«nå er det kun 3 månder igjen» sa Ragnar, for noen månder siden, og vips så er turen faktisk satt ned på papiret og blitt til en hitorie! Tiden går så innmari fort og dem sier det vil gå ennå raskere med tiden…rare greier. Uansett så var tiden inne for en titt i Ruskeskrittet igjen, og jeg var veldig spent ettersom hele Trønderlag og Vestlandets fjell ennå ligger under flere meter snø. Var døgnfluene klekket? Hvordan var vanntemperaturen? Har det gått noen fisk på elven?Da jeg kom frem var det et kanonvær og solen skinte fra skyfri himmel. Dette var den første dagen med varme, sa dem og jeg tenkte mitt. Dette blir en 100% innertier med døgnfluer som klekker og fisk som vaker rundt helt bananas etter insektene! Å sånn ble alle dagene mer-eller-mindre, vertfall været. Fiske startet litt labert, men det vaket litt. Det vaket veldig sporadisk og det var ikke duns dem tok, det var veldig ofte klekkere og nymfer som var på vei opp mot overflaten. Det var altså slik at om det vaket en ørret, så tok den ikke den neste døgnfluen som kom glidende nedover, men neida, den lever antagelig ennå denne Aurivilli´n. Slik var det veldig mye av disse dagene i Ruskeskrittet, så konklusjonen vår ble at det muligens var en uke for tidlig her oppe i vest. Skuddene på grantrærne hadde heller ikke skikkelig kommet frem, så det var nok for tidlig. På kvelden ble det fortalt om dagens historier om hva man hadde opplevd og ikke, hvor store fisker som hadde glefset etter fluene og alle sukkene i vannskorpen etter vakende ørret. Carlos som valgte å reise hjem like fort som han kom opp ettersom bilen streiket, så etterlatt ble undertegnede sammen med Trond, Ragnar og Leif Erik som hadde en veldig hyggelig uke uten en eneste slosskamp! Nei, her er det bare morsomme historier og god latter dagen lang og hvor vi endte opp å krølle beina sammen under dyna sånn rundt midnatt. Utover i uken så ble det ennå varmere og de første flakene av døgnfluer begynte å vise seg nedover elven. En av de største av dem, Siphlonurus aestivalis begynte også å vise seg på kvelden og neste dag var også dem igang med å sverme på himmelen, riktignok ikke i den mengden dem pleier, men uansett et hyggelig gjensyn. Jeg blir liksom så veldig overbevisst over at dette kommer til å ta av når jeg ser og opplever slikt 🙂 Alle fikk fine fisker disse dagene her og Leif Erik var den første av oss som klinket til med en bamse på 1,4 kg. Denne fikk friheten tilbake ettersom dette var et prakteksemplar av en elvefisk iført en gyllen gulldrakt med store fine og runde brystfinner. Den hadde også en lang munn med en liten krok, noe som fikk Leif Erik til å gjøre et klokt valg. Selv var jeg også veldig heldig denne gang og klarte å komme meg over kilo´s grensen Etter at solen hadde forsvunnet bak horisonten, vinden la seg, elven lå der som et speil og myggen begynte å klekke, begynte også et veldig morsomt fiske. Jaja Ragnar, den la seg ikke helt denne vinden, men for å gni det litt inn, så ga Ragnar opp og satte kursen sammen med fler tilbake til hytten, men jeg fortsatte å fiske og fikk mye fisk. Mye smått under halvkiloen, men også flere fine fisker som tok Palmer myggen. Tror jeg var oppe i 12-15 ørret og mange av dem ble satt ut, noen ble aldri kroket og flere datt av, men en av dem satt godt! Jeg merket fort at dette ikke var en 6 hg fisk og i rennende vann blir fisk på 1250 gram tungt å kjøre på en klasse 4 stang. Da jeg omsider hadde ført den inn i hoven var det forholdsvis mørkt ute og jeg trodde jeg var helt alene og liret ut av meg et lite jubelrop, men det var jeg ikke! Morten sto litt lengre oppe og gjorde-opp noen av sine fisker. Morten hadde også fått en pen fisk inne i Spruterenna på 670 gram. Jeg viste stolt frem eksemplaret jeg hadde klart å lure til å ta Palmer myggen på krok 12 og fikk også Morten til å knipse et bilde av en litt fornøyd ørretfisker 🙂 Da jeg kom tilbake til hytta ble det tatt noen flere bilder, og her har faktisk, tro det eller ei, fisken økt fra 1,250 til 3 kg. Ja bilder lyver jo ikke, men den er renset og buken henger litt 😉 Totaltsett denne kvelden ble det 5 fisker med tilbake og det var frem med en sigar og litt Braastad VSOP, hvorpå fiskerhistoriene igjen begynte å gi betydning. Ganske hyggelig igrunn ja! Mange flotte dager som også gikk utrolig fort og som Leif Erik sa, så forsvant dagene like fort underveis som før vi reiste opp. Man tråkket rundt i elven i 16 timer den ene dagen og rekker ikke tenke over hvilken dag det var. En supervarm uke med 8-12 grader i elven og 28 grader i luften hvor også naturen viste seg frem fra sin beste side med fuglesang og pollenskyer langs granskogen. I solnedgangen ble det også knipset noen fine bilder. Fikk gutta til å posere litt for en ung fiskeslask med et mobilkamera, som forøvrig har eksponert alle bildene her. En veldig fin uke oppe i Ruskeskrittelva som dennegang muligens ga et bedre utbytte uken(e) etter oss, men totalsett en knall tur men hyggelige mennesker!Takk for en fin tur gutter!