Fantastiske Vindfjell leverer! Det er en drakamp inne i meg. Skal jeg på fjellet å fiske ørret, i stillheten oppe på Vindfjell der hauken skriker og kuene bjeller, eller skal jeg sette meg i båten å nyte hav-skvulp og måkeskrik. Det var ikke lett, men nå noen dager etter, er jeg veldig glad for at jeg valgte fjellluften og vakende ørretfiske. En annen vesentlig ting er vennene mine. Mange av mine venner fisker og jeg har ikke vært mye sammen med dem, noe som er viktig! Ole Petter, Leif Erik, Svein og Espen var oppe denne helgen for å prøve den samme lykken som meg. Av alle fantastiske ting som man opplever i naturen, var blå himmel og knall sol et tema. For et fantastisk vær det var denne helgen! I varmen fra solen kunne man lett bli solbrent, noe som er helt «OK» i starten av September, syns jeg! Ikke rart man blir glad og smiler fra øre-til-øre. Og som ikke det var nok, så var også fredags ettermiddag en uforglemmelig fiske-opplevelse. Fisk etter fisk tok tørrfluen og gav en kjempe morsom kveld! På Vindfjell får man ikke de største ørretene på tørrflue, men fisk på 36 cm gir gode opplevelser, selv om man hører om kilofisker som blir tatt der oppe på markdrag med konvoi i Breivann. Totalt 9 ørreter ble det, hvor variasjonene på størrelse var lang/stor. Allikevel handler det mer om det å kunne klare å lese vannet der fiskene kan stå, for så å presentere en etterligning av en flue på vannet slik at naturen lar seg lure, det er kult! Svein hadde hatt en kanonkveld og fått 8-9 ørret han også! Kvelden i forveien, torsdag, ble det fortalt at Espen hadde fått 12… eller var det 15 ørret, litt usikker, men uansett så var det virkelig noen gode fiskedager der oppe nå som høsten hadde banket på døren og gitt bjørken en litt gul farge. Et tegn som også forteller om at sesongen for fluefiske etter brunørret snart er over for dette året. Etter noen fine timer med fluestang fra de gode gamle treprammene var det duket for kveldsmat og røykovnen ble tatt i bruk for en gangs skyld. Både Svein og undertegnede valgte denne varianten, men her ble det mye tull! Dårlig forberedelse og hastverk, ga dårlig resultat på matfatet, selv om det ser bra ut på bildene! Lang historie kort, så ble det ikke så veldig bra…*host&hark* Man lærer så lenge man lever, tenker jeg, og så blir det sikkert bedre neste gang 🙂
Neste morgen kom brått på og vi hadde vel ikke mer enn fått hode på puta før øynene spratt opp, og så var fisket igang igjen. For mitt vedkommende var det en noe tung dag etter en litt rødfarget aften inne på Svartvannssetra. Er jo rart med det, men visse ting lærer man aldri! Lørdagen ble så absolutt ikke lik fredagen for det var ikke den samme aktiviteten på fisken som kvelden før. Jeg ble surrende rundt og ble mer opptatt av omgivelsene og det å kunne overleve denne dagen på frisk luft og vann. Leif Erik derimot var i støtet og fisket seg lett rundt bland mange ørreter og hadde vel en fin dag, noe som også dem andre gutta hadde. Jeg ble mer og mer betatt av stillheten og det å kunne klare å finne et sted å slappe av litt. Når jeg til og med ville legge treprammen «long-side» så forteller jo det om et fokus som absolutt ikke har noe med insekts liv og vakende fisk å gjøre.
Ettersom dagen gikk og jeg fikk i meg litt mat, så kom formen litt på plass og det samme gjorde fisket, men nå fikk jeg kun småfisk som 10 cm lange yngel!
Var det straff for min dumhet kvelden før? Var det straff for noe annet jeg ikke visste om? Uansett så ble vi enige om å ta opp all småfisken, for det er flere som mener at det er for mye fisk, så her snakker vi om en helg der vi drev det vi kaller for «tynningsfiske». Det var i hvert fall en knallende fin solskinnsdag oppe på Vindfjell.
Da vi kom tilbake på setervollen var også kuene dukket opp rundt i området. Det bjellet i alle retninger av ungdyrene, som holdt det gående gjennom hele natten! Neste morgen var de også der, bare enda nærmere. Fra soveposen inne på Svartvannssetra kunne man lett høre disse melkedyrene puste, pese og gresse rett på utsiden av setra. Ja, for å ikke snakke om de utrooooolige flotte bjellene bonden hadde satt på samtlige dyr! Det var nå uansett en bedre morgen denne søndagen enn lørdagen med tanke på disse tømmermennene som hadde jobbet seg rundt en hel dag. Ole Petter gjorde en flott jobb med å forflytte bjelledyrene vekk og ned til gutta på Nordbu og Sørbu. De hadde hatt en god kveld med Cognac og hjemme-laget øl. Tror også de satte stor pris på disse dyrene som nå rotet seg «litt» rundt på fremsiden av hyttene. En morsom start på søndagen, i hvert fall for alle oss andre 🙂

Vi fisket oss rundt denne søndagen og hadde en av de bedre dagene på veldig lenge med 25 grader i solen og til tider neste vindstille. Fisket var ikke det store og med en temperatur i vannet på 16 grader og i slutten av sesongen, så kan man vel kanskje ikke forvente seg mye mer.
Ut på dagen dukket 2 av mine favoritter opp, for Anne og Lillemonina hadde tatt turen opp for å gå seg en tur, for så å bli fraktet standsmessing i min flotte trepramm over til Badeøya, der kokkelering av utsøkte Polske pølser ble gjort. Jaggu ikke ofte man får «fisk» levert på fisketur, men dette var ganske så hyggelig!
En fin og veldig hyggelig helg med bra venner, flott natur og mange artige innslag av naturen selv, satte en kanon avslutning på tørrfluefisket på Vindfjell for meg dette året.