Ettersom det er 1 uke igjen til vi reiser til Kolahalvøyen i Russland for å oppleve store glefsende ørretbeist, så regnet jeg ikke med å få til noen tur til Ruskeskritt i år! Men med en kone som ga med lov til å bruke helgen her oppe, var det dekket for en sosial tur. Tom, Ragnar og undertegnede satte kursen oppover fredags morgen etter å hatt en samling med guttene som jeg skal reise sammen med inn til Kola. Etter langt-og-lenge og lengere- enn-langt var vi endelig på plass oppe i Ruskeskrittområdet der vi ble tatt imot av en gjestfri person! John Birger hadde satt huset til disposisjon og ikke vi hedde ikke mer enn kommet opp, så var vi klare for litt ørretvak, klekking og tørrfluefiske i en elv som man på sett å vis har fått en kjærlighet til 🙂

Matlaging på elvekanten blir et must, ettersom dette er en elv der det går opp store fisker og har et større revir enn man ofte tror, så jeg har lært en ting alle de årene jeg har vært her oppe i Nord at, tålmodighet og spenning er to elementer som må kombineres sammen med et tredje element som er å ha riktig flue til en hver tid, for stor fisk fra 1-3 kilo er ofte en klok fisk, tror jeg! Fluebinding i det lokale nærmiljø ble også et must. Akkurat som vi ikke har nok fluer, så forteller denne lokale og  iherdige fluefiskeren at: Nei, man må nok ha inn litt orangefarge i dubbingen på disse fluene…..

Første morgen like inærheten av dette Skrittet, var det dekket på til frokost, men også fluebinding. Takk-og pris for det, og for noen ble dette mer suksess enn for andre.

Tom og John Birger vandret sammen, og Tom har vel nå lært å kjenne elven på en ny måte han ikke kjente den fra før kanskje!? Han fikk oppleve vakende storfisk og hadde selv en av disse kloke fiskene på krok, tror jeg, men uten å lure dem helt opp i håven.

Hvordan det gikk med John Birger denne dagen, vet jeg ikke, men vi fikk noen hint om at det var observert storfisk! Ragnar derimot gjorde rent bord etter femte kast! Vi hørte vaket fra noe vi ikke visste helt hva var for noe, ja forutenom fisk da, men det er vanskelig å forutse om det er 0,8 kg eller 2 kg som vaker! Etter noen minutters kjøring og hopping fikk vi se denne grisen som han selv omtaler den for og det var et vakkert syn! Den veiet akkurat 2 kg og var en vakker elvfisk med gullfarget buk og fine prikker. Vi var raskt enig om at denne fikk livet tilbake under vannskorpen og som Ragnar sa: Det var en fantastisk opplevelse å sette den tilbake til der den hører hjemme! Matfisk er vel mer der jeg ligger og helst litt større fisk også 🙂

Elven holdt kun 9-10 gr. denne helgen og været var ikke helt på vår side. Vanskelig å blinke ut været ett år i forvei, så det må bli som det blir. Det går da selvsagt litt tid for å spane etter vakende fisk når man er på tur, enten her oppe i Nord eller i Kristiansand! For alle som har vært i Ruskeskrittelven, så vet man at man må treffe både med vind, temperatur og kanskje til-og-med litt duskeregn, men med luft temperatur ned mot 4-5 grader, så var dette helgen vi måtte bruke litt tid for å se etter vak.

Selv om forholdene ikke var på topp, var det selvsagt noen som fikk ting bedre til enn andre, ja gjett hvem….

Trond hadde satt av en hel uke og er i skrivende stund ennå der oppe for å klå noen personlige mål! Han har dratt mye fisk og sett de største kammeratene i elven, men har ennå til overs å være helt 100% fornøyd, men kanskje det skal lykkes denne uken!

Noen flotte dager med hyggelige fiskevenner her oppe i Ruskeskrittelven og håper alle får en kanon sommer med litt varme og noen fine fiskeopplevelser! Nå er det kun få dager igjen til avreise til det som påståes å være Verdens beste Ørreteldorado og jeg har vært der før http://keikon.com/Kola.htm i 2008 da vi hadde en kanontur!

Takk til John Birger, Tom, Ragnar, Geir Ole og Trond for noen koslige dager i Ruskeskrittet….