Milla er solgt! Ja, båten er solgt og da passet det jo veldig fint med kanonvær av slaget der ørret vaker etter insekter som klekker og få andre plasser frister meg mer enn Vindfjell! Jeg pakket sakene sammen klokka åtte på kvelden og satte kurs mot Langevann for noen dager i hengekøye og forsøket på å bruke fluestang etter noen måneder med en albue som ikke har vært særlig bra.

Da jeg fant den lille odden jeg hadde sett tidligere her oppe, fikk jeg opp Amok´n og det var ikke behov for noe skydd fra evt regn, for det var meldt sol, sol, sol så her var det bare å finne den fineste spot´n!

Etter å ha rigget fluestangen klar oppdaget jeg at jeg selvfølgelig hadde glemt forstørrelsesglassene hjemme, så det var et mareritt å få tredd spissen gjennom det bitte lille krokøyet, men etter noen ufattelig mange forsøk, så var det klart og like utenfor plassen min, vaket det en sak som patruljerte frem og tilbake. Det er forholdsvis tidlig i sesongen og ikke mange ukene siden isen forsvant men det tar heller ikke mange ukene før vanntemperaturen stiger til da insektene på bunnen begynner å bevege seg for å stige oppover i vannmassene for så å klekke ut i form av mygg, døgnfluer eller vårfluer. På fredagen målte jeg +10 grader på én meter dybde og det som det var mest av denne morgenen var jo mygg og myggpupper i vannfilmen, så jeg satte på en mygg-klekker.
På andre kastet tok den fluen og jaggu klarte jeg å kroke fisken. En pen liten sak som sikkert kunne endt opp som en «panne-fisk», men ettersom det var tidlig på dagen, fikk den muligheten til å lære av sin tabbe 🙂
I shorts og t-skjorte tok det heller ikke lange tiden føre solen gjorde sitt på armer og legger, for solkrem er jo selvsagt noe man ikke har hatt bruk for ennå. Men for et fantastisk herlig vær å ro rundt å spotte vakende ørret og utover ettermiddagen la også den lille vinden seg helt og det ble blikkstille! Noen kaller det for «Blikkstille-helvette», men det som er opplevelsen da, er når det begynner å «koke» av fisk som vaker på mygg som klekker. Det er omtrent umulig å bestemme seg for hvor man skal legge ut fluen og må bare ha «is i magen» i påvente at fisken tar imitasjonen av en mygg som klekker.

Denne kvelden var magisk for det ble 8 ørret og mistet mange og røyk spissen flere ganger også, så veldig moro. Tre pannefisk ble det, så gikk natten i møte god og mett!
Hva mer kan man ønske seg når man reiser opp for å fiske og det er første fisketuren for sesongen? Jo, en magisk kveld med masse fule-kvitter, en bever som jobber med å skremme vekk en tulling som lever livet og en herlig solnedgang som setter farger på alt.

Morgenstund har gull i mund, heter det og jeg bruker ofte denne setningen for å fortelle andre at jeg ikke sover lenge 🙂

Slik var også morgenen. Helt vindstille og ikke en krusning på vannet, og da er det jo innbydende å stupe uti for et morgenbad etterfulgt av en av de bedre steder å spise frokost, nemlig i ett med naturen. Lurer mange ganger på hva jeg skulle gjort uten kamera jeg? Hadde ikke gått! Men for meg så er dette måten å klare å være på tur alene, for da kan jeg dele det i etterkant og vet at det er mange som fint klarer å dra på turer uten men trives med det og har nå hatt det som en litt hobby dette rundt bilder. Utpå dagen etter litt hyttebesøk hos Ole & Føbe, var det tilbake til tørrfluefiske etter vakende ørret.

Ole Hjalmar dukket også opp med sin skute «Silver Viking» men fant ut at fluesnøret hans over hodet ikke var et flytesnøre mer og sakk til bunns som en bly-line. Isteden for å slite oss ut med å kaste oss svimle, ble det heller litt sosialt med noe «hyggelig» å drikke. Et lite kontrollert «kaffebål», Pink Floyd og gode historier ble en fin avrunding på dagen som hadde bydd på masse sol og hytte-titting i et av områdene.

Også denne kvelden var Mr.Bever i gang å plaske rundt en av oddene like bortenfor når mørket senket seg mens fuglene fremdeles kvitret i det Ole takket for seg og satte kurs tilbake til trygge tilværelser.
Siste morgen var ikke dårligere enn de andre og jeg våknet til solsteiken rett inn i hengekøyen, og med ett slo panikken meg da jeg ikke fikk tak i glidelåsen på soveposen. Det kokte og det var en lettelse da jeg fikk sprettet ut av av Amok´n, soveposen og tok rennefart å stupte uti vannet som fikk meg til å huske at det IKKE var +22 grader! Våknet vertfall!

Etter nok en frokost i førsteklasse, ble det fiske og det ble også denne søndagen noen fisk som tok på Superpuppan, som er en imitasjon av små vårflue-pupper som svømmer.
Litt utpå dagen måtte jeg kapitulere både fordi jeg ble solbrent og fordi det ble færre og færre fisk som var oppe.

Alt-i-alt en helt knallfin helg med ørretfiske, sol fra skyfri himmel og herlige opplevelser oppe på Vindfjell, noe som garantert det blir mer av nå sol Saltvannslivet er lagt litt på hylla for noen måneder!