Nobody knows….it´s the TUNDRA!

(trykk på bildene for større størrelse)

I 2008 var jeg inne på Kola for ørretfiske som også den gang ble omtalt som verdens beste ørreteldorado og den gang gikk turen til Pina og Wulf. Jeg hadde liten eller ingen tro på at jeg skulle komme inn på Kolahalvøyen igjen, men alikevel fikk jeg denne muligheten og i skrivende stund er det straks 24 timer siden jeg kom hjem fra nok et eventyr der vi fisker i elver som skjuler store ørreter på alt fra 1 kilo og opp til 5-6 kilo, ja hvertfall 4,2 kilo! Vi var 12 kammerater som satte oss sammen og hadde loddtrekking på hvilke to sett elver vi skulle fiske i! Det ene settet var Running Litza og First Knee, mens det andre settet var Big Trout Kharlovka og Mystic Litza. Svein, Tore, Ingar, Osmund, Espen og Leif Erik var en gruppe og Ole Petter, Ole Hjalmar, Aleksander, Ragnar, Tom Werner og undertegnede var den andre gruppen som sammen skulle oppleve dette, noen for første gang, mens for andre for både gang nummer 2 og 3. Min gruppe trakk ut Mystic og Big Trout…

På vei fra Sandefjord og opp var det overnatting i Murmansk for så å bli fraktet videre inn mot helikopterplassen som ligger ca 2,5 time fra Murmansk. Før man kom til Murmansk passerte vi Nikkel som mange har hørt om og jeg ble litt betenkt av synet som møtte oss. Ting er anneledes enn i trygge Norge!

Vel fremme etter noen minutters helikoptertur var vi fremme på Rynda Camp der Kharlovka Company har en stor camp for laksefiskere. Herifra blir dem fløyet ut hver dag til forskjellige plasser, elver og tilbake igjen på kvelden for å spise fine middager. Det er også her ørretprogrammet starter og det er her vi laster inn det utstyret vi skal ha med inn på tundraen for de neste 6-7 dagene. Piloter, 24 fiskere og bagasjen veier ca 2,5 tonn hvilket sies ikke er noe problem. Helikopterene er gamle Afganske mannskapshelikopter som har vært ute en vinternatt før og er svært trofaste, selv om man ved første blikk kan gjøre seg opp noen andre tanker!

Etter nok en lengere helikoptertur videre inn kom vi frem til Big Trout og campen der vi skulle være i 3 dager. Etter noen minutter med rigging av telt og fiskeutstyr var vi igang med fiske, men å stresse avgårde uten å høre med Igor som var våres kokk på denne tur om hvor vi burde gå, var dumt! Vierkratt som ruvet 2-3 meter høyt gjorde denne første kvelden til en gåtur av et mareritt! Når dét var unnagjort var det dekket for de første fiskene og nummer 1 ut var Ole Hjalmar som overgikk sin personlige rekord. Han landet en vakker ørret på 1,5 kilo og var strålende fornøyd! Vi fisket oss inn i natten og for meg var dette første gang jeg opplevde midtnattsol. Vakkert rant elven nedover og inn i en sol som så vidt var synlig over horisonten. Alt glødet og hadde en vakker rød-orange farge. Dette hadde jeg virkelig ønsket meg, og jeg fikk oppleve det! Aleksander var også igang å kjøre fisk, men denne glapp unna. Tror vi alle hadde fast fisk på denne kvelden som førte oss i seng med en godt inntrykk på at dette skulle bli kanon. Livet inne på Tundraen baseres på at man er 5-6 fiskere og har evt. guide med hvis man er 5 og kun en kokk om man er 6 personer. Vi var 6 gode venner og var veldig heldig med våres kokk som heter Igor. Han har jobbet for Kharlovka Company i 7 år og hadde denne uken vi var inne, sin 54 uke i telt på tundraen. 32 åringen har god erfaring for hva som skal til for at gjester og fiskere skal trives! Jeg personlig var veldig fornøyd med han og hva han lagde til oss. Fantastiske middager, lunch og selvfølgelig brødmaten på kveld/natt kunne vært ferskere, men det er ikke et stort problem. Her i Big Trout opplevde vi ørretvak som vertfall jeg aldri har sett før, og selv ikke da jeg var inne i 2008 heller! Enorme ørreter som nisevaket på tvers i de store lomene og noen av vakene så vi heller ikke fisken, men kun enorme store vannmasser som lagde store bølger.

Dette var selvsagt etter at vinden hadde lagt seg helt og diverse insekter klekket. Jeg påstår at noen av fiskene vi så, garantert måtte være et sted mellom 5-6 kilo! De første dagene inne på Kola våknet vi til stekende sol klokken 6:30 og det var et insektsliv jeg ikke har opplevd før av mygg og bitte små fluer. Det var ikke direkte knott slik vi kjenner den norske knotten, men de bet disse også. Om man glemte å lukke teltet på natten, var dette en dum ting påfølgene morgen. Halv ni på morgenen var det allerede blitt 21 grader ute og nesten ikke et vindpust. Utover dagen var kom det store tunge skyer med tordenvær og vi visste at det ville bli værforandring, for det sa yr.no! Med lyn og torden fisket vi oss glade gjennom dagene og jeg lot også Igor få låne backupstangen min for å kaste litt. Han likte ikke å kaste tradisjonelt med en-håndstangen så han spayet lengere en vi andre omtrent klarte å kaste i medvind. Kanskje noe å ta i, men det var ikke langt unna!

Vi slet til tider med å få fisken til å ta og det var derfor også Igor ville prøve for å se om det var fiske som var vanskelig eller om det var fiskerene som ikke kunne pressentere fluene riktige. Han konstanterte at det var fiske som var i overkant vanskelig, og slik er det også inne på Kola! Været var som det var, men alikevel var også jeg heldig å få noen flotte fisker. De største jeg fikk var 2,6kg. 2,3kg. og 1,4kg. som jeg selv var fornøyd med, men som det alikevel kunne vært flere av! Tom var ganske heldig og fikk den største ørreten i vår gruppe! Da han ble filmet av Ole Hjalmar, var dette den korrekte filmen å filme ettersom han fikk med at Fenwikstangen knakk i det Tom skulle håve fisken. Med stangtuppen i gapet på fisken klarte Ole omsider å hjelpe til å håve den og vekten viste da 3,0 kg. I lykkerus var det en fornøyd Tom som resten av uken var skikkelig redd for at andre skulle få større fisk enn han, men slik ble det ikke! Ole hadde også et kanonfiske denne dagen og kunne melde om 2 ørret på 2,7kg. Dette ble de 3 største fiskene vi fikk i Big Trout Kharlovka!

Ragnar poserer lett forran kamera med 2,5kg ørret som var den største han fikk. Han hadde fra før 2,1 kg i Norge og fikk 2,2 og 2,5 kilos fisker. han også hadde vel forventet fisker opp i 3-og 4kilos klassen som var forventet, men sånn ble det!

Da vi skulle bytte elv fra Big Trout til Mystic som tilhører elvevassdraget Litza, var det et skysystem som ga oss klart signal om værendring! Kraftig vind, regn og torden var beviset på at det vi hadde forespeilet før turen ville inntreffe. Fra Big Trout til Mystic var det ca 25 km flyreise og da vi landet var det regnvær! Etter at alle hadde satt opp sine telt, var det igjen duket for ørretfiske, nok engang i en elv vi ikke kjente, men som vi raskt fikk kontroll over! Mystic var en kortere elv, men en langt mer vakker elv og ved klekkinger ville dette vært den helt perfekte elv å fiske i! Store fine lommer og stilleflytende elv som ikke var for dyp og med store steiner. Ettersom været nå var forandret fra sol og varme, var det nå 8-11 grader ute, ente vi med kraftig tåke og sterk kuling i vindkastene slik at teltene og pluggene ga etter for vinden. Svært lite insekter var det å se på vannfilmen,  i noen av delene. Store vak der ryggfinne og hale var synelig, hvilket sa oss at dem beitet på insekter under vannfilmen. Vi forsøkte alt! Absolutt alt!! Det endte med at kokken Igor lånte stangene å forsøkte selv! Spørsmålet om det alltid var like vanskelig i denne elven, besvarte han med: Thats why its called Mystic!

Det ble mye fundering på hvordan vi skulle lure disse fiskene, men noen fisker lurte vi! Helt øverst på i innoset fra vannet gikk det en stor «V» inn i et trangt løp der det meste av mat for fiskene ble sentrert. Her oppe fikk jeg se en større fisk som head´n Tail-vaket etter noe på overflaten og valget var enkelt! Streaking Caddis. På første forsøk tok den fluen! Vakkert og rolig, i samme stil som tidligere vaket den pent opp og tok fluen. I dette øyeblikket er det fort å klinke til å sette tilslaget, men som vi alle hadde snakket om, så gjelder det å holde pusten til at fisken har tatt fluen og satt snuten på vei ned i vannet igjen. Et kjempe rykk og fisken freset ut i vannet der den gjorde 2-3 hopp i luften for så å sette kursen mot meg. Inn i steinsettingen bar det og den virret rundt litt før jeg fikk kontroll over den igjen. Morsomt fiske og en vekt som sa 2,3kg ga meg en deilig opptur igjen!

Noen minutter senere var det igjen en fisk som tok Caddisen. Denne tok da fluen stripet og var noe roligere. 1,4kg ble resultatet. Mye fisk i Mystic ble det ikke og det er takket være kuling og generelt et værtype som blåste det meste bort, men alikevel en fin plass med mange fine opplevelser her også! Noen av kulpene sto proppfulle av stor vakende fisk som slett ikke lot seg lure av noen immiterende våt, tørr, streamer eller nymfer, men som vertfall ga oss nok å bry hodene med! En fantastisk tur med en fantastisk gjeng, så det gjennstår bare å se hvor og når neste tur bringer meg på tilsvarende eventyr. Jeg kunne sikkert skrevet utrolig mye mer og gått dypere ned i alle opplevelsene, men vet også at Leif Erik Larsen som var på den andre gruppen også kommer med en nettside fra denne turen og jeg har allerede sett en video på youtube der det kjøres 2,5 kilos ørret på en Splitcanestang #3 bygget av Jon Are Fagerli, så siste ord er neppe skrevet ned. Takk til alle som var med og gjorde dette til en stor opplevelse!