Det er 17 april og vårværet har virkelig kommet med litt varme etter en kald og sur vinter, og Espen hadde tatt initiativet og valgt ut en plass for å henge i trærne over natten men også for å forsøke litt sjøørretfiske. Selv om «Milla» er sjøsatt og helgen hadde vørt like fin utpå, er jeg veldig glad for å klare å prioritere gode fiskevenner-og kammerater som gjør andre ting en kun Båt Båt Båt 🙂 Espen hadde funnet en fantastisk fin plass med sol hele dagen, kveld og neste morgen!

Fra å ha hatt noen netter i Milla, bar det nordover med Bi-Polar eller gummijolla fullessa med utstyr for overnatting og en sekk med ved. Aldri en overnatting uten å fyre bål, selv om det nå er bålforbud, så er det jo lov når det kommer til etablerte bålplasser for matlaging.

Vel fremme hadde Espen også kommet frem mens Leif Erik som også skulle dukke opp, hadde jaggu gått helt hjemmefra hvilket var 14 km! Respekt Leif Erik! Det er det ikke så mange som gidder og «orker» (og undertegnede inkludert)

Etter noen kaffekopper og opprigging av hengekøyer og annet, var det på med fiskeutstyr. Nå skal det sies at jeg fisket med slukstang og i følge de lærde så er det å fiske med sluk som å banne i «kjærka». På realt godt norsk er det BLYDENGING. Har i grunn fisket med sluk siden november og det føles egentlig bra og deilig, men det er jo selvsagt fluefiske som gjelder. En betennelse i albuen som ble et faktum i fjor sommer etter å måtte løfte opp 2 stk 15kg Bruce ankere fra bunnen, har ennå ikke blitt bra, så håper dette gir seg til ferskvannene åpner og tørrflue sesongen starter. Kastet meg ut på gjørmestranden og fikk fart på blodpumpen da hvert et eneste skritt sakk ned 20-30cm i bunnen. Svett og jævlig vadet jeg meg rundt mens jeg kastet og kastet og kastet og kastet….uten å få så mye som ett napp. På vei tilbake beit det på en liten tass som fikk svømme videre etter å ha sett Tønsbergfjorden ovenfra! Det var mange fiskere ute denne lørdagen og det var det samme for de andre også når det kom til «antall fisker»
Da jeg kom tilbake til camp, hadde Espen virkelig funnet «syden-stillingen» der han lå rett ut å lot Solen ta tak i kroppen for litt varme og god manne-spa! Vi ble vel enig at det var bedre å kose seg i solen enn å stresse rundt i saltvannet etter fisk. Vi hadde jo pølser nok 🙂

Etter en liten stund dukket supermannen opp og jaggu var det hyggelig å treffe både Espen og Leif Erik igjen! det går en stund mellom hver gang man treffer hverandre og dermed har man jo mye å prate om og med sikker avstand, gikk praten igang om alt mellom himmel og jord. Alle har vi «baggasje» på en eller annen måte men felles for oss er tur, fiske og opplevelser som drar oss ut på turer.
Timene går fort når man har det hyggelig og solen dukket ned bak granskogen kl 20:29 og det er da hyggen virkelig begynner og selv om solen var vekk var det fremdeles god varme i luften etter en fantastisk fin dag med 16 grader i skyggen. Sjøtemperaturen er kun +7grader, så det blir jo kjøligere utover kvelden, men derfor har man jo med litt for å holde varmen 🙂

Etter en natt nr.2 i ny hengekøye, våknet jeg opp for å få med meg soloppgangen noe som er en ny og fin opplevelse å ligge ute å bare lytte til alle fuglene som synger og se denne varme fine solen komme over tretoppene. Da jeg våknet satt det en-eller-annen pipppipp i treet jeg hang i, helt usjenert av at jeg lå i hengekøye under den. Fantastisk opplevelse!

Etter en solid frokost og noen kaffekopper satte Supermann igjen kurs til fots hjemover mot Sandefjord med sekk-og-lue på, og all ære for dette Leif Erik. Du er pokker sprek og skulle ønske det var meg som gjorde slike ting. Ender alltid opp med den enkleste løsningen jeg 🙂 Igjen satt Espen og jeg, så vi ryddet camp´n og fortsatte praten til kaffekopper. Men blir ikke fisk om man ikke prøver, selv om jeg må bruke blydenging, så tredde meg i vadebuksen og vadet meg utover bukten og fisket av området. Det tok ikke mange kastene før jeg kjente det lugget i snøret og det neste kastet satt det på en liten sølv-blank fisk. Denne var også under minstemål, så denne svømmer ennå rundt og slapp med skrekken! Det vaket flere fisker og nå dukket også Espen opp med fluestangen. parr kast senere satt fisk nr. 2 på og denne tok bare 10-15m fra beinene mine, men også denne var liten og fikk svømme igjen. Det var en kald nordavind som kom fykende utover vannet, så vi gjorde retrett opp på land og lekte Gran´ca-turister og lot heller solen igjen sette sine spor, for i kveld, skrivende stund er jeg faktisk solbrent i ansiktet. Etter en-times tid brøyt vi opp og takket pent for oss. En fing tur med mye sosialt og hyggelig prat, noe man trenger i denne pandemi-perioden der man knapt nok tørr å møte folk.

Takk Espen og Leif Erik for en veldig hyggelig tur og håper det blir flere!