Plassen min….

(husk at ved å trykke på bildet, får man det i full str.)

Siden 17 mai helgen har solen steikt i 7 dager og det ble bestemt at vi skulle ta turen til Fiskelausområdet som ligger langt nord det også 🙂 Da jeg parkerte bilen viste termometeret 30gr. ute hvilket gjorde gåturen inn og opp tung! I tillegg til varmen tråkket jeg også meg vekk fra stien ditt jeg skulle, så isteden for 30 min. ble turen 45-50 min, men fant heldigvis frem og havnet rett på vannet der vi skulle slå camp. Før Tom og Stein Olaf kom opp hadde jeg noen flott timer med store vakende ørret som beitet på ett-eller-annet, til tross for at temperaturen i vannet var «badetemperatur». Etter å ha vasket av meg den værste svetten fikk jeg landet den første ørreten. Den var ikke stor, men ufattelig fin og feit! Ettersom jeg sleit med å finne ut hva fiskene tok så var det en ting å gjøre, nemmelig å sprette buken og sjekke magesekken. Vi skrev fredag 25 mai, hvilket skulle tilsi at det ikke hadde skjedd så sykt mye, men at ting nok trolig kunne klaffe denne helgen. I magesekken var den fullpakket med stokkmaur, flymaur og døgnfluer…… Ja, så hadde det skjedd da denne uken alikevel. Like brått som Tom og guttungen kom opp, sluttet det å vake. Det var meldt fint vær hele helgen og den gule kulen på himmelen skulle skinne fra morgen til kveld, men det skjedde noe alikevel med været denne ettermiddagen, for det sluttet brått å vake og noen skyer dukket opp i nord.

Vi fleipet litt med at man skulle sikkert få seg en overraskelse med regnvær nå som vi ikke hadde telt med oss, hvilket vi faktisk også fikk! Ikke mye, men nok til at det var regnbue på himmelen og dermed var vi skråsikre på at dette er det regnværet som var i Norge, så da er vi stolte av det! Etter flere timers fiske denne kvelden var det ingen flere fiskehistorier å dele, hvilket resulterte i at vi lagde et lite leirbål som ble godt kontrollert og som lå ytterst på en fjellknaus slik at vi ikke skulle få skylden for en skogbrann i NordNorge. Neste morgen bestemte Tom seg for å leve ut en våt drøm han har hatt i 1 år, nemmelig å sjøsette liggeunderlaget sitt for å kunne komme utpå en av de 1000 øyene der de større ørretne vaker. Kamera var selvsagt klart og undertegnede var helt klar for å fange årets bad der fluefiskeren påkledd og klar til fiskekamp selv havnet i vannet. Onskapsfull vil jeg ikke si jeg er, men det er jo slike øyeblikk man skal leve på videre og fortelle om til alle. Slik ble det ikke, men padleturen til Tom ga meg nok en fortsettelse på denne historier fra Fiskelausområdet, for Tom hadde ikke mer en tatt noen kast før han brøøøøølte av glede der han sto midtfjords og kjørte fisk!

Jeg skjeeeelver i beina, jeg skjelver, ropte han og hadde antagligvis  turens største fisk ettersom det kun var jeg som hadde fått en Heikosteiker dagen i forvei. Blid, fornøyd og vel fortjent var han nå en fangstmann med en ørret på 42cm og 800gr. hvilket gir oss en k-faktor på 1,1 som er bra. Denne lørdagen var heller ikke den samme som da jeg kom opp på fredags ettermiddag. Det vaket ikke på langtnært så mye som på fredagen og vinden kom fra nord hvilket godt kan være en akseptabel årsak forutenom vanntemperaturen som var altfor høy, for jeg møtte en fiskemann, ja han var en gammel kjenning for noen her oppe som fortalte at han hadde målt 17 gr. i vannene….. Var virkelig festen over? Står fisken på bunnen og har tatt pause i det fine sommerværet? Det var ikke et insekt å se på vannfilmen, men inne på land i bjørketrærnene fant jeg store fine døgnfluer som nok et bevis på at det hadde vært fest her tidligere i uken. Maur, Stokkmaur, døgnfluer, ja det manglet egentlig bare at vårfluene også hadde klekket, men dem så vi heldigvis ikke! Utpå kvelden dukket Leif Erik opp. Han hadde også tatt seg bryderiet og reist den lange veien oppover til Fiskelaus der oppe i nord. Hans frusterasjon var at ølsalget var stengt p.g.a. dagen-før-dagen, altså 1.pinsedag hvilket betyr at NORGE as ikke kan selge øl etter kl 16:00 (God-dag mann økseskaft, for det ville jo vært en synn å drikk øl denne kvelden) Men rutinert som vi fluefiskere er, så hadde vi fordelt det vi hadde, slik at da Leif Erik kom opp, var velkommsten stor og gavemildheten enorm! Øl og mat + en lille, ble tilbydt, men han hadde ikke tid til det, for her gjalt det å fiske mens det ennå var lyst og noen ørreter vaket. Leif Erik fikk også fisker, men ikke så store at han tok dem, så dermed var det muligheter for Tom og Leif Erik å grille seg noen pølser, i tilleg til at ørreten Tom tidligere hadde fått, nå skulle varmrøykes over bålet. Enkelt og fantastisk godt! 

En uforglemmelig fin kveld med blå himmel, hyggelig samvær og passe temperatur for å kunne legge seg, men ikke tidlig….. Å ligge i sovepose under en Tarp var ikke å ille, men faktisk en fin sak! Full utsikt 360 gr rundt seg og samtidig frisk god luft, men da solen dukket opp, traff den soveposen raskt og ga meg en varmeovn isteden! Det er for tidlig å stå opp kl 6:30-7:00-tiden, men man får jo en fantastisk opplevelse av å være førstemann oppe som ser det andre ikke ser, som store vak rett ved camp´n. Etter frokost var Tom nok engang på vei ut på liggeunderlaget for å ta en reprise av gårsdagen oppvisning mens Leif Erik fant en plass vi vet om som også pleier å være bra. Selv ruslet jeg rundt til et annet vann der jeg traff noen andre fiskere som også pirket seg litt i knollen over det alt for fine været. Det var fler som opplevde det samme som oss, så det var ikke oss det var noe galt med! Da jeg kom tilbake for å tenke retur sørover, sto Tom på øya si og Leif Erik satt på plassen sin og kunne bekrefte at Tom nok engang hadde fått sin fisk i dette lille vannet. 550 gram, fin og feit! Sitter igjen og lurer på om dette var det? Er fiske som selvsagt foregikk i Sørnorge over for denne gang? Hva skjer med vårfluer og Vulgataklekkinger? Blir det mer fisketur før turen går til Russland og Kolahalvøyen? Time will show, men en ting er sikkert og det er at jeg har en snill kona som skjønner hva denne spenningen betyr for meg og vet at hun for en glad og fornøyd mann hjem igjen, med fisk eller uten fisk 🙂