Etter en våt sommer med mye vær, er høsten kommet for å bli frem til Kong Vinter ankommer, men ønsket om å få en siste runde med døgnfluer, vakende fisk til rennende elv, ble en realitet for noen av oss. Ole Petter og Espen tok turen opp og vi møttes til noe vi hadde gledet oss til, tross for usikkerheten om utfallet.

Tidligere denne uken hadde det stort sett regnet, men værprognosene for helgen tydet på at det skulle bli opphold og solskinn, noe som også løftet optimismen for turen.
Da vi kom til elven så vi raskt at Norge AS har billig strøm om dagene, og vi konstaterte at vi kunne følge strømprisene for å vite om det kom til å være vann eller ikke i elven. Høy strømpris er mye vann i elven og motsatt ved lav kostnad, så denne kvelden var det -0,03 øre og lite vannføring i elven.
Selv om dette var vårt første møte, er det noe med å kunne sette seg ned langs elven og bare nyte den…..høre naturen og la hjernen ta en skikkelig pause fra mas-og kjas i en jobbhverdag.

Lørdag, dagen etter var det meldt minimalt med vind og solen skulle skinne over Ruskeskrittelven, så etter en god og lang natt med søvn, var vi klare for fiske på vakende fisk og var i elven 9-tiden. Da vi reiste fra hytta var det vindstille og solen skinte fra klar og blå himmel, slik det sto på værmeldingen, men så er det jo som det pleier, at når man da kommer frem til elven, setter vinden igang og startet formiddagen litt sånn feil, for det blåste ikke litt, men så mye at man ikke kunne se hverken insekter eller sin egen flue, så det ble raskt avgjort at det bare var å forflytte seg til en roligere plass der man kunne finne lé. Brødrene Elvestad kjørte av gårde mens jeg tenkte å fiske meg oppover i elven, men fant raskt ut at det ikke skjedde noe i denne vinde, så krysset en bekk og noe jorder, og fant en fin spot helt for meg selv.

Som forventet, var ikke store klekkinger, men noen små døgnfluer, kom seilende nedover og fikk sitte i fred på vannet uten at det var fisk oppe å tok dem! Det var som at fisken ikke var interessert i insektene som satt på vann-filmen, og det kan jo godt være slik man leser, at det er 10% av fisken mat som er synlig over vannskorpen….»Det enkleste er ofte det beste»

Jeg fant ikke vakende fisk i denne delen av elven heller, så ble sittende å nyte de fantastiske fargene bjørketrærne nå hadde fått. Med høstsolen som lyser dem opp, er det noe eget med høsten og hvordan naturen har skiftet farger og spillet mellom det grønne, gule og rødfargene. Vi er heldige her i Norge som har alle årstidene…
Espen dukket opp sånn brått og lurte på om det skjedde noe her jeg vandret rundt i mitt lille univers, for han hadde heller ikke sett noen aktivitet av vakende ørret.
Da jeg skulle krysse elven over til Espen, klarte jeg kunststykket og snuble på vei ned i elven, hvilket resulterte i et ufrivillig bad med klær og sekk på ryggen. Det sies å ha vært et skue, i følge Espen der jeg slå salto i elvekanten for så å få rivd av meg vadebukse og tømt den for litt vann. Jaja, kunne skjedd den beste😂

Vi tok turen sammen opp til der Ole Petter satt og håpet det skjedde noe mer i den delen av elven. Det var få andre fiskere langs elven denne helgen, og kanskje ikke så rart når det lakker-og lir mot fredning og en tid da det er svært lite med insekter. Ole Petter kunne fortelle om fisk som vaket og som han kastet på, ja med fluen, men fikk han fisken til å ta?
Fiskene i Ruskeskrittelven kan være sære og til tider kan man jo lure på om dem har en egen agenda der oppe i Nord…..ikke sånn farge, feil krokbøy eller feil produsent av hanenakke😂 Man kan virkelig lure på hva man egentlig gjør feil, men så plutselig gjør man noe korrekt, og plutselig klarte Ole Petter å lure en liten sak som gjorde livet sitt uforglemmelig. Dette var et vakkert eksemplar som tok en feil vurdering eller så var hacklet korrekt bundet på😉
Jeg ble stående å se på Espen som viste frem sine kaste kunster på en fisk som vaket ganske steady, men frustrasjonen tok han igjen etter x-antall driv over fisken. Ikke kjangs om at fisken ville ta, selv om han byttet fluer i håp om å gjøre som sin bror, men det skulle ikke lykkes, så her kom min mulighet til å kanskje lykkes!
Jeg fikk peilet inn vaket og la en liten Eurivilli klekker krok 18 ovenfor vaket og måtte gjennta dette 2 ganger……og som jeg sier: alle gode til er 3, så på tredje kastet tok fisken og den var en vakker sak! Nervøs for knuter på spiss eller om at den kom til å ryke av andre årsaker, kjørte jeg denne litt forsiktig, og fikk se fiske flere ganger i luften. Så er det jo slik da, at jeg har kødda det til før med hoving, både for andre og selvsagt for meg selv, og intet unntak var også dette en fin fisk, som i dag svømmer videre og forhåpentligvis har fått ut den bitte lille fluen av munnen…..no word, og bare å nyte og le, og husk å ha på lyden!

Så, når man ikke klarer å håve sin egen fisk, bør man oppsøke kurs i hvordan man skal håve fisk! Det ble en god pause etter denne fadesen ettersom dette har skjedd før. At jeg klarte å få fisken mellom beina, er oppskriften på å ryke fisk, og særlig når det igjen går en runde til, men man skal ikke gråte over spilt melk, heter det! Jeg fikk en ny kjangs en god stund etterpå pg denne tok også som ønsket
Lørdagen ble en fantastisk bra dag med sol fra skyfri himmel og et fiske som er slik det kan være på høsten. 6 varmegrader på morgenen og deilig og varmt på dagen. Utover ettermiddagen stoppet klekkingen så det ble ikke sene kvelder med fiske, men i stede ble det gode historier til litt god kveldsmat.
Søndagen var jo avreisedag, men vi hadde jo værmeldingen på vår side også denne dagen, så vi dro til elven forholdsvis tidlig, men denne dagen var ikke lik lørdagen. Mindre insekter og færre vak gjorde dagen litt utfordrende og når man igjen ryker pen fisk, så mister man fort motivasjonen.

En takk til den nordre halvkule for en fin helg på godt-og vondt og minnene skal nå leve gjennom en høst og en trolig lang vinter, før man igjen som «Søring» kan finne frem fluestangen for brunørretfiske!
Takk for turen til brødrene Elvestad…. 🎣