Det er andre helg i september, bladene på bjørketrærne er gule og det blir stadig kjøligere på nettene, for høsten har virkelig tatt tak i Vindfjell med høstfargene.
Helgen ble satt av til å fiske litt i vannene på Vindfjell og værgudene var jo også på lag denne helgen, og alt startet med nordlys show her nede i Sør-Norge, hvilket ikke er så vanlig, men det var mange som fikk se dansende fargespill fra nordlyset torsdag og fredag.

Med oppladede batterier på alt og en vekkerklokken også ringte 7:15 OGSÅ på lørdag, ble dagen startet tidlig og allerede kl 9:30 var åretaket tatt ut fra land, og «ingen» fikk tak i meg, men det var en kjølig morgen. Nattetemperaturen hadde falt til +0,8gr så det ble en kjølig start på en fantastisk fin morgen med knall blå himmel, noe frostrøyk fra vannet som var +14gr og en knallgul sol som varmet godt, men det var ullgenser som gjalt denne morgenen med en liten bris fra nord.

Planen var å ro til den motsatte ende, for det er alltid best på den andre siden….. men tanke var å være litt alene ettersom jeg tidligere i år har fiske mye i nærområdet i Breivann og lite i Langevann. Det var det jo selvsagt to andre som også hadde! Da jeg i naturskjønne omgivelser rodde inn i Langevann, så jeg jo en annen robåt og som ikke det var nok, dukket det opp en Ally kano like bak der igjen, og det så tidlig. Skulle de også opp i Langevannsdammen? Jeg følte et lite menneske press der jeg surret rundt med telefonen for å ta bilder, flue stangen i sving da jeg så fisk som vaket og en åre som brått falt i vannet… Da jeg omsider tok åretak igjen og kom på oversiden av «Steinar-odden» fikk jeg se at han med den andre båten hadde tatt meg godt igjen og var nå et lysår foran meg med stø kurs opp i Langevannsdammen. Well, time to change TicToc eller taktikk….whatéver!

På roturen oppover begynte det å vake langs land og fiskene jeg fikk denne helgen sto helt inntil land og plukket insekter som falt ned fra busker og vaket det én fisk, var dette fisk som også tok fluen som på noe magisk vis landet der den skulle foruten de gangene som det også ble kroket kvister, stubber og gress, så fiskene sto 10 cm fra land, så en god treningsøkt denne helgen med presisjonskasting.

Etter noen timer med fisking var det allerede hovet 4 ørret og da jeg bestemte meg for en liten pause med pølselunch og en økologisk øl, smuglet fra Danmark, var alt klart for en fin lunch helt nede i vannkanten.

Det var kun en liten utfordring og det var gass boksen jeg kjøpte på veien opp fra Sandefjord…..den var gjenglemt i bilen! Pytt-Pytt, hva er vel ikke Melkesjokolade og en kald øl sammen?

Litt senere oppover i enden av Langevann møter jeg «han andre» med en fluestang og det var vår venn Svein. Han hadde også lykkes å lure flere fisker og var også av den oppfattelsen at det sjeldent er flere øverst i Langevann, for nå var det 4 båter i området som ellers er ganske fredelig. Svein er en av gutta som til tider blir med på fisketurer og det er en planlagt tur nordover til «JokkaJavri». Han er også en ivrig fluefisker som har vært i dette området lengre enn jeg har levd, så er ofte lurt å lytte til hva «de voksne» forteller. Vi var vel helt enige om at det mangler en form for kultivering av disse vannene etter at Treschow tok tilbake vannene, for det er blitt veldig tynne fisker i Breivann, Langevann og Svartvann, noe som er klart bevis på at det er for mye fisk av den yngste arten.

På kveldene kan man se store stimer av Abbor som «koker» i vannskorpen og som det spruter i vannskorpen når de blir skremt av fluesnøret som treffer vannet. Abboren er jo selvsagt et problem i mange ørretvann da de deler det samme matfatet som ørreten, men problemet er at de produserer enormt mer rogn enn ørreten og således konkurrerer ut ørreten fra vannene. Jobben bør tas alvorlig av dem som forvalter vannene, dersom det skal holdes i sjakk, og løsningen er ikke å la hytte eiere få fiske fritt med garn, men sette en regel om å ta opp alt av tryte og mindre ørret i noen år for å la større ørret få muligheten til å vinne matfatet for så å ha en god ørret stamme. kanskje!

Vel, tilbake til fluestang kl.3, flytesnøre, sort maur #12 og vakende fisk, for fisk er det nok av, og det ble en fin ettermiddag hvor vinden snudde og en svak varm vind kom seilende oppover Langevann. På returen tilbake mot Breivann traff jeg på ennå en god venn, for Espen og Lene hadde tatt turen til dere foreldres hytte, og hadde valgt dagen på Badeøya, der jeg endelig fikk muligheten til å svi av noen grillpølser. En hyggelig prat og gjensyn av fine mennesker kommer alltid godt med i en solskinnshistorie, for tenk det motsatte

Det ble en bra fiskedag med mye spennende kasting og mange fisk, for etter denne fantastiske fine dagen kunne jeg telle opp ørret og mistet 5, men oppsummert så er fiskene små, tynne og det trenges en dugnad om dette skal bli bedre!

Etter en lang dag med stang-og snelle, ble ettermiddagen avsluttet hos Ole og Føbe, der bålpannen var varm, en grillpølse ventet og en hyggelig avslutning på en helt magisk dag på Vindfjell!
Det var en høst hilsen fra Plassen min som nå er i høstfarger og som gjør seg klar for en ny vintersesong med snø og kulde….