for oss alle 3, at vi alle er veldig fornøyd hva vi opplevde og fikk av fisk, og det er så mye mer å ta av, så jeg skulle gjerne vært her lengre, selv om jeg frøys skikkelig den siste natten til mandag, for da var det minusgrader og min pose har komforttemperatur på +5 grader.

Tusen takk for en kjempefin tur med dere Leif Erik og Ragnar! Takk for god latter og og fine samtaler!