Vi hadde bestemt oss for å være på Vindfjell denne helgen og etter 2 dager på ryggskolen i Stavern var vi endelig kommet opp på setervollen. Der lå Nordbu-og Sørbu godt innpakket med masse snø. Så mye snø at det måtte bases ned for å komme frem til inngangsdøren der det var å ta snøskuffen fatt føre man kunne få opp inngangsdøren! Det var jo dette vi ville! Snø, -5gr. og hyttekos…… Bjørn-Martin hadde med seg en kammerat som heter Vetle. Vetle er en speidergutt og er vandt med naturen, hvilket man må være for å ikke irritere seg over hva som alt kan skje og som skjer. En morsom og sprudlende gutt som hadde med seg Millionær-spillet opp for hytteaktivitet, og spill ble det! Hvordan han vil gjøre det som finansmann er en annen ting, men det er lite å si på kreativiteten for å lykkes. Vi hadde avtalt med Espen, May Trude, Ole og Føbe om å møte dem nede i Langevann lørdags formiddag til isfiske og bålkos sammen med alle ungene. Unger og unger….elstemann er 18 år og droppet denne turen, samt dem andre er ungdomskole elever.

Felles for dem alle er at dem er vokst opp her oppe på Vindfjell og kjenner området og livet i naturen, men selv for undertegnede blir skitråkking med tung ryggsekk en utfordring når man tråkker mellom snøen ned til lårene hvert eneste skitak man tar. Mye overvann lå under snøen og gjorde ting litt mer utfordrende når vi kom frem til plassen der vi skulle lage bålplass. Ole hadde dratt med seg en pulk full med vedkubber og Anne hadde rigget til sitteplasser for alle. Espen som er yngst av oss 3 guttane, valgte å prøve et gammelt skispor!

For mange år siden, var Ørretgruppa på vintertur her nede og varmet seg både på det ene-og det andre, samt skihopp. Jeg tror Espen hadde dette i bakhodet, for det gikk ikke bra denne gangen heller! Ungene var raskt igang med å bore hull for å prøve fiskelykken. For noen var dette suksess, men for andre var dette en prøvelse på utholdenhet. Vetle, som jeg endte med å gi navnet «Yrkesfiskeren», satt i timesvis med pilkestikken sin, agnet med maggot og han boret det ene hullet etter det andre! Vi var alle enige om at han var vell fortjent en ørret, men slik ble det ikke. Isteden var det Espen, William og Victoria som klarte å lure fiskene opp av ishullene! Tryte og Ørret var nå tema og internt mellom familien Gustavsen og Elvestad var det nå blitt en prestisje om flest fisk og ikke minst hvilken type fisk! Jeg forsto det slik at tryte a 1 poeng og ørret 2 poeng, hvilket familien Heincken ikke brydde seg så veldeig om. Vi var mer opptatte av å være sosiale….*host&hark*

Jeg hadde selvsagt gjort mye for å få fisk jeg også ettersom utstyr både var innkjøpt og laget. Laget var det ja! En av slukstengene mine som toppen var brukket, ble ombygget i stor tro på at dette ville gi lykke. Den eneste lykken jeg kan si dette ga, var at fisken fremdeles svømmer rundt på Vindfjell, hvilket sikkert er bra, for vi hadde jo med oss nok mat ut. Kaffe, varm kakao, brus, pølser&brød og sjokolade var det nok av og alle var fornøyde etter en lang dag ute i frisk luft. Mørket kom rask og klokken 16:30 var det mørkt. Nok en spillkveld med Millioner av kroner skulle spilles bort inne på Sørbu. Vetle og Bjørn-Martin var i storform og forsøkte seg å yppe opp mot undertegnede, men der klarte jeg å knuse ungdommen og vinne spillet. Søndagen ga oss også en fin dag med 6 minusgrader og lett vindt fra nord. Espen & May Trude tok turen til oss og vi ble enige om å lage en liten reprise på gårsdagen men nå like utenfor båtplassen i Svartvann. Vetle var igjen igang med å bore seg hull for å fiske, mens dem andre guttene lekte i skogen og hjalp oss bygge lévegg for bålplassen. Noen fine dager på Vindfjell er lagt bak oss og ønske om snø, ski, bålkos og isfiske ble oppfyldt med gode venner og herlige barn. Er veldig glad for å få oppleve dette…..