At jeg har gått til anskaffelse at en 25 fot båt i sjøen, har virkelig forandret på frekvensen på mine fisketurer med tørrflue denne sesongen. Når man da bestemmer seg for å avslutte dagen på en måte, oppe på noen fjellvann og så få oppleve klekking av Vulgata og Grandis samtidig, er jaggu Jackpott! Fisket var labert før dette og kun noen sporadiske vak var det jeg kunne skimte, men det var jo fantastisk herlig vær å sitte å nyte skogens ro! Sånn litt utpå så skjedde det. Jeg mente jeg så en stor døgnflue og håpet alt på at dette var Vulgata, men tenkte: SÅ heldig er du ikke Heiko at du kan reise hit opp på en helt spontan tur og treffe dette, men jo da! De poppet opp flere og fiskene startet vak-fest! Samtidig fikk jeg øye på noen store vårfluer som både surret rundt på vannet og som satt på gressstråene. Problemet nå var at det vaket overalt! Hvor skulle jeg legge ut fluen? Jeg kjente stresset i kroppen og kastet som en IDIOT rundt, overalt! Den samme følelsen har jeg når man blir litt sexuelt opphisset av jenter som gir mer enn jeg forventer 🙂 Ole, som jeg visste skulle oppover, måtte ringes! Jeg hadde én beskjed: Si at det har vært innbrudd på hytte, og kom det oppover NÅ! Klekningene av både Grandis og Vulgata varte i ca to timer og var en opplevelse når større fisker som man hørte var oppe. Med større fisker tror jeg at jeg mener fisk over 5-6 hg(kanskje større også ja), for man hører forskjell på disse vakene. Når jeg satt å nøt en kaffekopp fikk jeg øye på denne krabaten i vannet. Er det Libelle eller Vulgata nymfe? Problemet mitt var at tilslagene ikke satt, og det var flere fine fisker som tok tørrfluen. Var jeg for rask eller var jeg rett og slett for treg i avtrekkere? Tror at jeg var mer stresset av alle vakene rundt meg og ikke klarte å konsentrere meg om min egen flue. Etter et par timer var festen over. Brisen som kom og gikk, dreiet mer og mer fra syd til østavind, og det stoppet å klekke. Da Ole omsider kom seg utpå, var det kun noen vak igjen, men også han landet tre flotte ørret som gir skikkelig «blod-på-tann». Mot kvelden vaket fiskene steddy  og det var enklere å forutse hvor fisken ville ta, men nå var det i mye større grad småfisken som fikk ta av matfatet. Et perfekt valg å sette snuten mot skogen og få oppleve disse klekkingene innimellom saltvann, diesel-lukt og sandstrender. Alt til sin tid 🙂