Vær-prognosen sa det skulle blåse sør-vestlig vind, så turen ble lagt til en av de gode gamle plassene, der man kan fiske og fiske uten at det er trengsel, og vertfall på denne tiden av året. Alarmen var igjen satt på 05:00 og det var allerede blitt lyst ute!  Soloppgang skulle ikke være før ca 06:12 i følge yr.no, og da jeg kom ut så var det allerede begynt å dra seg til med et skylag. Det var også meldt økende vind og noen regnbyger, men her ute så gikk jeg klar flere ganger etter hva det så ut som lenger i vest. Noen svaner og ender holdt et vakent leven da jeg dukket opp og en av svanene gjorde selvsagt alt den kunne for å ta meg, hvilket også funket. De er SVÆÆÆÆRE! Det var bare å flytte seg, for når denne store «kyllingen» strakte hals, var jeg plutselig på en sti jeg ikke gadd å gå. Retrett! Etter flere kast uten å kjenne eller se noe, endte jeg som vanlig opp med å ta bilder. Jeg er hellig overbevisst at jeg ville kjedet meg på mine fisketurer om jeg ikke hadde hatt med noe muligheter for å ta bilder, for ikke å snakke om hva man alt ser når man er tidlig oppe og ute i naturen. Det blir mange bilder 🙂 Denne våren har allerede gitt meg mange fantastiske soloppganger og det er akkurat i disse små minuttene når solen stiger over horisonten at alt i mitt hode-og kropp er helt avslappet. Magiske sekunder… Ingenting kan måle seg mot naturen! Vel, det var en annen side av hva jeg ville formidle her ja….Ørret ble det også. Etter å ha vandret litt rundt om, så var det slag etter fluen, og jeg hadde skiftet fra en imitasjon av Børstemark til min tradisjonelle Sorte/Hvite som nå visste seg å være riktig for denne morgenen. 4 mindre fisker og 1 på 1,1 kg+ 1 av samme kaliber som slo seg løs inne på grunnen ble resultatet etter 2-3 timers fiske denne søndags morgen. En herlig start på dagen med blå himmel-og sol, skyer-og regn, vind-men fisk. Moro var det og jeg gleder meg til fiskemiddag der denne røde vennen skal bakes med masse stuff i buken til poteter og Sandefjords smør 🙂