Jobb…jobb…og mere jobb, om ikke man ligger nede for telling med magesår eller andre skavanker! Vi var vertfall så heldige å bli bedt med Line og Jan Erik på tur opp i høyden ved foten av Gaustatoppen. Det beste av alt, var at vi alle 5 kunne bli med! Line og Jan Erik hadde kjørt opp tidligere og da vi ankom Gaustablikk var det dekket på for Taco og et aldri så lite glass med rødvin. Det er deilig å være et sted der man ikke skal eller må gjøre noe. Tenker litt på at det er jo fint å være hjemme i helgen også, men det er alltid noe som må gjøres!

Snøen hadde så vidt lagt seg på fjelltoppene her i området og det var en frisk høstdag denne lørdagen. Ungene lekte godt ute og Ipod´s & Laptop´s ble lagt vekk til fordel for gåturer og lek ute blandt bekker og vannrør. Gaustablikk er i ferd med å bygges kraftig ut og alpinanlegget er blitt mye større enn det var. Et helt nytt anlegg er ferdigstilt som er tilknyttet det opprinnelige anlegget med tilbringerheis og løyper. Gleder meg til å ta turen opp når snøen har lagt seg og preparerings maskinene har gjort sitt…

Søndagen var ennå vakrere! Knall blå himmel og en gul sol som varmet godt er hva som blir mitt beste minne fra denne turen, ja sett for uten Taco og nok rødvin da. Nedenfor Gaustatoppen lå Rjukan innpakket av et tykt skylokk og langt i vest kunne jeg skimte en skyfront som var på vei østover. Isen hadde så vidt lagt seg på vannene som ennå lå i skyggesiden og mark-og myr var det gått litt tele i, så det var lett å tråkke i terrenget denne dagen. Da jeg forsøkte å fortelle dem andre hvor vakker naturen er med alle fargene på blader og busker, fikk jeg noen snodige fjes tilbake. Er dette en snever verden jeg suser rundt i? Vel, uansett samme hva andre tenker, for jeg er meg!

Det er vel bare å vente på at snøen skal glede mange og lage krøll for andre. Neste tur opp blir vel kansje med slalomski og en liten “Jeger” i bakken…..sammen med godt selskap.