Etter at jeg valgte å prioritere familietur til Evrenseki i Tyrkia i fjor 2019 mot den årlige fisketuren til Ruskeskrittelven, noe som satt tungt inne lenge, var det ikke mye annet som gledet lysten mer enn gjenforening av fiskevenner og elven. Kjøreturen på nesten 6 timer gikk fort og da jeg omsider var der oppe så var det som et lass dritt falt av skuldrene og jeg kunne puste lettet ut.

Vel fremme i Skrittet, dukket også Ragnar opp i det fine varme sommerværet! Shorts, t-skjorte og sandaler var bekledningen denne fantastiske fine junidagen og siste ettermiddag før sommerferien. Å dra på seg fleecebukse, lange vadesokker, vadebukse mm. virket totalt fjernt, for temperaturen var godt oppunder 28-29 grader men vi vet jo av erfaring at elven sikkert kun er 10-2 grader, så det blir fort kaldt å stå i en rennende elv! Etterhvert dukket det opp flere venner fra Sandefjord! Ole Petter, Espen og deres far Dag hadde også funnet veien opp og inn i Skrittet og hadde noen dager foran seg for litt fiske. Nå ble det mye prat om alt-og ikke noe, men turer var jo tema og dette er jo det geniale at alle har ett felles samtaletema. Før vi rakk å reise ut i elven kom også Carlos, som også var klar for litt tørrfluekasting og etter at alle hadde sagt hei-og-hå til hverandre, bar det bort i elven som ga oss et annet syn en det vi hadde forrentet! Det var en syndestor flom elv som møtte oss og det var vel egentlig ikke helt uventet heller ettersom de siste ukers varme trolig smeltet godt på fjellet der det noen steder var målt 4-6m med snø i juni! Vi tok turen ned mot inn-oset for å se litt etter vak, men det var ikke veldig mye å se. Allikevel kom det noen insekter drivende nedover og jaggu var det også noen som forsvant av bitte små, nesten usynlige sippe-vak! Sippe-vak er nok for at det blir en liten forandring i vannfilmen, noe som øynene for med seg, så denne fredagen ble en fin fredag med vakende fisk og faktisk en svært så positiv start. Dagene derpå ble det noe vær endring! Fra sommervær med «syden-temperatur» raste det ned noe som selvfølgelig påvirker klekkingen av insekter. Fra før av var også vanntemperaturen kald og vi målte 9 grader noe som forteller at dette er rent smeltevann fra fjellet og at kraftselskapet tapper dammene på fjellet for å ta høyde for en evt flom. å fiske lengre opp i elven var ikke aktuelt da det var en syndeflod som raste nedover og dro med seg store stokker, kvister og ufattelig mye bøss. Morten og Trond var også kommet opp nå, men dem også opplevde det som vanskelig med så mye vann.  Til tross for vanskelige forhold, var det fisk som lot seg friste av tørrfluene som er bundet etter alle kunstens regler. Ragnar var vel den som såvidt rundet det magiske tallet og var vel fornøyd med et slik fin matfisk. Selvsagt skulle denne vært satt tilbake igjen, men fluen satt godt fast langt nede i sluket på fisken, slik at dette ble et aldri så lite avvik 🙂

De neste dagene var det virkelig forandring! Regnvær, torden-og lyn, kraftige vindkast og sol. Det eneste vi ikke hadde var snøvær, men vi fikk melding fra andre at snøen lå like oppe i fjellet. Mellom regnbygene ble det vindstille noe som satte igang klekkingen av døgnfluer igjen. Fisket var straks mer spennende da ettersom man lett ser sippevakingen i den blikkstille overflaten. Likevel var det så mye vann i både fjorden og fra elven at ørreten vandret enkelt rundt å plukket ut nøyaktig hva den ville ha og hadde selvsagt all verdens tid å skille mellom en ekte døgnflue og en bundet fluekrok. Noen fisker ble det også på med denne uken, men uken var absolutt ikke bra! Mot slutten av denne uken ble det kaldere og en av morgenene vi våknet opp var det kun +2 grader ute! For meg virket fiske nå mer likt sjø-ørretfiske vi har på vinterstid her hjemme i Sandefjord, der man drar på seg alt man har av klær for ikke å fryse. Slik var det også nå i Skrittet! Ull undertøy, lue, vanter og Buff kom godt med, men utover dagen snek det på med litt varme som fikk tinet opp kroppene. Man blir lite kreativ av slikt vær og når man ikke ser vak mister man litt av troen videre for fiske. Vi bestemte oss midt i uken om å reise til nærmeste tettsted for å sjekke ut en lokal Pizza sjappe. Morten, Ragnar og undertegnede fikk et godt avbrekk til elven og både mat og drikke smakte særdeles godt. Carlos hadde allerede reist hjem igjen mens Trond var igjen å ville forsøke nye plasser i elven. Da vi satt der å dyttet i oss Italiens mat, sendte vi dette selvsagt til Trond i håp om litt misunnelse! det tok heller ikke mange minuttene før det plinget inn en melding tilbake fra Trønderen, men ikke slik vi hadde planlagt. Trond hadde fått fisk! En vakker sak på 800 gr og der satt vi…og alt var snudd litt på hodet! Vi skulle jo misunne han 🙂 Vel tilbake bar det rett ut i elven og vi hadde troen på at det nå snudde. Man MÅ leve i troen på at det blir bedre, om ikke er dette kjørt! Etter noen timers fiske ble det også klaff for meg og flere fine matfisker måtte gi tapt for den barbariske fluefiskeren, men det lille jeg tar av fisk i forhold til grunneierne som lat forretningsfolk fiske med garn, er svært så lite, så jeg er faktisk glad jeg tok de 14 fiskene med meg hjem og kan stolt si at dette har jeg fanget 🙂 Mot slutten av uken bestemte Ragnar og Morten for at «nok er nok» så de pakket sakene og takket pent for seg. Selv måtte jeg bli igjen til lørdag for å plukke opp fruen fra en fjell tur over Bleikvasslia, tror jeg det het, og Trond joinet meg denne fredagen. Vi tok en liten kjøretur denne formiddagen og fikk jaggu se at elven nå var gått kraftig ned. Kraftselskapet som opplyser at man kan kjøpe «Grønn og miljøvennlig kraft» hadde nå strupet fjellvannet slik at den sakte men sikkert gikk totalt den andre veien. I løpet av denne fredagen gikk elven fra å være flomstor til at på kvelden var så lite vannføring slik at den større fisken som var på elven nå ikke hadde vann nok i kulpene. Vi ble vitne til at flere fisker sloss for å vinne de få vannkulpene som var dype nok, og dette kalles MILJØVENNLIG KRAFT? Dette er miljøkriminalitet med som ingen snakker om! Før dette ble helt ille, så hadde vi et fantastisk fiske denne fredagen og vi ble faktisk en opplevelse rikere. Da alven var slik den burde være, klekket det masse døgnfluer og mye fisk beitet seg oppover oset på vei opp i elven. Men ettervert som timene gikk, ble det altså for lite vann, også for oss fluefiskere. Trond avsluttet uken med en vakker sak igjen på 7-8hg og fiskemessig så var dette en bra avrunding. Igjen så er det vi mennesker som har ansvaret for å ta vare på den naturen vi benytter og jeg personlig mener at her har NVE et ansvar for å ivareta våre felles resurser iform av å forvalte og ta vare på det som er igjen av bl.a. elver som berøres av kraftutbygginger til de Norske nettselskapene. Gjennom min tid her så ser jeg en endring og for de eldre herrene som har tatt oss med hit, er forandringene enorme! Takk Morten, Trond, Carlos og Ragnar for noen fine dager her oppe med veldig variert vær men sosialt som alltid.