Hengekøye & Fluestang

Fin kondisjon på høstfisken

Det lakker-og lir mot høst og snart er også denne tørrflue sesongen over! August har gitt oss her i Sør-Norge mange fine dager med mye sol og god varme, kanskje i overkant mye varme med tanke på skogsvann, fjellvann og elvene som skal gi det jeg mener er den fineste fiske god næring og nok oksygen.

Svartvannssetra til Sandefjord Jeger-og Fiskeforening


De siste ukene har jeg klart å ta noen turer opp til «Plassen min» på Vindfjell der det også har vært «Syden-stemning» angående badetemperaturer på godt over 20 grader. Nå som nettene blir lengere, faller også temperaturen noe som i sin tur demper den noe høye vanntemperaturen.
Etter noen forblåste dager med kulingkast og nærmest umulige forhold selv for en vindsurfer, så roet vinden seg og igjen så kom sommerværet tilbake. Denne forblåste dagen var jeg her oppe, men dog uten det helt store å skrive hjem om, men som bildet viser er dette også i seg selv veldig hyggelig å bare kunne være sin egen gjest og slappe av inne på Svartvannssetra helt alene med en knitrende vedovn og en kraftig nordavind som river i veggene på utsiden! Vel, dette var i forrige uke, og nå var jeg tilbake da solen igjen skite fra knall blå himmel.

Badeøya i Langevann

Jeg hadde bestemt meg for å reise direkte fra jobb og opp, og ettersom værprognosene tilsa at det ikke skulle komme noe form for nedbør hadde jeg planlagt å overnatte i Amok´n som er en hengekøye, oppe i Langevann på Badeøya.
Været var helt perfekt og det stilnet mer og mer av ettersom minuttene gikk og klokka nærmet seg ettermiddag/kveld. Det er noe med det å sitte i en robåt å bare nyte stillheten rundt seg og kun høre naturen «bråke» Like over meg fikk jeg øye på en Fiskeørn som svevde i den varme lufte. oppover og oppover helt til den var ganske så høyt oppe. Kanskje var det jeg som hadde skremt den vekk fra Langevann?
Langs land kunne man lett se vakene fra fisk som beitet på insektene som hadde falt av kvistene, så det var ikke vanskelig å finne ut hvor man skulle fiske. Nesten som å titte bakerst i matteboken, der alle svarene sto!

Amok-ganske mye mindre enn et telt

Etter å ha «installert» seg i treet og fått i seg litt sen lunsj, var det klart for å fiske litt. Jeg hadde planlagt å få fisk, så hadde kun med Boil-in-bag ris som tilbehør, jaja, en pølsepakke også da i backup, men jeg hadde hørt en venn fortelle om at fisken var «lett» å få til å bite på Oterfjøl, så satset på fiskemiddag, og fiskemiddag skulle det bli!

Spørsmålet er jo ofte: hvilken flue, for hva er det fiske beiter på?

Ofte trekker jeg beslutningen om at en skogsmaur, vårflue eller en Daddy longleg er et godt valg, og valgte en svart-og orange skogsmaur med en liten hvit vinge på bakover. Det tok ikke mer enn 2 kast så ble den forsiktig tatt av en ørret. Har vært borti «sippe-vak» før, og dette var en så forsiktig vak at man knapt nok så ringen etter at fisken tok fluen! Hva er vel mer moro når man håper på at det skal klaffe med dagen eller turen man velger for en fisketur, og så klaffer det?
Stangen bøyde seg vakkert og det var ikke en klassisk «Heiko-steiker». En Heiko-steiker er en fisk som er: Ikke så lang, men jæ.. tynn!
På roturen oppover til Badeøya hadde jeg også fått et parr fine fisker og tenkte at dette blir det middag av. Denne var også av samme kaliber og var en herlig opplevelse å kjenne hvordan fluestangen jobbet. De tre fiskene var 34-36cm lange og var fine matfisker!

Kveldsmat og matgilde

Etter som kvelden tok tak i ettermiddagen, la den lille brisen som var seg helt og det ble som et speil å se på utover vannet. Igjen dukket denne fantastiske flott ørnen opp på himmelen, nå noe lengere vekk fra meg, men allikevel ikke vanskelig å se. Med de kjente vite merkene under vingene sine, svevde den rundt over vannet og kanskje var også på jakt etter noen feite fine ørreter til sine unger, hvem vet!

Kampen om tilværelsen

Da kvelden tok tak i dagen for alvor, tenkte jeg at en bitte-lite kaffebål ville gjort seg utover kvelden ettersom det nå stadig blir mørkere tidligere på kveldene. Ettersom jeg ikke hadde med meg noe øks eller sag i båten, valgte jeg den aller enkleste, nemlig å rappe fra en av beverhyttene like i nærheten! Da jeg forsiktig nærmet med den ene veletablerte hytta, som har stått der i mange år, kom tanke på at nå blir jeg muligens overfalt av en illsint bever.
Det var ikke den enkleste jobben med å plukke fra den store hytta, men du verden å tørt og fin denne veden var. vel forsynt og med livet i behold, rodde jeg forsiktig vekk fra Mr. Bever og fant litt mer rask jeg kunne kose meg med.
Samme dagen hørte jeg om en skogbrann i Skien området, så man skal vel egentlig ikke fyret noe stort bål, men tror at om man bruker den menneskelige CPU´n så kan det også gjøres, for et lite bål må til når det er mørk kl 21:30

Etter et fantastisk måltid bestående av stekt ørret og ris, bleknet det absolutt helt av! den var veldig stor aktivitet i vannskorpen og jeg endte opp med å ta en nærmere titt i kikkerten etter hva dette var, for det så ut som store vårfluer som holdt på, men denne tiden skulle vel være over trodde jeg.

Ørret som gikk i stim og ryddet unna mygg klekkere

Det var en merkelig adferd og jeg har ikke sett ørret gå i stim her oppe på Vindfjell før, så jeg ble nysgjerrig og tok med fluestangen rigget med en mygg klekker #18 og rodde rolig mot området der det var mest aktivitet. Jeg kunne nå tydelig se ryggfinnene til ørreten over vannskorpen og dem gikk i større stimer og sopet med seg insekter som tydeligvis var like under vannfilmen.
Jeg forsøkte i vel en timestid før dette matgilde var over og kunne kun klare å få lurt opp 3 fisk. Men for en artig opplevelse!

Etter en varm, spennende og perfekt ettermiddag-og kveld, var den natta! Det er deilig å kjenne på kroppen når nok-er-nok og man bare må innse at Ole Lukøie har kommet på besøk for å bringe deg videre til neste morgen.
Utfordringen denne natt ble da jeg kl. 02:45 våkner eller tror at jeg drømmer om at det er noe galt med det oppblåsbare liggeunderlaget som er «Alfa-og Omega» for at en hengekøye av denne typen skal fungere, nå plutselig er tom for luft!
Beinene pekte ned mot bakken og det samme med overkroppen. Hva i alle dager hadde skjedd? Opp måtte jeg og det var litt kaos i huet når man våkner midt på natten og lurer på hva man skal gjøre om det «Fjøla» var punktert. Jeg fant frem hodelykt og fikk konstatert at da jeg blåste den opp, hadde en del av myggnettingen sneket seg mellom ventilen og lokket, og således laget en lekkasje. Jeg sovnet igjen heldigvis, og våknet igjen 8:30 til en noenlunde utvilt kropp 🙂
Etter et forfriskende morgenbad i kommando og en frokost som visstnok holdt til middag igjen, så var det ut på tur etter vakende fisk igjen. Solen skinte på nytt og varmet som en skikkelig sommerdag midt i juli og jeg hadde troen på en god fiskedag.

Fra demningen i nordenden av Langevann

Det ble ikke den samme dagen som mandag, for det var ingen fisk som ville ha fluene jeg hadde fisket så bra med! Maur, Palmermygg, Daddy Longleg og Caddis ble prøvd, men lite interesse av disse vakre prikkefantene. Til gjengjeld fikk jeg en fin tur i en fantastisk natur og da jeg vendte tilbake til Badeøya, fikk jeg øye på noen små dyr som svømte langs land og forsvant inn i ei lita steinrøys på motsatt side av campen. Jeg fant frem kikkerten for jeg ble ganske nysgjerrig etter hva jeg hadde sett, men så dem ikke.

Bildet er hentet fra Google

Plutselig opp fra vannet kom det et svært beist! «Oh shit» var min første reaksjon, for dette var et større dyr.
Jeg rakk aldri å få frem kameraet for å ta bilde da det gikk forholdsvis raskt og reaksjonen til dels sakte, men etter å ha Googlet hva jeg så, så er jeg 99,9% sikker på at det ikke var en Mink p.g.a. den store kroppen og den rottelignende halen. Uansett, så var dette morsom opplevelse i tillegg til både Fiskeørn, Ravn og det morsomme fiske jeg hadde hatt dagen i forvei, og med dette så avrundet jeg turen for å sette kursen hjemover igjen.


En kjempefin spontantur med overnatting igjen og denne gang føler jeg at jeg var på rett plass, til rett tid.


Man må være der når det skjer!

Om B. Heiko Heincken

Bjorn Heiko Heincken is my name, was born in '74 and raised in Sandefjord in Vestfold. I'm a father to Bjørn-Martin who is a '98 model. Married to Anne and lives with her 2 children Ruben and Emmeli. I am an Electrical Engineer Gr. L (electrician) and worked at Ditmar Enge AS since 1992 I started as an apprentice. Took Technical College in Horten within Elkraft in 2006, worked in Prysmian Group from 2007 to 2012 and is currently employed in Wavin. Otherwise, much of my free time goes to our boat, photo and fishing, which has become my 2 hobbies. Hope you find lots of interesting here on my pages. Good trip :)
Dette innlegget ble publisert i Vindfjell og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s