Big Trout K og Mystic L- Kola 2012, week 29 B

Skrevet 8. august 2012 av B. Heiko Heincken

Nobody knows….it´s the TUNDRA!

(trykk på bildene for større størrelse)

I 2008 var jeg inne på Kola for ørretfiske som også den gang ble omtalt som verdens beste ørreteldorado og den gang gikk turen til Pina og Wulf. Jeg hadde liten eller ingen tro på at jeg skulle komme inn på Kolahalvøyen igjen, men alikevel fikk jeg denne muligheten og i skrivende stund er det straks 24 timer siden jeg kom hjem fra nok et eventyr der vi fisker i elver som skjuler store ørreter på alt fra 1 kilo og opp til 5-6 kilo, ja hvertfall 4,2 kilo! Vi var 12 kammerater som satte oss sammen og hadde loddtrekking på hvilke to sett elver vi skulle fiske i! Det ene settet var Running Litza og First Knee, mens det andre settet var Big Trout Kharlovka og Mystic Litza. Svein, Tore, Ingar, Osmund, Espen og Leif Erik var en gruppe og Ole Petter, Ole Hjalmar, Aleksander, Ragnar, Tom Werner og undertegnede var den andre gruppen som sammen skulle oppleve dette, noen for første gang, mens for andre for både gang nummer 2 og 3. Min gruppe trakk ut Mystic og Big Trout…

På vei fra Sandefjord og opp var det overnatting i Murmansk for så å bli fraktet videre inn mot helikopterplassen som ligger ca 2,5 time fra Murmansk. Før man kom til Murmansk passerte vi Nikkel som mange har hørt om og jeg ble litt betenkt av synet som møtte oss. Ting er anneledes enn i trygge Norge!

Vel fremme etter noen minutters helikoptertur var vi fremme på Rynda Camp der Kharlovka Company har en stor camp for laksefiskere. Herifra blir dem fløyet ut hver dag til forskjellige plasser, elver og tilbake igjen på kvelden for å spise fine middager. Det er også her ørretprogrammet starter og det er her vi laster inn det utstyret vi skal ha med inn på tundraen for de neste 6-7 dagene. Piloter, 24 fiskere og bagasjen veier ca 2,5 tonn hvilket sies ikke er noe problem. Helikopterene er gamle Afganske mannskapshelikopter som har vært ute en vinternatt før og er svært trofaste, selv om man ved første blikk kan gjøre seg opp noen andre tanker!

Etter nok en lengere helikoptertur videre inn kom vi frem til Big Trout og campen der vi skulle være i 3 dager. Etter noen minutter med rigging av telt og fiskeutstyr var vi igang med fiske, men å stresse avgårde uten å høre med Igor som var våres kokk på denne tur om hvor vi burde gå, var dumt! Vierkratt som ruvet 2-3 meter høyt gjorde denne første kvelden til en gåtur av et mareritt! Når dét var unnagjort var det dekket for de første fiskene og nummer 1 ut var Ole Hjalmar som overgikk sin personlige rekord. Han landet en vakker ørret på 1,5 kilo og var strålende fornøyd! Vi fisket oss inn i natten og for meg var dette første gang jeg opplevde midtnattsol. Vakkert rant elven nedover og inn i en sol som så vidt var synlig over horisonten. Alt glødet og hadde en vakker rød-orange farge. Dette hadde jeg virkelig ønsket meg, og jeg fikk oppleve det! Aleksander var også igang å kjøre fisk, men denne glapp unna. Tror vi alle hadde fast fisk på denne kvelden som førte oss i seng med en godt inntrykk på at dette skulle bli kanon. Livet inne på Tundraen baseres på at man er 5-6 fiskere og har evt. guide med hvis man er 5 og kun en kokk om man er 6 personer. Vi var 6 gode venner og var veldig heldig med våres kokk som heter Igor. Han har jobbet for Kharlovka Company i 7 år og hadde denne uken vi var inne, sin 54 uke i telt på tundraen. 32 åringen har god erfaring for hva som skal til for at gjester og fiskere skal trives! Jeg personlig var veldig fornøyd med han og hva han lagde til oss. Fantastiske middager, lunch og selvfølgelig brødmaten på kveld/natt kunne vært ferskere, men det er ikke et stort problem. Her i Big Trout opplevde vi ørretvak som vertfall jeg aldri har sett før, og selv ikke da jeg var inne i 2008 heller! Enorme ørreter som nisevaket på tvers i de store lomene og noen av vakene så vi heller ikke fisken, men kun enorme store vannmasser som lagde store bølger.

Dette var selvsagt etter at vinden hadde lagt seg helt og diverse insekter klekket. Jeg påstår at noen av fiskene vi så, garantert måtte være et sted mellom 5-6 kilo! De første dagene inne på Kola våknet vi til stekende sol klokken 6:30 og det var et insektsliv jeg ikke har opplevd før av mygg og bitte små fluer. Det var ikke direkte knott slik vi kjenner den norske knotten, men de bet disse også. Om man glemte å lukke teltet på natten, var dette en dum ting påfølgene morgen. Halv ni på morgenen var det allerede blitt 21 grader ute og nesten ikke et vindpust. Utover dagen var kom det store tunge skyer med tordenvær og vi visste at det ville bli værforandring, for det sa yr.no! Med lyn og torden fisket vi oss glade gjennom dagene og jeg lot også Igor få låne backupstangen min for å kaste litt. Han likte ikke å kaste tradisjonelt med en-håndstangen så han spayet lengere en vi andre omtrent klarte å kaste i medvind. Kanskje noe å ta i, men det var ikke langt unna!

Vi slet til tider med å få fisken til å ta og det var derfor også Igor ville prøve for å se om det var fiske som var vanskelig eller om det var fiskerene som ikke kunne pressentere fluene riktige. Han konstanterte at det var fiske som var i overkant vanskelig, og slik er det også inne på Kola! Været var som det var, men alikevel var også jeg heldig å få noen flotte fisker. De største jeg fikk var 2,6kg. 2,3kg. og 1,4kg. som jeg selv var fornøyd med, men som det alikevel kunne vært flere av! Tom var ganske heldig og fikk den største ørreten i vår gruppe! Da han ble filmet av Ole Hjalmar, var dette den korrekte filmen å filme ettersom han fikk med at Fenwikstangen knakk i det Tom skulle håve fisken. Med stangtuppen i gapet på fisken klarte Ole omsider å hjelpe til å håve den og vekten viste da 3,0 kg. I lykkerus var det en fornøyd Tom som resten av uken var skikkelig redd for at andre skulle få større fisk enn han, men slik ble det ikke! Ole hadde også et kanonfiske denne dagen og kunne melde om 2 ørret på 2,7kg. Dette ble de 3 største fiskene vi fikk i Big Trout Kharlovka!

Ragnar poserer lett forran kamera med 2,5kg ørret som var den største han fikk. Han hadde fra før 2,1 kg i Norge og fikk 2,2 og 2,5 kilos fisker. han også hadde vel forventet fisker opp i 3-og 4kilos klassen som var forventet, men sånn ble det!

Da vi skulle bytte elv fra Big Trout til Mystic som tilhører elvevassdraget Litza, var det et skysystem som ga oss klart signal om værendring! Kraftig vind, regn og torden var beviset på at det vi hadde forespeilet før turen ville inntreffe. Fra Big Trout til Mystic var det ca 25 km flyreise og da vi landet var det regnvær! Etter at alle hadde satt opp sine telt, var det igjen duket for ørretfiske, nok engang i en elv vi ikke kjente, men som vi raskt fikk kontroll over! Mystic var en kortere elv, men en langt mer vakker elv og ved klekkinger ville dette vært den helt perfekte elv å fiske i! Store fine lommer og stilleflytende elv som ikke var for dyp og med store steiner. Ettersom været nå var forandret fra sol og varme, var det nå 8-11 grader ute, ente vi med kraftig tåke og sterk kuling i vindkastene slik at teltene og pluggene ga etter for vinden. Svært lite insekter var det å se på vannfilmen,  i noen av delene. Store vak der ryggfinne og hale var synelig, hvilket sa oss at dem beitet på insekter under vannfilmen. Vi forsøkte alt! Absolutt alt!! Det endte med at kokken Igor lånte stangene å forsøkte selv! Spørsmålet om det alltid var like vanskelig i denne elven, besvarte han med: Thats why its called Mystic!

Det ble mye fundering på hvordan vi skulle lure disse fiskene, men noen fisker lurte vi! Helt øverst på i innoset fra vannet gikk det en stor «V» inn i et trangt løp der det meste av mat for fiskene ble sentrert. Her oppe fikk jeg se en større fisk som head´n Tail-vaket etter noe på overflaten og valget var enkelt! Streaking Caddis. På første forsøk tok den fluen! Vakkert og rolig, i samme stil som tidligere vaket den pent opp og tok fluen. I dette øyeblikket er det fort å klinke til å sette tilslaget, men som vi alle hadde snakket om, så gjelder det å holde pusten til at fisken har tatt fluen og satt snuten på vei ned i vannet igjen. Et kjempe rykk og fisken freset ut i vannet der den gjorde 2-3 hopp i luften for så å sette kursen mot meg. Inn i steinsettingen bar det og den virret rundt litt før jeg fikk kontroll over den igjen. Morsomt fiske og en vekt som sa 2,3kg ga meg en deilig opptur igjen!

Noen minutter senere var det igjen en fisk som tok Caddisen. Denne tok da fluen stripet og var noe roligere. 1,4kg ble resultatet. Mye fisk i Mystic ble det ikke og det er takket være kuling og generelt et værtype som blåste det meste bort, men alikevel en fin plass med mange fine opplevelser her også! Noen av kulpene sto proppfulle av stor vakende fisk som slett ikke lot seg lure av noen immiterende våt, tørr, streamer eller nymfer, men som vertfall ga oss nok å bry hodene med! En fantastisk tur med en fantastisk gjeng, så det gjennstår bare å se hvor og når neste tur bringer meg på tilsvarende eventyr. Jeg kunne sikkert skrevet utrolig mye mer og gått dypere ned i alle opplevelsene, men vet også at Leif Erik Larsen som var på den andre gruppen også kommer med en nettside fra denne turen og jeg har allerede sett en video på youtube der det kjøres 2,5 kilos ørret på en Splitcanestang #3 bygget av Jon Are Fagerli, så siste ord er neppe skrevet ned. Takk til alle som var med og gjorde dette til en stor opplevelse!

Publisert i Fisketurer | Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Ruskeskrittelven 2012

Skrevet 4. juli 2012 av B. Heiko Heincken

Ettersom det er 1 uke igjen til vi reiser til Kolahalvøyen i Russland for å oppleve store glefsende ørretbeist, så regnet jeg ikke med å få til noen tur til Ruskeskritt i år! Men med en kone som ga med lov til å bruke helgen her oppe, var det dekket for en sosial tur. Tom, Ragnar og undertegnede satte kursen oppover fredags morgen etter å hatt en samling med guttene som jeg skal reise sammen med inn til Kola. Etter langt-og-lenge og lengere- enn-langt var vi endelig på plass oppe i Ruskeskrittområdet der vi ble tatt imot av en gjestfri person! John Birger hadde satt huset til disposisjon og ikke vi hedde ikke mer enn kommet opp, så var vi klare for litt ørretvak, klekking og tørrfluefiske i en elv som man på sett å vis har fått en kjærlighet til 🙂

Matlaging på elvekanten blir et must, ettersom dette er en elv der det går opp store fisker og har et større revir enn man ofte tror, så jeg har lært en ting alle de årene jeg har vært her oppe i Nord at, tålmodighet og spenning er to elementer som må kombineres sammen med et tredje element som er å ha riktig flue til en hver tid, for stor fisk fra 1-3 kilo er ofte en klok fisk, tror jeg! Fluebinding i det lokale nærmiljø ble også et must. Akkurat som vi ikke har nok fluer, så forteller denne lokale og  iherdige fluefiskeren at: Nei, man må nok ha inn litt orangefarge i dubbingen på disse fluene…..

Første morgen like inærheten av dette Skrittet, var det dekket på til frokost, men også fluebinding. Takk-og pris for det, og for noen ble dette mer suksess enn for andre.

Tom og John Birger vandret sammen, og Tom har vel nå lært å kjenne elven på en ny måte han ikke kjente den fra før kanskje!? Han fikk oppleve vakende storfisk og hadde selv en av disse kloke fiskene på krok, tror jeg, men uten å lure dem helt opp i håven.

Hvordan det gikk med John Birger denne dagen, vet jeg ikke, men vi fikk noen hint om at det var observert storfisk! Ragnar derimot gjorde rent bord etter femte kast! Vi hørte vaket fra noe vi ikke visste helt hva var for noe, ja forutenom fisk da, men det er vanskelig å forutse om det er 0,8 kg eller 2 kg som vaker! Etter noen minutters kjøring og hopping fikk vi se denne grisen som han selv omtaler den for og det var et vakkert syn! Den veiet akkurat 2 kg og var en vakker elvfisk med gullfarget buk og fine prikker. Vi var raskt enig om at denne fikk livet tilbake under vannskorpen og som Ragnar sa: Det var en fantastisk opplevelse å sette den tilbake til der den hører hjemme! Matfisk er vel mer der jeg ligger og helst litt større fisk også 🙂

Elven holdt kun 9-10 gr. denne helgen og været var ikke helt på vår side. Vanskelig å blinke ut været ett år i forvei, så det må bli som det blir. Det går da selvsagt litt tid for å spane etter vakende fisk når man er på tur, enten her oppe i Nord eller i Kristiansand! For alle som har vært i Ruskeskrittelven, så vet man at man må treffe både med vind, temperatur og kanskje til-og-med litt duskeregn, men med luft temperatur ned mot 4-5 grader, så var dette helgen vi måtte bruke litt tid for å se etter vak.

Selv om forholdene ikke var på topp, var det selvsagt noen som fikk ting bedre til enn andre, ja gjett hvem….

Trond hadde satt av en hel uke og er i skrivende stund ennå der oppe for å klå noen personlige mål! Han har dratt mye fisk og sett de største kammeratene i elven, men har ennå til overs å være helt 100% fornøyd, men kanskje det skal lykkes denne uken!

Noen flotte dager med hyggelige fiskevenner her oppe i Ruskeskrittelven og håper alle får en kanon sommer med litt varme og noen fine fiskeopplevelser! Nå er det kun få dager igjen til avreise til det som påståes å være Verdens beste Ørreteldorado og jeg har vært der før http://keikon.com/Kola.htm i 2008 da vi hadde en kanontur!

Takk til John Birger, Tom, Ragnar, Geir Ole og Trond for noen koslige dager i Ruskeskrittet….

Publisert i Fisketurer | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Ettermiddagsturen til Badenakenvannet

Skrevet 21. juni 2012 av B. Heiko Heincken

Morten og jeg ble brått enige om at vi skulle dra til Badenakenvannet, eller vertfall i det samme området da for å prøve lykken en ettermiddag. Da vi vel kom frem og satte oss ned for å ta en pustepause og en sjokolade, ble vi enige om å prøve noen litt hemmelige vann et sted her nede i Kragerø……Ja, det var i Kragerø tror jeg vi var!

Været var ikke så ille og solen skinte innimellom noen få drypp fra himmelen. Både knott og mygg var aktive nå som temperaturen hadde steget litt. Det var ikke mye vaking denne ettermiddagen, men en og annen satte fart i kastingen. Morten kroken en fin ørret som gikk at-og frem foran han og gutten var sikker på at dette var en 30cm fisk! Da han omsider fikk hovet den, viste det seg at den var 40 cm og veiet 650gr. hvilket var en pen matfisk. Ikke det at Morten har begynt å spise fisk, å nei da, men denne skulle kona få! Bra mann!!

 

 

Etter noen timers fiske og delvis på vei tilbake stoppet vi opp like ved E-18 for å prøve noen kast til før veien gikk tilbake til Sandefjord. Det var helt stille på vannene og det eneste som røret på seg var noen vårfluer som fikk lov å padle rundt alene. Merkelig rart i grunn at dem ikke ble tatt. En flott tur med Morten som bør gjentas…

Publisert i Fisketurer | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Spontantur til Sierikke

Skrevet 19. juni 2012 av B. Heiko Heincken

Det var fredags ettermiddag og vi var igang med å ovnsbake en sjøørret til 4 personer som skulle være en koslig ramme før fruen reiste til Båtsfjord sammen med sin bror og tante fra Australia. De skulle opp for å besøke sin søster og bli en hel uke. Like før vi satte fiske i ovnen kom jeg på at ettersom BM som er min sønn skulle på overnatting, ville jeg jo bli alene denne kvelden og hvorfor ikke ta med teltet og like så godt overnatte der oppe på Sierikke isteden for å sove alene hjemme! Jeg drøftet tanken med Tom. Moren til Tom hadde bursdagselskap denne fredagen, så han hadde jo lovet seg bort til henne, men Tom fikk nervesammenbrudd av tanken på at jeg skulle reise opp til Sierikke alene…. Kaoset var et faktum!!!

Før denne historien fortelles videre, vil jeg også fortelle om noen dager før, da jeg besøkte Morten! Han hadde jeg ikke fisket mye med de siste årene og det var en glede da han tekstet meg og fortalte at han og jeg skulle ta en kveldstur sammen opp til et vann ved Vindfjell. Dette ble selvsagt en fiskelaus-historie, men jaggu en hyggelig tur som var etterlengtet! Flotte vak og fine historier lever man lenge på…

……så tilbake til det som nå var blitt den rene galskap! Midt i middagen der vi alle var samlet, pakket vi (ja Tom var også kommet til mat nå) tingene og satte kursen mot det langstragte Vestlandet. Opp og bort til Sierikke bar det da jeg pluttselig kom på at jeg faktisk hadde reist fra midt undet middagen, maten på bordet og ikke hjulpet til noe. En telefonsamtale til styrmann(les Anne) bekreftet at dette var nóe i overkant unødvendig, men skaden var jo skjedd, så lovnaden ble å fikse huset til hun kommer hjem om 3 dager i skrivende stund.

Vel fremme etter å ha tråkket noen minutter, fant vi teltplassen og fikk rigget telt, stenger og annet utstyr. Er også lett for å bli litt stress i slike situasjoner vet jeg, ettersom ølbokser og flueliner havnet om hverandre. Kaldt ble det også pluttselig i det himmelen klarnet opp. Ikke at det gjorde noe, men problemet var jo bare at pakkingen hadde blitt så som så og klær var blitt igjen hjemme! Om jeg ikke tár i, så tipper jeg at det var ned mot +2-3 grader ettersom jeg var iskaldt på fingrene. Vi fisket oss litt rundt i Grønnfiskevann og havnet ned i Bombesikker der Tom i rusen hadde mange tilslag på fluen, men av en eller annen grunn ikke klarte å kroke fisken skikkelig!

Det er jo bålforbud, men her gjalt det å ikke fryse ihjel! Vi var nødt å fyre et lite bål for å få igjen varmen føre natten tok tak i oss skikkelig sånn litt utpå.

Neste morgen kom brått på! Trøtt som en Østers forsøkte jeg å våkne av Tom´s iherdige forsøk på å få meg igang. Vet ikke helt hva det var feil jeg, men denne morgenen var det startproblemer og like greit var kanskje det, for like etter at vi hadde dratt opp Tom´s Tarp, satte det igang et forykende regnvær. Hva denne yr.no´n og storm tenker på når de melder vær, stemte vertfall ikke på Sierikke! Med livet som innsats og godt fiskemot, tok vi turen til noen mindre vann litt unna for å sjekke om det skjedde noe, hvilket det gjorde! Små døgnfluer langs sivkantene og skall etter Grandisklekkinger var nok for å få fisken til å vake. Dette var det som reddet oss fra en fullstendig bomtur. Har ingen bilder av fiskene herfra ettersom det regnet så kraftig at vi en periode måtte søke ly inntil et grantre. Men flere fine ørret ble kroket og min største på denne turen var ca 7-8hg og smellfeite. Uansett så var nå dette en tur dette også som kunne endt med et annet resultat og for neste tur, så skal jeg planlegge litt mer på forhånd.

Nå må jeg brette klesvask, vi snakkes………

Publisert i Fisketurer | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Fiskelaus-et sted i nord-25-27 mai 2012

Skrevet 29. mai 2012 av B. Heiko Heincken

(husk at ved å trykke på bildet, får man det i full str.)

Siden 17 mai helgen har solen steikt i 7 dager og det ble bestemt at vi skulle ta turen til Fiskelausområdet som ligger langt nord det også 🙂 Da jeg parkerte bilen viste termometeret 30gr. ute hvilket gjorde gåturen inn og opp tung! I tillegg til varmen tråkket jeg også meg vekk fra stien ditt jeg skulle, så isteden for 30 min. ble turen 45-50 min, men fant heldigvis frem og havnet rett på vannet der vi skulle slå camp. Før Tom og Stein Olaf kom opp hadde jeg noen flott timer med store vakende ørret som beitet på ett-eller-annet, til tross for at temperaturen i vannet var «badetemperatur». Etter å ha vasket av meg den værste svetten fikk jeg landet den første ørreten. Den var ikke stor, men ufattelig fin og feit! Ettersom jeg sleit med å finne ut hva fiskene tok så var det en ting å gjøre, nemmelig å sprette buken og sjekke magesekken. Vi skrev fredag 25 mai, hvilket skulle tilsi at det ikke hadde skjedd så sykt mye, men at ting nok trolig kunne klaffe denne helgen. I magesekken var den fullpakket med stokkmaur, flymaur og døgnfluer…… Ja, så hadde det skjedd da denne uken alikevel. Like brått som Tom og guttungen kom opp, sluttet det å vake. Det var meldt fint vær hele helgen og den gule kulen på himmelen skulle skinne fra morgen til kveld, men det skjedde noe alikevel med været denne ettermiddagen, for det sluttet brått å vake og noen skyer dukket opp i nord.

Vi fleipet litt med at man skulle sikkert få seg en overraskelse med regnvær nå som vi ikke hadde telt med oss, hvilket vi faktisk også fikk! Ikke mye, men nok til at det var regnbue på himmelen og dermed var vi skråsikre på at dette er det regnværet som var i Norge, så da er vi stolte av det! Etter flere timers fiske denne kvelden var det ingen flere fiskehistorier å dele, hvilket resulterte i at vi lagde et lite leirbål som ble godt kontrollert og som lå ytterst på en fjellknaus slik at vi ikke skulle få skylden for en skogbrann i NordNorge. Neste morgen bestemte Tom seg for å leve ut en våt drøm han har hatt i 1 år, nemmelig å sjøsette liggeunderlaget sitt for å kunne komme utpå en av de 1000 øyene der de større ørretne vaker. Kamera var selvsagt klart og undertegnede var helt klar for å fange årets bad der fluefiskeren påkledd og klar til fiskekamp selv havnet i vannet. Onskapsfull vil jeg ikke si jeg er, men det er jo slike øyeblikk man skal leve på videre og fortelle om til alle. Slik ble det ikke, men padleturen til Tom ga meg nok en fortsettelse på denne historier fra Fiskelausområdet, for Tom hadde ikke mer en tatt noen kast før han brøøøøølte av glede der han sto midtfjords og kjørte fisk!

Jeg skjeeeelver i beina, jeg skjelver, ropte han og hadde antagligvis  turens største fisk ettersom det kun var jeg som hadde fått en Heikosteiker dagen i forvei. Blid, fornøyd og vel fortjent var han nå en fangstmann med en ørret på 42cm og 800gr. hvilket gir oss en k-faktor på 1,1 som er bra. Denne lørdagen var heller ikke den samme som da jeg kom opp på fredags ettermiddag. Det vaket ikke på langtnært så mye som på fredagen og vinden kom fra nord hvilket godt kan være en akseptabel årsak forutenom vanntemperaturen som var altfor høy, for jeg møtte en fiskemann, ja han var en gammel kjenning for noen her oppe som fortalte at han hadde målt 17 gr. i vannene….. Var virkelig festen over? Står fisken på bunnen og har tatt pause i det fine sommerværet? Det var ikke et insekt å se på vannfilmen, men inne på land i bjørketrærnene fant jeg store fine døgnfluer som nok et bevis på at det hadde vært fest her tidligere i uken. Maur, Stokkmaur, døgnfluer, ja det manglet egentlig bare at vårfluene også hadde klekket, men dem så vi heldigvis ikke! Utpå kvelden dukket Leif Erik opp. Han hadde også tatt seg bryderiet og reist den lange veien oppover til Fiskelaus der oppe i nord. Hans frusterasjon var at ølsalget var stengt p.g.a. dagen-før-dagen, altså 1.pinsedag hvilket betyr at NORGE as ikke kan selge øl etter kl 16:00 (God-dag mann økseskaft, for det ville jo vært en synn å drikk øl denne kvelden) Men rutinert som vi fluefiskere er, så hadde vi fordelt det vi hadde, slik at da Leif Erik kom opp, var velkommsten stor og gavemildheten enorm! Øl og mat + en lille, ble tilbydt, men han hadde ikke tid til det, for her gjalt det å fiske mens det ennå var lyst og noen ørreter vaket. Leif Erik fikk også fisker, men ikke så store at han tok dem, så dermed var det muligheter for Tom og Leif Erik å grille seg noen pølser, i tilleg til at ørreten Tom tidligere hadde fått, nå skulle varmrøykes over bålet. Enkelt og fantastisk godt! 

En uforglemmelig fin kveld med blå himmel, hyggelig samvær og passe temperatur for å kunne legge seg, men ikke tidlig….. Å ligge i sovepose under en Tarp var ikke å ille, men faktisk en fin sak! Full utsikt 360 gr rundt seg og samtidig frisk god luft, men da solen dukket opp, traff den soveposen raskt og ga meg en varmeovn isteden! Det er for tidlig å stå opp kl 6:30-7:00-tiden, men man får jo en fantastisk opplevelse av å være førstemann oppe som ser det andre ikke ser, som store vak rett ved camp´n. Etter frokost var Tom nok engang på vei ut på liggeunderlaget for å ta en reprise av gårsdagen oppvisning mens Leif Erik fant en plass vi vet om som også pleier å være bra. Selv ruslet jeg rundt til et annet vann der jeg traff noen andre fiskere som også pirket seg litt i knollen over det alt for fine været. Det var fler som opplevde det samme som oss, så det var ikke oss det var noe galt med! Da jeg kom tilbake for å tenke retur sørover, sto Tom på øya si og Leif Erik satt på plassen sin og kunne bekrefte at Tom nok engang hadde fått sin fisk i dette lille vannet. 550 gram, fin og feit! Sitter igjen og lurer på om dette var det? Er fiske som selvsagt foregikk i Sørnorge over for denne gang? Hva skjer med vårfluer og Vulgataklekkinger? Blir det mer fisketur før turen går til Russland og Kolahalvøyen? Time will show, men en ting er sikkert og det er at jeg har en snill kona som skjønner hva denne spenningen betyr for meg og vet at hun for en glad og fornøyd mann hjem igjen, med fisk eller uten fisk 🙂

Publisert i Fisketurer | Merket med , , , , , , , , , , | 2 kommentarer

17. mai på Vindfjell

Skrevet 20. mai 2012 av B. Heiko Heincken

Jeg har i mange år lurt på hvordan det vil være å ikke feire 17.mai og av den grunn ikke være i byen å se skoletog og borgertoget som går senere på dagen! I år var det mulighet ettersom vi ikke hadde barn som skulle delta i noe, så vi var der fra 16-20 mai. Ikke bare skulle vi tilbringe dagene på Vindfjell, men vi skulle også ligge i Lavvo på selveste 17. mai! Tom og Laila reiste før oss denne onsdagen etter arbeidslutt, å hadde satt opp lavvoen. De tok oss vel imot der vi kom roende rundt en odde, nedlesset av utstyr og selvsagt med 2 norske flagg! Selv om det var naturens regler vi gav oss henn til disse dager, så valgte vi å pynte litt og ikke fjerne alle tingene som har vært med i mitt liv. Det var faktisk en god overbevisning å kunne gjennomføre en ting som alltid har vært et ikke-tema, nemmelig å bryte ut av noe trygt! Værmeldingen var ikke helt på vår side, men det var også meldt solskinn opptil flere ganger, ja faktisk en hel dag også skulle det være oppholds. Dermed var det også store muligheter for å kunne fiske og til-og-med kanskje oppleve litt døgnflueklekking. Det fikk vi også, men det var først og fremst myggvakingen som ga oss den første gode opplevelsen av at tørrfluesesongen var igang. På det blikkstille vannet dukket det frem store fine vak av ørret som beitet på mygglarver og myggklekkere. Tom hadde riktig mygg på, hvilket gav han resultater. Selv måtte jeg utforske noen nye fluer jeg ikke har hatt før, men jeg sleit med tilslagene….

Neste morgen hadde Laila bakt brød på stormkjøkkenet! Det har jeg ikke opplevd før og til dette hadde jeg kjøpt inn en flaske boblevann med smellkork på. En fantastisk frokost til en litt rufsete værtype, men hva gjør vel det når humøret er på topp og man har det bra? Sol og regn om hverandre og 17. mai gav oss ikke noe godt vær oppe i Langevann, men det hadde det ikke vært hjemme heller! 18. mai strålte opp med en god varm solstråle inn i lavvoen og denne dagen ble helt anneledes! Mygg og brune døgnfluer poppet opp av vannskorpen og gav oss fint fiske denne morgenen. Jentene lagde mat, som gode jenter bør gjøre 🙂 Laila var-og for alt jeg vet ennå-er, på opplæring i dette livet til Tom, og går under nickname Dalter. En Dalter dilter etter oss andre og gjør stort sett det vi andre gjør, men vet ikke hvorfor. Jeg lar den saken ligge, for hun lager god mat og fordyper jeg nå dette, ender jeg opp med ennå en uvenn i min portifølge!

Bjørn-Martin dukket også opp etter å ha vært i Sandefjord 17. mai. Denne straks 14-åringen har jo vært i dette området siden han var 3mnd. så han kjenner jo til dette livet, men jeg merker at ting ikke er like spennende som før. Dette tar jeg som en utfordring og håper på å kunne legge til rette slik at han vil fortsette å reise på slike turer senere. Bålkos og hygge er jo noe de fleste liker og vi utfordret han til å være bålsjef, hvilket funket, selv om Tom og undertegnede også liker å «leke» med ilden. Vi fikk mange ørreter disse dagene og har storkost oss både med Abu-røkt ørret og stekt ørret, samt fantastiske gode middager som jentene serverte oss alle. Dette er noe jeg gjerne gjør igjen og jeg reiser gjerne på tur med Konemor, Wannebe-Bono, Dilteren og Lillegutt igjen……

Publisert i Vindfjell | Merket med , , , , , , , , , , , , , | 2 kommentarer

Trebåtene på Vindfjell

Skrevet 7. mai 2012 av B. Heiko Heincken

Dugnadsarbeide gir lykke senere i sommer

 

Dugnadsarbeide gir lykke senere i sommer

Dugnadsarbeide gir lykke senere i sommer

 

Dugnadsarbeide gir lykke senere i sommer

Publisert i Vindfjell | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Kanonlibooom turen….. 06.05.12

Skrevet 6. mai 2012 av B. Heiko Heincken

Ut på tur aldri sur……heter det og denne morgenen var det mye som fikk en annen start enn det vi hadde forventet oss da vi satte snuten mot Kanonlivann som ligger i nærheten av Mykle nord for Siljan og sør for Skrimfjellet. Normale privatbiler er ikke egnet for alle slags veier, hvilket nå er bevisst . Smellet hørte vi da vi kjørte på noe og tror garantert at dette skyldes dårlig veihold av stat-og kommune, så noen meter senere ble det stopp for å konstanterer faktumet at det ble dekkskift på bilen!

Etter denne fantastiske starten gikk ferden videre innover mot Mykle og etter en stund viste Mykle seg, men i det samme dukket det opp en ny sak. Låst veibom!!! Hva er vel bedre enn å kjøre 64 km for å møte en stengt bom som det stå: Vinterstengt p.g.a teleskade. Ufattelig fortsettelse på denne morgenen som nå tar oss videre på en ny kjøretur lengere inn i Telemark og nye 55km inn til Kilebygda. Her inn hadde Tom vært som ung gutt og sa det skulle være bra fiske og et vakkert landskap. Noen elver og fjellskrenter måtte passeres før vi kunne sette oss ned å nyte naturen. Da vi reiste fra Sandefjord klokka 07:00 viste gradestokken kun 0,5 varmegrader og ved fler av vannene var det tegn til nattefrost så dette var kanskje noe i det tidligste laget, men men.

Da vi omsider kom frem, dro Laila opp fluestangen sin samt et flueskrin. Tja….hva ska´n si da? Ehhh…..vel, noen må hjelpe noen med å skaffe Laila noen skikkelige fluer! Det hun hadde var stort sett laksefluer og 2 våtfluer. Tom som en dyktig læremester i fluekasting bør nok også påta seg det fulle ansvar for opplæring av fluekasting-og fluebinding!

Rundt klokke 12-13 klekket det pluttselig døgnfluer sånn ca krok 14 og i dette nuet så startet det også en liten vakefest litt lengere utpå. Selvsagt så langt ut at det ikke var noen som helst håp å kunne kaste ditt ut, for det ville jo vært imot alle gyldene regler. Morro var det vertfall å se gode vak på døgnfluer, hvilket betyr at sesongen er igang i sørnorge også, jaja, jeg har hørt om en og annen historie fra Begna og Hovet alt, men det gjelds ikke 🙂

Publisert i Fisketurer | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Øyvannet 2.mai 2012

Skrevet 3. mai 2012 av B. Heiko Heincken

Årets første tur ut i skogen med tørrflue! Jaggu deiligt å kunne komme seg avgårde etter jobb når gradestokken viser 21 grader så tidlig på året. Ragnar og Tom skulle også komme, men var noe senere enn meg, så jeg fikk god tid til å se meg godt om. Da jeg kom opp var det mye liv ute på vannet! Det vaket og jeg fikk en smule stress over meg, helt til at jeg fant ut at det ikke var fisk, men frosk. Solen stekte godt og insektene var også våknet, men ennå er det for tidlig her oppe. Øyvannet ligger på 177 m.o.h så det er sikkert ikke lenge siden isen har gått her oppe. Da Tom og Ragnar kom opp hadde jeg sovnet i lyngen og våknet brått opp til Tinka som snuste meg i ansiktet.Det er en befrielse bare å være ute i naturen uten å måtte skulle et eller annet!

Mer fiske ble det og Tom gikk turen rundt Øyvannet på jakt etter å sette Ragnar og undertegnede ut av spill, men slik ble det heldigvis ikke til tross for noen vakende fisker på slutten. Heldigvis var det noe annet enn fisk å spise, for om ikke ville vi sikkert hatt sultet til døde…..

Da vi var forsynte og på vei tilbake, dukket Laila og datteren opp. De var på vei til oss! En lang biltur litt rundt om p.g.a litt trøbbel med navigeringen, gjorde sitt til at vi måtte ta en liten pause på vei ned, slik at jentene fikk hvile litt føre det var retur ned igjen. nestegang Laila….nestegang! !

En fin kveld med godt vær og lufting av #4´stangen 🙂

Publisert i Fisketurer | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

For mange fluebokser!?

Skrevet 19. april 2012 av B. Heiko Heincken

Våren har deffinitivt kommet, men ennå er det rimelig kaldt om morgenene men alikevel så er det blitt isfritt flere steder her i Sørnorge hvilket betyr at det var på tide å finne frem fluevest og fluene. Til min store forbauselse oppdaget jeg at jeg hadde litt i overkant mange bokser, så opprydding og sortering ble et must! Ennå ender jeg opp med for mange……

Kanskje det er noen der ute som har noe skikkelig fornuftige bokser som er dype nok for tørrfluer og små nok for fluevest??

 

Publisert i Fluer til brunørret og sjøørret | Merket med , , , , , , , , , , , , , | 2 kommentarer