Å kjøpe fluer, kan være «OK» om man ikke kan eller klarer å binde fluer selv, men hvor mye mer moro er det å ha surret en imitasjon av f.eks ei lita døgnflue på en liten tørrfluekrok, hvor man senere i sesongen presenterer den der en ørret akkurat har vaket etter noe som ligner den tørrfluen man har bundet selv og kanskje er så heldig at akkurat den fluen er den neste som blir tatt!
For meg, så er dette den perfekte opplevelse at tørrfluefiske, og akkurat derfor hadde jeg invitert til en fluebindekveld hjemme, eller som jeg skrev det: Surrekveld i Ringveien. Gutta hadde kjøpt nytt utstyr, børstet støvet og da bokstavelig talt tørket støvet fra fluebindekoffertene og en hadde til-og-med fått litt rust på bindestikken, men felles for alle rundt bordet var at alle fikk en liten «aha» opplevelse om hva dette var, for en av gutta hadde vært misjonær i Afrika i mange år og en annen mente det var 10 år siden sist mens sistemann hadde funnet frem det han hadde etter å ha måtte kaste mesteparten da den for 10-15 år siden gikk mark i nakkene.
Døgnfluer i regnbuens farger, skogsmaur og vårfluer ble kveldens resultater med mye god stemning rundt bordet, ja til-og-med på slutten av kvelden en liten «fight» om hvem som hadde bundet flest fluer iløpet av kvelden. Usikker på hvem som dro av med seieren, så var dette veldig moro å se interessen og gleden om å samles til en gammel bindekveld. Håper andre finner gleden og inspirasjonen til å ta initiativet for å samles til slike kvelder rundt om, for ofte så er det mye enklere å sette seg bak den idiotkassa eller på alle andre mulige asosiale måter ikke være sammen med gode venner eller kjente med felles interesse.
For mitt vedkommende er dette også en av opplevelsene når jeg står ved et av fjellvannene eller i Ruskeskrittet og tenker tilbake på opphavet til akkurat disse tørrfluene og kjenner jeg meg selv rett, vil du nok garantert høre om akkurat denne historien her til sommeren når jeg lager en skildring av fisketuren der akkurat disse fluene lurte den-og den ørreten 🙂 God helg!