Plassen min….

Det har vært mange fine kvelden og ikke minst dager og sommeren står virkelig for tur og banker på døren, men noe gjenstod oppe på Vindfjell, nemlig det siste laget med Clipper 2 på tre-prammene. Etter en perfekt arbeidsdag, duret jeg oppover og hadde pakket med fluestengene, deriblant den ”nye-lille-søte” Streamstix Evelution #2 som ble kjøpt inn i vinter og som er påtenkt elvefisket i sommer. Etter å lagt på et lag Clipper på båtene i strålende solskinn, så bar det ut i en av båtene som alt var satt på vann og må si at å ikke ha rigget seg helt ferdig på land før man entrer båten når det vaker masse utpå, gir stress! Solen som varmet satte i gang en klekkeperiode av Marginata-og Vespertina og det poppet opp døgniser over alt. Det er ikke ofte jeg har sett slike klekkinger i Svartvann, men som noen sier: Man må være der når det skjer eller at man må kjenne sin besøkelsestid! Klasse 2 stangen var morsom å kaste med, men jeg må virkelig la stangen bestemme for det nytter absolutt ikke å tenke tanken på å bruke kraft. En annen ting som var veldig morsomt, var når 32cm ørret satt i motsatt ende av snellen! Det var skikkelig moro og man kjente virkelig aksjonen i stangen. Myggpupper, myggklekkere og døgnfluer sto absolutt på menyen i dag og jeg endte opp med mange fine fisker som absolutt ikke var i nærheten av kiloen, men som ga et morsomt fiske. Utover kveldingen kom den noen små regnskurer som igjen satte igang klekking av mygg og vakefesten var igang, men nå var det vanskelig! Sippvak og vak der fisken tok insekter under vannfilmen, noe som jeg alltid har opplevd som et marerittfiske ettersom jeg tror at man må treffe så innmari innertier! Så hva finner man på da? Jo, Nikon D200 og macrolinsen på jakt etter alt som lever, men som svært få registrerer. Om man legger seg litt ned i bakkenivå, er det ganske så masse man ser og som befinner seg i nærheten av oss, men som vi ofte «snubler» forbi. Neste morgen var det på´n igjen og nå gjaldt det å være produktiv føre arbeidsdagen tok tak i kroppen. Tykk feit tåke lå over området og regnværet hadde akkurat gitt seg, så jeg var veldig spent på hva dette ville gi av opplevelse, men det var ganske likt som dagen før. Solen kom frem og varmet opp og klekkingen satte igang og det mye! Til å være Vindfjell så er dette mye klekking og dem danset seg bortover vannskorpen etterfulgt vakende ørret. Mange fisker slapp unna og noen tok til-og-med seg spissen og fluen, slik at samvittigheten for fisk som svømmer rundt i vannet med flue i munnen, er sånn passe dårlig fra min side. <<Ryker ikke Stroft>> sies det, men jeg er fa.. ikke så sikker på om det er likt for alle. Er vel kanskje noe med at tilslaget er for hardt og at det ryker da, men under kjøring av fisk under 6-7 hg, så burde den holde! Litt utpå stoppet vakefesten sammen med klekkingene og alt var tilbake til «normalen» når det er så tidlig på sesongen. Helt sporadiske vak som over hodet ikke er noe å bruke tiden på. En god kombinasjon av jobb, dugnad og verdens beste hobby…fluefiske 🙂 En god start på tørrfluesesongen med 9 ørret hvor den største var 36 cm lang og proppfull av døgnfluelarver, duns og vårfluelarver… Nå er det bare å se frem til noen helger før turen legges til Sierikke sammen med en kjernegjeng og forhåpentligvis kanskje kilosfiske, men det blir i såfall kun bonus