Etter en hard og lang vinter med veldig mye snø i fjellet, kunne det tidligere i år virke som at det kom til å være mer enn nok vann i elvene i Norge denne sommeren, men ting endret seg fort denne våren!Årets tur til Ruskeskrittelven var på forhånd satt og værgudene hadde på alvor smeltet snøen i fjellet i sør-Norge, for i Skrittet var det ganske Jo-Jo med fuktighet og enkelte steder var det helt uttørket noen dager! Vi var i kontakt med en hyggelig kar fra en av kraftprodusentene i området som forklarte på beste måte om at forehåndsreglene vedr vårflommen, som også var en truende sak i april. Denne hadde blitt tatt på alvor og de fleste vann-magasinene hadde blitt tappet for at man skulle kunne ta imot denne flommen dersom regnværet kom i kombinasjon med snøsmeltingen. Slik ble det ikke!! Resultatet er 2 ting slik jeg opplevde det:

1- Når kraftverkene/strømprodusentene får godt betalt for produksjon av strøm fra/for utlandet, kjøres det og det er»vann nok»!

2- Norge eller sør-Norge kommer til å betale grisehøy strømpris til høsten og vinteren da det ikke er vann til produksjon for strøm når kaldere dager og kong vinter tar tak i landet! ERGO: Norge må kjøpe dyr kraft tilbake fra utlandet.

Vel, dette var en liten utblåsning, men historien fra Ruskeskrittelven fortsetter, for selv med 32 grader i skyggen og litt opp-og ned-kjøring av elven, klekket det til tider godt med døgnfluer og vi så noen Ephemerella Aurivillii som svermet og satt på vannet. Små Baetis Rhodani var også med på ørretens mat-meny denne uken, men selvsagt var ikke elven seg selv pga Statens miljøkriminalitet, som jeg påstår det er! Et langvarig kretsløp av insekter, fisk, fugl, og andre rovdyr vil forsvinne slik vi herjer med den ene naturen vi har og når vi ser hvordan arter av norsk natur sakte med sikkert blir borte, slik som i denne elven, er det på tide å reagere. Dagene i elven ga oss noen varme følelser og fisket for mitt vedkommende var absolutt best på morgenen mellom kl. 7 og 9 da insektene svermet og fisket vaket. Mange fine opplevelser, men spesielt én da Leif Erik ble med til en av plassene der den ennå var litt vann i en av kulpene og hvor en av de større prikkefantene sto å vaket på ett-eller annet som ikke var så enkelt å se! Da LE ga opp kastingen på denne. fattet jeg mot å gruet meg litt for å prøve ettersom jeg vet at dette er presisjons-kasting som må til og derfor hadde jeg insistert at LE skulle forsøke seg først.  Da jeg kastet, fikk jeg plutselig se en liten Baetis bli tatt og skiftet tvert fra en døgnflue-klekker til en no-hackle krok 16 og på første forsøk tok fisken. En vakker 1,5kg ørret som sto å «head and tail vaket», ble forsiktig kjørt og hadde mye krefter igjen da den ble satt forsiktig tilbake ut i elven, ettersom dette er en fin storørret som er produktiv for reproduksjon av ørret. Vet det også er diskusjoner om akkurat dette(Catch and Release ), men der er mange uenig, så dropper den! Det å komme seg ut av dyna tidlig kan være problemer mange ganger når man er i godt lag med venner på kvelden og prater om fiskene som tok og suggene som slapp eller røyk fortommene, enten det var Maxima eller Stroft, men selv undertegnede klarte dette og flere av morgenene ble det frokost på elvekanten, noe som virkelig er å anbefale! Dagene som gikk der oppe i Skrittet var bra og fiske-vennene mine både fra nært og litt fjernt, virket til å kose seg disse dagene. Ragnar, Trond, Leif Erik, Morten og Jon Fedje fikk alle fisker, men det var Trond og undertegnede som dro av med trofé-fiskene dette året. Trond har nemlig de siste årene klart kunststykket å treffe kilo-fisk og det gjorde han også etter mange timers truing på vakende ørret. Det er ganske moro å få meldinger fra gutta når dem «snubler beina» på oss andre med flotte fisker. Det gir liksom troen på at «dem» står der ute i den rennende elven, til tross for Jo-Jo-stemning av en vannstand. Fisken som i dette tilfelle måtte bøte med livet til en utmagret skap-trønder, var akkurat 1kg stor og selvsagt var han stolt og kry, ja altså fiskeren! For meg var dette en veldig fin uke til tross for +/-30 grader og av/på med vann i elven og matauke eller ikke, så ble det med fisk hjem, selv om den største ennå svømmer rundt der oppe i Ruskeskrittet! En fantastisk spennende uke der det store 1000 kr-spørsmålet var om det vár vann i elven eller ikke, og med en bøtte av hyggelige gutter med en felles interesse, var dette igjen noe jeg setter veldig stor pris på! Takk til alle gutta-> Trond, Morten, Ragnar, Leif Erik, Jon Fedje for en bra tur med god humor, lystige kvelder og god felles forståelse for hva denne turen handler om, nemlig vennskap og fiske. God sommer og skitt fiske for dere som ennå ikke har gitt dere med «å kaste fluene» rundt dere. Håper om så at det krokes fine prikkefanter som gir sunne og smakfulle måltider med gode historier til… Takk og god sommer!