Sist gang jeg skrev noen ord her inne var i høst da jeg hadde vært i Ruskeskrittelven. Det er 5 måneder siden og etter oppussing i hjemmet, var det endelig mulighet for å komme seg ut på morgenen sammen med fluestangen og kameraet! Knall blå himmel og kun -2°C gjorde gleden ennå større! Totalt på sparket hadde pakket jeg fotobagen sammen og dro med meg flueboksen og et stort smil, og satte snuten mot Østre Nes. Jeg var spent hva som ville møte meg når det gjaldt is etter flere dager med minusgrader. Da jeg kom ut, var det kaldere enn hjemme og iskald nordavind gjorde det heller ikke varmere, men så ligger jo Østre Nes syd vent så det var liksom greit.

Det var helt fantastisk deilig og befriende og komme ut i friskluft igjen og bare kjenne herlig frisk luft og roen rundt meg. Ender og måker kranglet litt om matfatet, og svanene padlet rundt som noen dominerende store tullinger for å jage bort alt-og-alle, inkluderende den ene fiskeren som hadde tatt turen ut. Vannstanden var lav og med krystallklart vann innså jeg vel at dette ikke ville gi det helt store utslaget av sjøørret, men til og være årets første fisketur, var dette verdens beste start! Da i tillegg Anne dukket opp, som hadde bommet skikkelig og egentlig var på vei til Tønsberg fordi hun trodde det var mandag, ble også en prikk over denne berømte «ién». Hun vet også å nyte øyeblikkene som er og det betyr at jeg også gleder meg til å dra på telttur sammen med henne til sommeren.

Det er også flere ting ved turer som er fint, nemlig den jobben jeg nå i skrivende stund har. Det er kos å sitte her med en kaffekopp og legge ned noen ord som jeg og «han» derre Nikon deler. Dette er mitt liv og jeg nyter det…….