Jeg har sett sjøørret som har vaket, jeg har hørt andre fortelle råe historier om sjøørret som vaker, men jeg har aldri sett vaking som idag! De siste dagene har jo alle skrevet om sjøørretfiske med Børstemark og Espen har vel vært den av oss som har satt igang «grillene» i vertfall mitt hode og jeg bestemte meg brått i går, lørdags kveld at jeg skulle sette på vekking kl 05:30 å virkelig knalle til med morrafiske, slik jeg var mye flinkere til før. Åsså jeg begynner å bli seig på morgenene, tro det den som vil! Det eneste problemet som oppsto var at jeg våknet kl 02:15 på natta! Skikkelig nedtur, for jeg fikk jo ikke sove igjen og faktum var at frokost var unnagjort 4:30 og jeg satt i bilen kl 06, så alt-ialt så startet jo dagen på en måte som planlagt og du kan jo heller forstille deg hvor i koma jeg er i skrivende stund her nå, så ha meg unnskyld for skrivefeil og krøll i setningene 🙂 Da jeg kom ut til Lanøya var det skumring, kjempe lavvann og god feit tåke lå litt utpå, men det var helt blikkstille og vindstille, noe som først fikk meg til å bli noe oppgitt, men da jeg kom frem til en av plassene, så jeg det vaket. Det vaket MYE! Det gikk mye fisk rundt inne på grunna og beitet på noe, hva, det fant jeg aldri ut, men jeg startet med å sette på Børstemark ettersom Espen fortalte dagen i forveien at han hadde fått mye fisk på dette, men det var ikke så mye som lugging i fluen, så jeg skiftet etter 10-15 minutter og satte på en oransje tangloppe. Det vaket fortsatt og jeg måtte dra til det stangen klarte å flytte snøret ut til det området fiskene bevegde seg i….og pang! På første kast med tangloppen tok sjøørreten fluen. Veldig moro, for klokka var ennå ikke mer enn grisetidlig og jeg hadde vel en sånn liten følelse at at dette var dårlig gjort. Jeg fikk en følelse av at denne fisken kom til å måtte bøte med livet kun fordi den var innenfor kastehold og spiste sin frokost!  Faktisk så ba jeg om unnskyld i det jeg avlivet den. Vel, nok om slike bløte historier, for nå rant det både blod av fisken og jeg fikk blod på tann, og så nye vak der ute.
De som hadde vaket inne hadde flyttet seg litt lengre ut fra land og godt var kanskje det, for dem! For meg så bar det på en vadetur, først en ufrivillig skli-tur nedover fjellsiden, noe som omsider gikk bra, men fy f..å nærme årets første badetur. Da jeg med en rått nedslag i vannskorpen var nede, var det som en Tsunami-bølge utover på den speilblanke overflaten og ikke nok med det, men jeg mistet jo håven til bunns også. Jeg er så glad det bare var meg, for det kom uante ord ut av gapet mitt mer repriser. Håven fikk jeg opp etter noen kunststykker og forsøkte å vade meg utover. Alt var stille, alt var bleike og alt som for 2 minutter så så skikkelig bra ut, var vekk! Det var bare å snu å komme seg opp på lang å sjekke snapchat, facebook og alt annet i påvente på at det kanskje satte igang igjen. Det gjorde det etter 15-20 minutter. Nå vaket det flere steder også, men litt lenger ute enn det jeg faktisk gadd å prøve meg på, men fiskene kom nærmere og et av vakene var 10-20 meter fra meg, men jeg visste ennå ikke var disse fiskene rullevaket på, så jeg banket ut fluen sånn ca der det hadde vaket sist og det gikk bare 5-10 sekunder så banket det til en fast fisk til. Samme kaliber og lengde som den første og igjen rant det blod! Rødt, rent blod av noe som skal bli en fin middag. Det var meldt en liten kald bris fra Nord sånn i 12-tiden, men den kom 3 timer tidligere og den var iskald, så jeg satte kursen ned til Syd-enden av øya og fisket meg rundt denne enden uten å merke eller se så mye som et vak. Jeg angret! Skulle blitt der oppe jeg var og heller blitt litt kaldere på fingrene, men jeg fisket meg oppover og fikk to litt mindre fisker som fikk svømme tilbake ut til sine, men også dem ga en fin opplevelse i fluestangen. Da jeg nærmet meg øya med høyspentstolpen for dere litt kjente, så vaket det fortsatt der oppe. Jeg hadde ikke kommet helt opp, men nå fikk plutselig se 2 fisker som vaket seg oppover langs land litt utpå i bleika.  Skikkelige nisevak eller rullevak som noen kaller det og det gikk så det sprutet i vannskorpen der dem fråtset i seg ett-eller annet. Jeg har aldri sett slik vaking av sjøørret før og dette var så innmari rått, for fort som jeg bevegde meg ut i vannet igjen, veket dem seg innover mot sandbanken der jeg sto og de var innenfor rekkevidde. Når man står i vannet opp til livet så ser disse vakene i vannskorpen ennå tøffere ut og man kan se at dette ikke er 10 cm fisker! Igjen hadde jeg et skikkelig røst i snøret og stangen banket ned mot vannskorpen, men denne fisken slapp med skrekken og vant. Jeg vadet meg tilbake til der jeg først begynte, men nå var det helt dødt og ikke så mye som en boble å se. For en sinnssyk rå opplevelse dette var og jeg har aldri sett slik vaking i sjøen noen gang, men nå er også denne på vei inn i historien om den morgenen jeg våknet så altfor tidlig og hadde mitt livs beste vakeopplevelse i sjøen! 5 fisk, 1 glapp, 2 svømmer og lever sitt liv, mens 2 blir en god middag. Denne turen skulle DU vært med på…..