Fra forrige tur til nå, har jeg rukket å vært med beina både i Sveits og Frankrike og denne helgen ble tilbrakt sammen med noen av mine beste fiskekompiser som alle hadde valgt å tilbringe helgen opp ved Sierikke og alle dem andre vannene. Aleksander hadde kjørt fra Kristiansand og det var første gang han var med, noe som også gjorde samlingen til en topptur for meg! Ole Petter, Aleksander, Morten, Osmund, Espen, Ole Hjalmar og Tom var klare for en god fiskehelg her oppe et sted som så mange misunner oss for å ha. Morten og Espen hadde vært ovenfor siden torsdag kveld og kunne fortelle om at det var kalt på natten. Flyet mitt landet kl 19:15 på Gardermoen og herfra gikk turen direkte til Sierikke som ligger 6 timer lengre nord, og jeg var ikke inne før seint der jeg møtte en glad og lystig gjeng som var igang med å fyre…ja bål.
Etter noen få timer var det frem med fluestengene og Espen, Tom, Morten og meg tok beina fatt å siktet inn noen nye vann på kartet som vi ikke hadde vært ved før. Om det var fisk i disse, visste vi ikke, men vi ble både sjokkert over at det var fisk i et av vannene og over hvor små fisker det var i ett annet, men slik er det og det er noe av dette som er grunnen til at vi har havnet ved disse knallvannene for mange år tilbake. Ved noen av vannene som ligger litt lavere enn Sierikke og Badenaken klekte det Grandis som er navnet på en gedigen vårflue. Dette er skikkelig mat for fisken, så det var med stor interesse vi fulgte disse virreinsektene på vannfilmen. Været denne helgen var også bra! Solen stekte og bare på en uke har temperaturen i vannene steget fra 11 til 16 grader. Fin temperatur for å ta seg en dukkert etter en lang dag med tråkking i myr og kratt. For meg ble det ikke mye fisk, og for en sjelden gang her oppe har jeg fått fisk under 10 cm… Dette var yngel som trolig er satt ut og det skulle ikke bli mer fisk på meg denne lørdagen. Dem andre gutta fikk både den ene-og-andre pannefisken, så maten jeg hadde kjøpt med kom for én gang skyld til nytte på tur, for som regel bæres dette inn-og ut igjen. Jeg var veldig spent på hvor langt vårfluelarvene hadde kommet imellomtiden fra jeg var her inne forrige helg. Det var god aktivitet i vannene ennå og kun i de litt lavtliggende vannene var klekkingene igang. I vannene rundt teltplassene var det ennå for tidlig for Grandisfest, og fremdeles tror jeg at fisken har mer enn nok føde under vannfilmen, slik som forrige helg.
Da søndagen var et faktum, hadde Morten, Espen og jeg planlagt å tråkke ut rundt lunsjtider…men før det, stoppet vi på Badenaken for å sjekke om det var noen mulighet for å få en siste kontakt med noen av disse fiskene vi er på jakt etter. Her så vi flere skikkelige vak fra ruvende ørret! Noen midt på i vannet og andre langs land. Ettersom jeg tenker at fisken kanskje vil ha mye mat om den først skal eksponeres ved å gå opp i vannskorpen, satte jeg på en STOR vårflueklekker krok 6 som stripet veldig godt på vannet, men dette ga ingen historie og mens vi sto der å speidet etter vak, fikk jeg se at det klekket mindre type døgnfluer ute på vannet, noe som fikk meg til å bytte til en liten døgnflueklekker.
På første kastet og etter kun noen sekunder, plasket det rått i vannet og Morten brølte til, for han også så det jeg nå klarte! Jeg fikk en av våre kjære kamerater i vannet til å plukke ut min flue! Akkurat der og akkurat da var det min opplevelse som jeg deler 🙂 Etter noen runder att-og frem, så fikk jeg den i hoven, og med 44,5 cm lengde og god kondisjon, veide denne 1,25 kg. Turen var for meg reddet sånn fiske-messig, men absolutt en fantastisk avslutting på en av mine beste turer sammen med fantastisk gode venner! Tusen takk for dere var med på tur gutter og takk for morsomme øyeblikk i telt og for dem som ikke sover i telt 😉
God sommer…