Det er nest siste helg i August og sommeren er på hell, men værgudene har vært «for» snille med oss, for det er meldt blå himmel og sol. Prøvefiske med garn går ut på å få mest mulig fisk i garnene slik at man kan gjøre et gjennomsnitt av hvordan fiskebestanden er i vannene. At det er vindstille og neste fullmåne gjør det vanskelig å fiske med garn. ettersom fisken ser garnet i månelyset! Ruskevær ville gitt optimale forhold, men på en annen side var det duket for en kjempe helg på setervollen med store og små som var kjempespent på hva som dukket opp lørdags og søndags morgen! Ettersom det var mange om beinet, så bestemte vi oss for å ta helgen sammen med ungdommene i Combicamp´n og fant en fin plass for denne litt unna setervollen, slik at vi følte oss litt på tur også når man allikevel hadde satt av denne helgen til dugnadsjobb. Å bo på hotell med ferdig frokost og oppredd seng, er jobb, men å ha det enkelt og samtidig greit, setter jeg langt foran luksusen der man kan komme-å-gå!

Det er er god mellomting mellom Lavvo og hytte, for vi har gasskomfyr, 4 sengeplasser, spiseplass for til fler enn oss 5 og tar ca. 30 minutter for 2 personer å rigge den klar for bruk.

Prøvefiske ja….Vel, vi hadde planlagt garnserie bestående av 16 garn, alt fra 16,5mm til 50mm, men fant ut at det manglet 2 garn. De fleste hadde fått med seg ungene opp, så det var høyt nivå ved båtene da det skulle fordeles hvem som skulle sette garn hvor, og ikke minst hvilke maskevidder som skulle fiskes hvor! Til slutt klarte Tore og få oversikten, ja til-og-med kontrollen på alt, og samtlige rodde ut på sine utvalgte plasser. Jeg selv skulle sammen med Ole og Victoria, og fikk med 4 garn som skulle settes i Mattiaskilen. Etter en liten halvannen time var jobben gjort med å finne de riktige plassene som vi hadde mest tru på og var skjønt enig om at dette ville gi gode resultater med mye ørret og mindre mengde tryte. Ole, Victoria og undertegne gikk i land hos Anne og ungene ved camp´n og satte kursen opp til setervollen, der man allerede var igang med å fortelle noen gode skrøner om hva-og-hvordan prøvefiske hadde gått tidligere år. Alle ungene lekte godt sammen og brydde seg svært så lite om kondisjonen på fisken eller antall tryter. Igjen så ser man at 15 og 17 åringer faktisk leker Boksen Går sammen med mindre ned til 11 års alderen, noe som igjen vitner om at barn ennå kan finne frem leken ute i naturen! Neste morgen var det opp grytidlig og klokken ringte 06:00. Jeg hadde avtalt med Ole at vi skulle være igang 07:00, så jeg fikk med meg soloppgangen over Breivann med tåkedamp som steg opp fra vannet. Dette er en av de få fordelene det finnes ved å våkne tidlig og kunne klare å komme seg ut av soveposen, nemlig naturen! Vannet ligger blikk stille, solen varmer opp alt i sin vei fra den dukker over fjelltoppene og skrik fra en ørn litt i det fjerne var ting som beskriver en perfekt morgen i naturen. Ny-kokt kaffe er vel heller ingen hemmelighet for de å gjøre morgenen komplett og selvsagt hadde jeg ventet så lenge med denne til at det var fersk kaffe for min roer Ole.

Etter litt tid var også garnene oppe, noen uten fisk og noen med fisk, men vår satsing på enkelte plasser og taktikker, hadde ikke slått helt til!
Der vi trodde vi ville fått mange tryter(egentlig håpet på stor ørret), fikk vi lite tryter, men én fin ørret og en noe større tryte. Vi hadde satset på mer fisk, men konkluderte med at enten hadde vi satt det feil eller så hadde det vært klarværet sammen med fullmånen som snublet beina av oss. Vel oppe ved Svartvannssetra var nå dem andre også kommet. Dem hadde også den samme oppfatningen av fisket som vi hadde, og var også noe skuffet over resultatet og vi snakket allerede om at vi burde sette garnene ut lørdag til søndag for å løfte antall fisker! Etter en velfortjent frokost utenfor setra fra en blå himmel med en sol som virkelig varmet, var det tid for å henge opp garnene. Ungene stimlet rundt og med vekt, målebrett og nok folk, var det duket for registrering av prøvefisket. Tidligere når vi har gjort prøvefiske har vi gjort dette ennå mer grundig. I hvilken grad bestanden av tryte og ørret påvirker veksten og utvikling av ørretbestanden er ett av formålene med prøvefiske! Ved å ta skjellprøver og Otolittstein av fiskene, kan man bestemme alder og kjønn samt vekstutvikling. Takk-og pris for at så mange stiller opp, for det er en jobb som skal gjøres, men så er det også moro å drive dugnad sammen med masse venner. Anne og Anne-Lill vekslet på disse 2 dagene med å rense fiskene for å bestemme kjønn og farge.

Tore hadde den administrative jobben og dokumenterte all informasjon som alle andre kom med. Senere skal dette reinskrives og overleveres til Treschow som en uttalelse fra SJFF. 

Etter noen spennende timer var garnene tomme og ørret og tryte var renset. Anne-Lill hadde laget forskjellige marinader som hun hadde lagt ørretene i, mens trytene var lagt i melblanding slik at det var duket for festmåltid for samtlige her oppe på setervollen. God stemning og en seterstøy som var av dem virkelige fra store og små! Synd for alle som ikke deltok på dette prøvefiske 😉 Søndags morgen var det nok engang opp tidlig og igjen var solen tregere enn meg og jeg fikk roen i meg etter en urolig natt. Kanskje var det tanken på de store ørretene som ville være i garnene, eller var det frykten for Vindfjelltrollet som jeg tenkte på? Vertfall så finner jeg mye indre ro i å se utover vannet der tåken stiger fra vannskorpen og lager fantastiske malerier som dette rett over her nå! Ingen bilder er like og derfor klarer jeg å sitte timevis å bare nyte dette spillet. Vel, denne søndagen ga oss mer å jobbe med, for noen av garnene var relativt fulle av tryter. Ett av garnene som ble satt i Breivann hadde 104 tryter, mens noen av garnene faktisk var helt tomme også her! Noen andre garn var derimot anneledes, for her var det både 3 og 5 tryter, men ikke småtryter som Svein her løfter opp fra baljen. Nei, 2 av garnene hadde trolig rekordtryter her oppe på Vindfjell, for den største tryta veide 796 gram og den nest største veide 780 gram. Dette er større tryter enn jeg har fått av ørret her oppe! Totalt sett ble det tatt et 10-talls store tryter i Breivann, hvilket som er vesentlig forskjell til andre steder i Langevann, Mattias og Svartvann. Fin matfisk dette også og veldig spennende fisk som fikk ungene til å gå sånn delvis av hengslene på setervollen. Et kjempetema som jeg tviler på blir glemt på en stund, om så, så har jeg nå skrevet det her 🙂 Sønnen til Dan som heter Bendik, er en ivrig fisker og tilbringer mer tid med fiskestangen enn noen andre på samme alder. Det første han gjør når han er ferdig med frokost, middag eller kvelds, er om å spørre om lov til å fiske! Fantastisk fint utgangspunkt når gutten blir eldre, synes nå jeg! Anyway, så var det da denne store tryten eller abboren som noen ønsker å kalle den, og her var Bendik rask fremme og ventet på at vekten skulle blir klar slik at vi kunne veie denne kjempen av en fisk. Som sagt veide den  ca. 800gram og hadde en pukkelrygg av dimensjoner!Klokken går fort i godt lag og også med god dugnadsånd forsvinner timene raskt, men med så mange flinke «pellere», var det ryddet og pakket sammen rundt 14:00 på ettermiddagen. Vidar Tangen og kona hadde tatt turen opp og satt nå igjen å renset tryter for å ta med seg hjem. Ungene satt også med sitt der dem sjekket hva denne store tryta hadde i magesekken. De kunne konstatere at magesekken merkelig nok var tom, hvilket vi andre også syntes var rart ettersom så stor fisk trolig trenger nok føde. Uansett så var dette en helg som ble fylt opp med spenning og mye glede, samt en etterlengtet oppgave som samler Ørretgruppen for den jobb som ligger bak gode fiskevann i denne klassen. Her har det vært dugnadsånd siden 1937 da Vestfold Jeger-og Fiskerforening, avd. Sandefjord inngikk avtale om å drive fiske-og kultivering av Lange,- Svart og Breivann. Dette kan leses mer om i dokumentet som heter Svartvannsetra. En fantastisk helg med mange bra mennesker og et prøvefiske som ga alle noe å snakke om de neste årene 🙂