<<Her står jeg med ferdig pakket bil, men finner ikke «Sierikke» på kartet 🙂 >> står det under et bilde jeg postet på Facebook 1.pinsedag…. Jeg hadde pakket sekken å reist opp til Sierikke hvor jeg skulle møte Morten, Leif Erik og Tom sammen med guttungen. Sierikke ligger jo som alle vet i «nordre» del av den østlige trønderhalvkulen og her oppe får vi være i fred. Det er skjeden det er noen andre fiskere her oppe, av den enkle grunn at vi kan klare å holde tett om plassene som gir oss muligheten til å oppleve stor vakende fisk som setter gode og solide markeringer i vannskorpen.

Det er begynnelsen av Juni og jeg har ikke vært her oppe så tidlig, for vanligvis er det vårfluene vi har hatt best klaff med og da av typen Phryganea Grandis som får den større fisken opp til overflaten og som har gitt meg flere fine fisker over 1 kilos grensen. Døgnfluene har i disse periodene vært i undertall og det var akkurat derfor jeg ville opp tidligere for å sjekke ut dette stadiet også, noe vi også fikk! Store mengder av dansene Leptophlebia vespertina og Leptophlebia marginat også kalt for Stor spissgjelledøgnflue, danset over lyngplantene og i væreoverganger klekket det i også i vannene, noe som satte fart på vakende ørret. Dagtemperaturen var bra og i solen var det for en fluefisker nesten for varmt, så det var av med t-skjorter og bukser til tider. Greit å få brunfarge også, men på nettene var det kalt! Våknet opp kl 04 på natten og frøs så mye på hodet at jeg måtte finne frem lue. Neste morgen var det godt og varmt igjen, så nesten perfekt. Fiskene vi fikk var smellfeite! En av ørretene jeg fikk hadde en kondisjon på 1,44 og hadde en kulemage som var stappfull med nymfer og KUN nymfer. Jeg fant ikke vinger innimellom de 1000-vis av nymfer, noe som tyder på at denne helgen kanskje var akkurat  litt for tidlig for «den ultimate» tørrfluefiske med døgnflue, men vi får se kommende helg. Men fisk ble det, og det på den nyinnkjøpte Streamstix #2 stangen 🙂 På suksessoppskrift vis satt jeg å speidet på vakende ørret som beitet og presenterte på så kunstnerisk måte jeg bare kunne, en brun parachute i krok 14 ut i området der fisken vandret, og ventet…og ventet….og vent….PANG, der tok den fluen min! Et vakker og godt tilslag ga meg og ikke minst fluestangen og morsom opplevelse, der ørreten på 930 gram kontrollerte bevegelsene mer en jeg hadde ønsket. Den var også proppfull av nymfer og var 43,5 cm lang med k-faktor 1,13. Fisk på denne størrelse synes jeg blir best å trekke i vann og ikke steke den. Synes fisken blir så mye mer saftig og blir det noe til overs så er dette godt også kalt, men hver sin smak 🙂 Både Tom og Leif Erik fikk også fisk, men Morten kommer sterkere tilbake men det var i underkant lite vak, hvilket også er naturlig om det er akkurat for tidlig å fisken stort sett beiter på nymfer. Jeg målte 11 grader på 1 meters dybde, så det er nok rett før! Allikevel var det mye insekter å se, og den som kjenner meg, vet at det blir knipset bilder. Denne turen så glemte jeg speilrefleks kameraet mitt, så alle 236 bildene er tatt med mobiltelefonen, hvilket ikke ble så ille. En god og etterlengtet tur og til helgen så håper jeg at det blir mer fiske….