På 70.6 grader nord, og 29.7 grader øst, ligger Båtsfjord og her bor Mia, Lasse og broren Tommy, sammen med 2232 andre personer. Forskjellen på alle de andre og disse 3, er at jeg kjenner dem og 2 av dem er til-og-med i slekt med meg! Dette er også grunnen til at en av sommerferiens uker, ble tilbragt der oppe hvor solen også skinner hele sommeren. Lasse og Mia hadde på forhånd planlagt turer på fjellet etter røye og ørret, tur på hesteryggen opp på fjellet i Båtsfjord og inn i en av de flotteste dalene jeg har vært i, for å fiske laks. Laks….hør på ordet! Jeg har aldri fått laks, og dvs at jeg har heller ikke fisket det mer enn en gang, men her er det helt andre regler enn ørretfiske i elv som gjelder. Laksen vaker ikke, men den hopper og spruter rundt som en stor kampestein, noe som får en hver sjel med fluestangen i hånden til å skjelve i kroppen av lysten til å lure disse digre beistene! Den spiser jo ikke, så man må lure dem på andre måter og akkurat dette var noe av det aller kuleste med denne turen, nemlig å bli forklart hvordan dette fungerer. Men før dette tar av fullstendig, så var det jo så mye mer enn bare laks og andre fiske-skrøner denne turen ba på! Hvor skal man begynne….jo, bare det å sette bilen i første-gir ca 9 km fra den Russiske grensen og vite at man nå skal kjøre ca 240 km lengre nord-øst fra Kirkenes, rundt Varanger-halvøya og få oppleve en natur vi ikke i nærheten har her nede i sør-Norge, der reinstyr surrer rundt på E6 og Riksvei 891, som om vi skulle være midt i Telemark blant sauer som kryr over alt, ja det var for meg en kjempestart på denne uken. Når vi passerte Skiippagurra og Tana bru på veien opp over Kongsfjord-fjellet, møtte vi en natur og et område som åpnet seg til et enormt stort landskap. Først da, gikk det opp for meg hvor stort Finnmark egentlig er! Solen skinte som den sikkert ikke hadde gjort tidligere i år og ja, det er klaaaaart vi tok med oss solen sørfra 🙂 Skulle jo bare mangle om vi ikke skal dele litt 😉 Lasse Nilsen er kjent for sin fiskegrateng, og dette var menyen da vi omsider kom frem til en by som solsatt og folk som tok oss i mot med åpne armer. Takk Lasse for godt måltid og du er alltid velkommen til å lage dette her nede også! En av de første turene Joel, Lasse og jeg tok, var opp til et mindre vann der det skulle være både røye og ørret. Tok det mer enn 7 minutter før Joel fikk fisk da, iført Onepies og ikke helt tilsynelatende vant til å kle seg som at han skulle inn på fjellet å fiske, fikk ørret da? Nope, det tok nemlig ikke lengre tid. Først mistet han en skikkelig rugg, så banket det på en rett i underkant av en kilo! Snakk om tull-og tøys…for her var Lasse og jeg iført Gore-Tex og fjell-støvler som luktet både det ene og andre. Bildet er tatt kl. 23:53 på natten og det er ikke enkelt å finne veien hjem når det er så lyst ute samtidig som det vaker. Vi ble med elven videre nedover og fant noen helt fantastiske strekk der vi så røye som herjet og jagde hverandre i strykene. Store fine ploger av fisk som kom etter fluen som ble lagt etter all verdens kunnskap. Jeg har en gang tidligere sett røye og det var i 19-hundrede-og-pil-bue, som ei venninne engang kalte det og de røyene her var større. Noen små beit på, men det ble med det! Det eneste som nå var lyd i området foruten om 3 tullingen på tur, var en ørn som sirklet rundt over oss og fulgte nøye med på oss i lengre tid. Kan det bli bedre?Klokken gikk fort denne natten og da vi var på plass tilbake i loppekassa, var klokken slagen 04:30 på morgenen. Snakk om å kødde det til for seg selv dagene etterpå da… Ettermiddagen samme døgn, altså dagen etter, og ja, her må man følge med, for dagene og nettene går i hverandre så lenge man fisker, for Lasse skulle ha oss med opp i et røye-vann like rundt en sving innenfor en fjellkam der han fortalte at det svømte noen griser av noen røyer. Hit inn ble også Bjørn-Martin med Joel, Lasse og meg, så vi var nå på en gutte-tur mens dem andre skulle ut å ri på hestene til Mia ved stallen Bonanza. Her var det selvfølgelig folk på innoset, men den lokale, innfødte Båtsfjordingen han er han Lasse, så viste han om en bekkmunning som var like ved, bare litt bortgjemt. Lasse, som gikk med 7-mil støvløer var selvsagt igang da vi andre dødelige kom frem og ikke akkurat som et sjokk, så hadde jo gutten landet, avlivet og redusert vannets røye bestand med en vakker, rød og feit fisk. Et vann mann bruker ca 50-60 minutter å gå rundt, huset både røye og ørret. Ja, jeg fikk en fin ørret som jeg verken fikk bilde av, veiet eller målt, ettersom en hund med navn Varg som er en Alaskan Malamut, satte tennene i, å skyndte seg å spise den opp før vi klarte å få tak i bikkja. Sånn går det når man ikke passer på og jeg smiler jo av slikt, for dette er ren planlegging og prestisje av en hund 🙂 Jentene og Ruben, Mia, Sahra, Emmeli og Anne på den andre siden av fjellet hadde kost seg også. På stallen hadde alle stelt litt med hestene og lært dem å kjenne, for en av de neste dagene skulle dem ut på fjelltur på hesteryggen, mens jeg skulle få bli med på laksetur til en ny plass i en elv. I mellomtiden var det avtalt en overnattingstur inn til en av dalene som var en helt eventyrirsk bred dal men noen mindre sletter, fjellsider av gråstein og en utrolig spennende lakseelv som stort sett var 1 meter dyp. Elven hadde mange kulper som var satt navn på, og i disse kulpene sto det noen gedigne beist som til tider var oppe og flyttet vann! Flere av fiskene ble anslått til å veie 6-10 kg, noe som fikk en ørretfisker til å hive etter pusten! Etter at jentene hadde fikset en rask middag på bålet utenfor hytten vi skulle overnatte på, bar det ivei nedover elven med så mye energi som jeg sjeldent har. Jeg hadde jo fått lakse-garanti av Lasse, for som han hadde fortalt meg, så huset en av kulpene mer enn 100 lakser, hvilket måtte bety at jeg ikke kunne unngå å få oppleve den følelsen man hører om fra andre. Det startet jo ikke så bra, og hva kan man forvente seg da, når man leser en elv som om det skulle være vakende ørret etter insekter, for det var det jo ikke. Det vil si at mygg var det, og til tider også mer enn nok med mygg! Målet mitt var enkelt. Jeg skulle ha laks og gjerne før Lasse, Joel og Mia som også fisket seg rundt om. Vi kastet og kastet, Joel og Lasse med 2-hånds, og Mia og meg med 1-hånds stenger, og vi kastet og kastet. Nytt av lærdommen var kulturen i en lakseelv! Her var det så absolutt ikke førstemann til møllen som gjaldt! Neida, vi fikk klare og meget tydelige tilbakemeldinger hvor vi gikk og ikke, og til tider kunne vi som Sandefjordinger bli en smule skvetten, ja det kan skje ja! Å tråkke forran en som fisker seg inn i en kulp/høl, gjør man ikke uten å høre det…hehe 🙂 En av gutta vi traff der oppe, og som tross alt var yngre enn oss, men tydeligvis en lokal, hadde så mørk stemme at det ristet i moder-jord da han sang ut etter Joel og meg da vi lett tuslet forbi han og bevegde oss mot elvekanten. Det var som gode gamle Kiel-ferja tutet da den slapp kai, og slik duret det i røsten hans, da han fortalte oss at vi IKKE fisket i kulpen, men at enten stelte oss i kø eller stakk lengre ned fra brekket videre ut i elven. Dette er jo soleklart ettersom laks i hopestall står å trykker i kulpen.

Da Lasse sammen med flere av feriefolket tok turen innom Finland for å kjøpe øl og snæks, kjøpte han også en spesial flue til meg. Denne ble omtalt som en stor suksess i elven og fisket godt. Fiskekortet i elven var fra klokken 18:00 til 18:00 dagen etter og fisket varte fra klokken 06:00-til 01:00, så neste dag ringte klokken 05:15 og morratryne en-etter-en dukket frem. Vi skulle møte broren til Lasse, Tommy. Vi skulle gå 30 minutter opp til en perle. En perle kom vi til kl. 06:15 og hva så vi, jo en sugg av en laks som hang i sporen og nylig var blitt bløgga. Tommy hadde akkurat landet en laks på 5,8 kg! Jeg hadde aldri sett en laks på denne måten og var ærlig sagt veldig lykkelig på hans veier. En vakker og feit laks tatt på et av de første kastene! Jeg ble rimelig påvirket av det jeg så i denne kulpen og glemte vel etiketten når jeg tenker meg etter i skrivende stund, får jeg satte igang å kaste der jeg ble fortalt at jeg kunne prøve, og jeg kastet og kastet. Joel, Lasse og Tommy satt bak meg å pratet, og dem fortalte meg i etterkant av hva jeg nå skal beskrive som noe av det våteste, at dem håpet inderlig at jeg fikk en laks til å ta! Gutta hadde ikke mer enn sagt det, så banket det til fluesnøret mitt og dette av et røsk jeg ikke kommer til å glemme, for en ørret tar ikke så markant. Det var et røsk i fluesnøret som tydet på at denne fisket hadde tatt fluen skikkelig! Det hadde den også i etterkant, og jeg opplevde nå det jeg hadde ønsket meg i mange år, nemmelig å fiske laks. En så sterk sak som bare styrte fluestangen, og min egen vilje som egentlig bare ville få dette sikret på land slik at også jeg hadde fått laks, men jeg behersket alt ganske perfekt om jeg skal beskrive det selv og lot fisken kjøre seg tom. Jeg tror jeg kan beskrive det som en god flaske Cava fra Spania, hvor alt bruset inne i meg av lykke! En blanding mellom denne musserende effekten og Pink Floyd på full guffe, ja så moro og bra var det! En speilblank hann-laks, en ekte Syltefjordlaks som ikke var av dem største og ikke i nærheten av Tommy sin, men en vakker torpedo på 1,7 kg. Endelig har også jeg fått laks 🙂 Dagen var så iherdig reddet og alt som het forventninger og stress var borte, ja jeg har opplevd dette stress-galskapen før, å sånn er det bare! Nå flyttet stresset seg over til Lasse og Joel som nå lå en fisk bak, vertfall meg. Tommy fortsatte sitt korstog og plukket selvsagt ennå en laks, omtrent lik som sin forrige. Kvoten er 2 laks pr. dag så det var ferdig for Tommy. Vi fisket oss utover formiddagen og så ufattelig mye fisk, men det ble ikke mer enn at Joel hadde et godt tilslag uten å lykkes med kroking av fisken. Senere mot slutten av kortets tid hadde Lasse lykken med seg og fikk en kamerat nede i go-hør´n. Han kunne puste lettet ut over å krype over kilosgrensen på fisken og vertfall det at han hadde fått en fisk på land. Dessverre etter mange glipp, fikk hverken Mia eller Joel fisk på land av denne kaliberen, jaja Joel, du fikk opp en Røye på slutten 😉 En kjempefin dag jeg sent vil eller kan glemme, både fordi jeg fikk laks men også av denne naturen rundt her oppe i Nord-Norge og Finnmark. En natur vi ikke er i nærheten av engang på Hardangervidda, selv om det er ganske så pent der også! Dagen etter var jeg invitert til en helt annen del av elven, dennegang til et område noen mil unna, tror jeg da 🙂 Opp klokka 05:00 og avgårde for å være ved elven klokken 06:00. Det er knalltøft å være laksefisker, så jeg er ennå ikke overbevist at dette er sunt (humrer) Uansett, så drar Lasse meg med til et strekk der det er plass til 2-3 personer og igjen så jeg noen breie sider av stor laks som flyttet på seg i elven. Også her, fikk de store laksene meg til å få opplevelsen av denne sprudlende saken dagen før. Denne delen av elven var mye smalere og her trengtes ikke noen lange kast. Ikke vet jeg hva som Tommy gjør, men han gjør det riktig! Vi hadde den samme fluen, kastet på de samme partiene og var ganske tålmodig, men Tommy hadde først en fisk som slapp unna og noen minutter senere landet han en vakker sølvblank laks på 1,6-1,7 kg mener jeg det var. Noen får det bedre til enn andre, og det vet jeg jo om, for har flere rundt meg som er av den kaliberen der!

For noen dager her oppe!!

Som jeg sa til Lasse: For å være helt ærlig, så var jeg veldig usikker på å reise 1 uke av ferien opp fra dét sommerværet vi hadde i Sandefjord, og opp til Nord-Norge hvor værvarslet fortalte om 5-6 plussgrader og delevis overskyet, men dette angret jeg på! Jeg har hatt det helt fantastisk!

Dette var den siste lakseturen og jaggu ga mine gode gamle Simms støvler også opp på denne turen. De ble kjøpt til Kola-turen vi hadde i 2007 og har vært i saltvann på vinteren og i vann/elver på sommeren i alle årene. Dette er støvler som var verdt sine 1200 Norske Riksdaler. Men fisket skulle fortsette, bare på en litt annen måte dagen etter, og med annet utstyr, for Lasse og Mia hadde fått denne Tommy-gutt til å låne Sjark´n (les: shjarchken)og dro oss ut på havet for å pilke litt. Her var alle med og de 3 ungdommen våres Bjørn-Martin, Emmeli og Ruben likte seg veldig godt med harper og pilkeutstyr som nå fisket veldig godt. Alle fikk mye fisk, og da mener jeg MYE fisk! Som jeg skrev på Facebook, så fisker vi fisk i Sandefjords fjorden også, men dette her tok helt av! Alle som hadde noe nede i vannet fikk enten Lyr, Torsk, Sei, eller Makrell. Mye Makrell! På 2 timer måtte det ha blitt rundt 40 kg fisk og vi kunne ha fortsatt til båten sank. Jeg har aldri opplevd noe lignende og takk til dere som ga oss denne opplevelsen Mia, Lasse og Tommy! Dette har vært en uke med så mye opplevelse også for de yngre og jeg er evig glad for å kunne sette dette ned på et «papir» og dele dette med dere som har lest dette. Igjen så sier jeg det, for jeg har sagt det før: Den som ikke har feriert i sitt eget land før man reiser til «syden», bør virkelig revurdere dette og oppleve vårt eget land Norge!  Tusen takk for en fantastisk uke i Båtsfjord-Finnmark-NordNorge!