Etter ett døgn i Oslo og mye input fra han der Wavin, så valgte jeg å koble av litt og ta med fluestangen ut til havgapet igjen ytterst i fjorden. Knall blå himmel og nærmest vindstille gjorde inntrykket ennå bedre. Gradestokken var riktig så det var -2 i luften, men det hadde vært noen kalde netter, så det hadde allerede lagt seg et tynt islag i buktene og der det vannet hadde stått tidligere. Tanken slo meg ennå sterkere at vinteren nå for fult er på vei med kalde dager, sur vind og snøføkk 😦
De få minuttene det var dagslys var det utrolig lite som skjedde, ja for utenom Sei´n da som trolig jagde Sild eller annet. Til tider så kokte det i vannskorpen og noen valgte også mine fluer, å det var jo morsomt, men igjen så var det ikke helt derfor jeg var ute. Først når solen var druknet i horisonten begynte det å ligne på noe igjen. Sjøørret som hoppet og gode røsk i fluestangen var det som gjorde opplevelse sterkere enn bitingen i fingertuppene, for nå var det en liten bris og det virket også kaldere. Men hva klarer man ikke for å oppleve litt morsomt sjøørretfiske? Dette var en ettermiddag med mye artige opplevelser der fisken kom etter som en torpedo og hogg til etter fluen så vannet sprutet, til de mer troverdige virvlene etter fluen de siste sekunder før man løfter fluen opp av vannskorpen. Én sølvpil på 7 hg  ble med hjem da dem andre var mindre, men resultatet var en god opplevelse som en fin avrunding på en god arbeidsuke. tror ikke dette var siste tur denne helgen, vi får se…