Etter en runde med hoste, feber og antibiotika fant jeg veien ut til sjøluften igjen. Mens dem andre i huset snorket vilt og hemningsløst, bevegde jeg meg avgårde til Knattholmen mellom Sandefjord og Tønsberg sammen med fluestangen og han derre Nikon. Klokken var 06:45 da den første sjøørreten tok børstemarken og kroket seg godt. 52cm lang og 1,1 kg, noe som var en god matfisk. Det gikk ikke mange minuttene før jeg igjen hadde slag på fluen og denne var større, men den holdt ikke. Det er lenge siden jeg har følt at jeg har vært ute på riktig plass til riktig tid. Nå var solen også kommet opp på himmelen, hvilket varmet litt, for da jeg reiste ut var det kun -2 gr. men vindstille. Da jeg spiste matpakken som min frokost, så jeg flere fisker som vaket i vannskorpen etter et eller annet. Det var ikke vanskelig å gi slipp på brødskiva og slenge ut fluen i området der fiskene vaket. Med ett satt det en ny blank ørret på og nå var midagen reddet for familien. Skikkelig moro å kjenne litt drag i fluestangen og denne var noe mindre men dro desto bedre. 42cm og 637 gr og full av børstemark i magesekken. En og annen flyndre var også på plass og lagde krøll for meg! Flyndrens munn er ikke akkurat så stor, så det var et kunststykke å få ut fluen av munnen på disse flatfiskene. En fin morgen som ga meg en fin opptur etter noen dager i horisontal  rettningn…

Neste morgen gikk ferden ut til Lamøya sammen met Tom. Han visste om en bra plass og meningen var at han skulle sette bind for mine øyner slik at jeg ikke kunne se hvor vi kjørte. Dette glemte han, og flaks for meg 🙂 Klokka var 05:15 da han hentet meg og vi fikk med oss soloppgangen også denne morgenen. Før solen rakk å vise seg på himmelen var det duket for en kjempeopplevelse! På kast nr.2 beit det på noe stort. Det var ganske så grunnt vann og det var krystallklart også, hvilket i utgangspunktet skulle tilsi at forholdene i tillegg til lavt vann, ikke var på vår side, men denne fisken satt! Gode tunge utras og noen skikkelige hopp overbeviste meg at jeg hadde fått på en fin fisk. Hva er nå en fin fisk egentlig? Vel, jeg er ikke akkurat bortsjemt med store sjøørret, så denne var for fin for meg  og ga meg en herlig kamp! Ferdig renset veide den 1535gr. så muligens 1,6-1,7kg, noe som for meg er stor fisk.

Etter bare noen minutter så vi flere fisker som vaket og gikk klar av vannskorpen. Tom var ikke sen om å kaste etter disse fiskene og landet en vel så fin fisk. Det er skjeldent at jeg ser fisk som hopper. Synes det var mer før, men idag var det bra aktivitet på morgenen noe som ga oss en bra følelse for at dette skulle bli dagen. Sjøørreten til Tom veide 735hg med god kondisjon. Tinka var også med, men denne turen gikk det bra med alle pinnene som lå langs vannet! Ellers pleier hun å være litt i overkant ivrig etter pinner, blåskjell, steiner mm. En fin tispe som stort sett er med på de turene Tom drar på, hvilket gjør henne til en god turveninne for Tom. Forutenom denne sjøørreten som Tom lett poserte med, fikk han totalt 5 sjøørret hvorav 2 ble med hjem som matfisk.

Etter de 2 første fiskene på land var det tid for en varm kaffe og litt kransekake. Det var ikke særlig varmt denne morgenen og termometeret viste -2 grader, så soloppgangen, kaffe og kransekake gjorde underet! Vakefesten og fiske fortsatte et parr timer til og det var nå Tom som hadde fisket på sin side. Jeg for min del hadde kun slag etter børstemarken og klarte ikke kroke flere fisker, men hva gjorde nå det? Jeg var fornøyd med fisk over kiloen!

                                                                             En herlig morgen med fint vær og fine opplevelser er kanskje avrundingen på sjøørretfiske for mitt vedkommende, for nå går ryktene om at fjellvannene er delevis isfrie. Kanskje tidling med tørflue, men tror ikke det er lenge igjen om varmen og finværet fortsetter.