Med utgangspunk at det var meldt ned til -30 grader denne helgen, var vi litt spendte på hvordan langhelgen ville bli på Ershovd like overnfor Hemsedal. Vi skulle ha med alle 3 ungene og Opa som betyr bestefar på tysk opp for å kose oss på langrenn, slalom og i det heletatt å få en annen helg enn man får med pc, mobiler, tv´r og annet stress. Det fikk vi! Jeg reiste rundt i Telemark tidligere i uken og hadde hatt -28 kuldegrader i Rjukan. Der hadde dem akkurat opplevd -37 grader som var den kaldeste plassen i europa denne dagen.

Ungene og elstemann sammen med Anne dukket opp senere på kvelden og jeg hadde nå fått fyret hytten god og varm som ikke inneholder strøm eller vann.  Det var 2 år siden sist vi var her oppe http://keikon.com/hemsedal02.2010.htm så jeg gledet meg veldig til disse dagene. Morgenen etter var solen oppe før elstemann hadde klart å komme seg opp. Etter en fantastisk frokost var det ut å prøve langrennskiene. Emmeli var blitt hjemme med vond mage, så det var Ruben, Bjørn-Martin, Herbert, Anne og undertegnede som fikk gleden av å oppleve fjellet fra sin aller beste side!

Uten de store utfordringer gikk dagens lille tur veldig bra og etterpå var det litt hoppkonkuranse mellom BM og Ruben.

Jeg for mitt vedkommende trenger ikke mer! Jeg trenger ikke varmekabler, badstue, oppvaskmaskin(har Anne) eller andre fasiliteter, for dette er tur på andre primisser der man metalt må klare sg uten alle tingene som gjør alt til en normal hverdag. Å kunne kose seg ute i frisk luft-og sitte inntil en tømmervegg å drikke en glovarm rom&toddy, er faktisk vanvittig deilig. Ingenting stresser meg! Mobiltelefonen er strømløs, pc´n er pakket bort og det eneste som påvirker deg er når det kommer en og annen sky forran solen.

En annen god grunn for å være her oppe er jo selvsagt Hemsedal Skisenter. Anne heiv inn håndkle og lot BM, Ruben og meg få ta en guttetur i skianlegget på lørdag. På toppen var det -24 gr. og i bunnen kun -17 gr. Dette går også veldig bra når man er forberedt, så vi storkoste oss nedover løypene og jeg fikk nok et år prøvd meg i parkene der guttene absolutt skulle, men jeg er blitt skikkelig pysete eller så er det fornuften som har satt inn trykket. Joel hadde meg med sistgang opp hit og man blir liksom litt sånn……ja…. når man kjører ved siden av folk som er noe proffere enn seg selv, men alikevel var dette en fin dag og alt toppet seg til lunsj da pappa og Anne dukket opp som avtalt i varmestuen med noen herlige matpakker og varm kakao som smakte vanvittig godt! Ute i bakken igjen endte jeg og BM opp på Tinden der vi fikk puddersnø og litt løssnøkjøring. Ikke værst etter 1 dag med folk i bakken….

Enkle kår ja…..Ettersom det ikke er innlagt vann på Gamlebua er det neste valget å hente vann eller å kjøpe vanndunker, hvilket koster en formue! Det går tross alt mange liter til 5 personer, så like ved hytten er det gjort klart for vinteren der alle hytteeiere kan hente vann fra bekken, selv om det ligger aldri så mye snø i terrenget. Vannet her oppe smaker godt! Skikkelig klart og smakfult vann som Farrisvannet ikke gjør. Vi er heldige i Norge som har denne gullgruven, som er frisk og rent fjellvann. Da jeg sto ved bekken og fylte vanndunkene, kom jeg til å tenke på akkurat dette, at det finnes mange land som ikke har det muligheten å kunne drikke så mye vann dem ønsker, eller at det ikke finnes vann. En rar tanke igrunn når man ikke er klar over hvor heldige vi er. Vel, dette har vært en kjempetur nok en gang med elstemann som er min far og som endte opp på akebrett sammen med ungdommen og en kone som passet på meg så jeg ikke sultet ihjel, selv om det skal mye til…. Igjen, vi er heldige som får lov å oppleve så mye fint på så enkle villkår, så takk til mine svigerforeldre for lånet av Gamlebua…