Den 26 september 2018 ble båten tatt opp og etter det har jeg gledet meg til å få «Milla» plassert tilbake igjen. Nesten 6-og-en-halv mnd senere var det saltvann under kjølen igjen og spenningen var stor om de nye skrog-gjennomføringene i kompositt holdt tett! Det er mange ting som er spennende når man drar på starteren for første gang for sesongen, men stort sett mye gikk bra for alltid er det noe, også dennegang. Målet var å få båten klar for påskens fridager og vi fikk pakket båten klar for dagene, i det litt kjølige men fine været. Sjøvannet holdt kun 6 grader hvilket det da også ble nede i båten når det ikke det sto på varme, så når vi våknet var det forholdsvis kalt…6 grader! Oppe i båten stekte solen som var oppe før oss, så der var det godt og varmt og til havbleike var det bare å få opp vinduene og slippe den friske påskeluften inn. Det å legge seg tidlig og stå opp tidlig er så deilig, for det er på morgenene det skjer! Yrende fugleliv, helt vindstill og en ro man eller ikke har i hverdagene. Svenner var en av plassene vi lå 2 netter og disse dagene var det ikke en eneste båt der ute. Litt merkelig igrunn, men helt greit for oss 🙂  Vi vandret rundt på øygruppen å følte at vi virkelig hadde hele den fantastiske øyen for oss selv, hvilket vi også hadde.Så mye fint man ser når man kan tusle rundt uten å snuble i bein.

Stavern og Citadelløya ble også utforsket og her var det mye å finne. Stavernsodden Fyr som er et mye mindre fyr enn Svenner, var det enkelt å komme helt innpå. En vakker og viktig del av kysten med værstasjon og mobilmasten som dekker det meste i sine retninger. Mot Stavern finner man det gamle fortet Citadell etter Grev Ulrik Fredrik Gyldenløve sønn av Den Norsk-Danske kongen Fredrik III- Dette ble satt opp ca. 1675. Mye fint og spennende å se og som idag blir holdt vedlike av frivillige iform av dugnader. Fra Stavern gikk ferden over Larvik, Sandefjord og Tønsbergfjorden til Verdens Ende der vi traff mange kjente som også hadde valgt påsken på sjøen. En fin plass med strøm, vann og fint sanitæranlegg. På toppen ligger det en bra restaurant som serverte oss god mat til en fantastisk utsikt så langt øynene kan se. En veldig populær plass når sommervarmen har kommet og en noe større rift om plassene da enn dennegang!Et par km innover på land fant vi Torås Fort som ble påstartet i 1939, men som ble overtatt av okkupasjonsmakten i 1941, og som idag kun viser ytterveggene av det som engang var en Tysk stilling. Totalt står det igjen 3 kanontårn  av det som var 4.  En plass jeg ikke visste om og som nå er en del av «det obligatoriske» der ute 🙂 Strøm, brygge, vann og sosialt samvær er «OK», men det å ligge på anker med fortøyning i baugen er noe annet. Det å leve på naturens vilkår liker jeg bedre og bedre. Ikke så mye støy og ingen påvirkning. Vi ble bedt innover mot Lindholmen og satt kurs den veien. En ny plass og igjen kunne jeg vandre målløs rundt å utforske plassen eller bare sette meg ned i en stol å se utover havet, for det er også god terapi. Pleier å si: «Det å ikke skulle noe, gjør godt» og slik er det også på vannet. Blir nesten som å sette seg i treprammene på Vindfjell å ta et åretak ut fra land slik at ingen får tak i meg. På sydspissen av Lindholmen fikk jeg også sjekket 7 grader på halve kroppen da vi kom ned og ut i feil bukt. Valgte å vasse over bukten for å hente en gummijolle og ja, der var kaldt!!Etter noen dager på vannet avsluttet vi på Seilerholmen i god-eller-dårlig stil og avrundet den aller siste natten på Hellesøya. Ingen båter der heller, så har virkelig fått en bra start på årets sesong med saltvann under kjølen på båten. Da er det bare å glede seg til de neste turene og tiden mot en fin sommer….og takk til gode venner og Henriette & Thale for besøk hos oss 🙂