Hvor mange fisker over kiloen skulle vi få dette året? Ville jeg slå fjordårets vekt på denne turen? Hvem vill få den største fisken? Dette var noen av de mange ubesvarte tingene jeg hadde i hodet før årets tur Nordvestover, der fisken i fjor ga meg gode opplevelser og hvor de fleste av oss kroket ørret over kiloen.
Trond hadde i år igjen sørget for den samme plassen, den samme uken her oppe i Skrittet og det er ett år siden vi sist var samlet her oppe. Denne gjengen som jeg har fått dele dette området med, Ragnar, Trond, Carlos, Tom og undertegnede var klare for 1 uke med tørrfluefiske etter bitevillig ørret. Oppe i Ruskeskrittet møtte vi også i år igjen Ole Petter som hadde vært på tur alene noen dager og som vi skulle fiske sammen med noen dager før han satte kursen mot varmere strøk. Bøttebaletten som ikke hadde vasket rent etter seg i hytten, fortalte at dem ikke hadde hatt særlig godt fiske, men fått mye smått. Dem var det riktignok mange av, men det var jo ikke helt det vi var kommet for! Man ønsker ikke andre fiskere ulykke, men etter at dem forlot hytten skitten, håper jeg dem går på en måneds tid med diaré, ja si 2 mnd!
De første dagene ga oss ikke noen historier å fortelle om, for det vár som Særpingene hadde fortelt, mye småfisk. Dessuten varierte vannstanden i elven veldig ettersom dem stoppet kraftproduksjonen hvorpå vannet fort sank og plutselig økte på.
Hvilken påvirkning dette har på klekking av døgnfluer og annet, vet jeg ikke, men det kan jo virke som det har en viss påvirkning ettersom det var noe lite klekking i elven som eller pleier å ha store mengder av bl.a. Aurivilli.

John Birger som ein slik lokal helt, sendte plutselig bilder av noen store fisker som han hadde kroket en tidlig morgen. 1,2 og 1,4 kg veide dem… Det var flere enn meg som fikk «Blod-på-tann»og vi bestemte oss for å legge oss til veldig fornuftig tid og stå opp rundt kl. 04:00. Dette ble skikkelig tidlig, ja veldig tidlig og vel fremme ved elven var det koma tilstander på flere enn bare meg. Vi vandret litt rundt og tok noen kast og det eneste som skjedde, var at jeg skremte en skikkelig stor ørret som sto ganske nær steinkanten.
Etter en stund måtte jeg kapitulere og dro luen over øynene for å få noen minutter med søvn. Da jeg våknet igjen var det bra vaking i en av strømmene og jeg så for meg eventyret fra i fjor da jeg en morgen landet 3 fisk over kiloen. Slik ble det absolutt ikke, for disse kameratene beitet på stigende nymfer, hvilket flere enn bare jeg vet at det ikke er noe særlig å gjøre ved! Flott skue og mye spenning, men ingen fisk, så det ble retrett tilbake til hytten for frokost og sladder. En av dagene her nord-vestpå fikk vi høre at Line, datteren til Morten Stormo hadde fått 2 gode eksemplarer av ørret. 2 fantastiske fisker som med mellomrom på 40 minutter hadde gitt henne sin pers på tørrflue og veide 800 gram og 1,1 kilo, altså vi var til nå gruset av ei jente (jenter er best) Sånn ble det også, for Line gruset oss alle med sin 1,1 kilo´s ørret, men ikke for dét, for Ragnar klarte jo å få en vakker sak oppe i fjellet der John Birger dro oss med en av dagene det blåste for mye for å fiske med fluestang. En kort kjøretur avgårde hadde han noen større kulper vi kunne tilbringe dagen ved. Dette var en elv som var demmet opp og her var det vårflue som var tingen. 900 gram pluss-minus de 8 ørekytene som ørreten hadde spist nylig var resultatet og Jørgensen hadde nok engang visst oss at han er eldst(tror jeg)
Sosialt og hyggelig ble det også på kveldene og en av kveldene hadde Carlos bestemt at vi skulle ha røyket ørret. Vi fikk alle beskjed om å ta opp småfisk slik at vi hadde til middag.Dette var ikke noe problem, foruten om at jeg fikk med meg en alt for liten ørret. Dette måltidet delte vi med Morten og datteren Line, hvorpå det ble en veldig hyggelig stemning rundt bordet og etterpå.
God mat servert fra en gutt som er dyktig med råvarer, så takk for god mat Carlos!

Oppsummert var dette nok engang en tur til Ruskeskrittelven som jeg sitter igjen med minne om at jeg har hatt det fint! Gode venner, nye venner og ei tispe med navn Tinka som fortsatt er like lydig, selv om hun satte avgårde og fikk Tom til å bruke stemmebåndet sitt. Tusen takk for en fin uke sammen med dere alle og god sommer.

Takk også til Line for noen av bildene til dette innlegget fra Ruskeskrittelven og takk for hyggelig besøk fra Morten også 🙂