Der sjøørreten lever….

….finnes det mange ivrige morgenfugler! Eftang1Svenner00:51 var klokken da jeg satt i bilen på vei ut. -8 kalde, men likevel var jeg optimistisk til morgenen og ingen kan si at jeg ikke har benyttet kjangsen disse morgenene i påsken! Buktene lengre inn ligger ennå is dekte, så jeg satset ytterst i havgapet der Svenner fyr lyser så fint i mørket. Det var kaldt!

Sandorm

Det var så kaldt at jeg holdt ut 20-30 minutter før fingertuppene frøs til is, sånn kjentes det vertfall ut. Litt varm kakao gjorde underet og da jeg fikk igjen varmen dukket også solen over svaberget. Det var absolutt ingen tegn til aktivitet. Ikke så jeg fisk etter og ikke var det noe liv i vannet.

 

BørstemarkJeg er veldig usikker, men det jeg trodde var Børstemark, sies å være Sandorm, men jeg vet egentlig ikke hva forskjellen er? Uansett nok en fin start på dagen som sikkert vil prege resten av dagen 🙂

Publisert i Fisketurer | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Havblikk og soloppgang

Fristelsen fra gårsdagen ble for stor så vekkerklokken ble stilt på 05:00 ettersom det var soloppgang ca 06:00.

BryggenSunriseJeg ville lengre ut enn Østre Nes, så turen gikk ytterst i Larviksfjorden, sånn sikra da. Etter å ha parkert bilen og sekken var på, oppdaget jeg én ting som manglet med……jakke!! Av en eller annen grunn er det nesten alltid noe. Er jeg blitt år-forkalket? Vel, da jeg kom ut til vannet oppdaget jeg at det var bukten var isdekket. Lavvann var det også, så hva annet kunne nå gå mot meg? RekeDet var krystallklart vann og kaldt, men da solen tittet over Ula, fikk jeg også litt varme ettersom det var -6°C der ute. Kun 1 Horngjel og en litt tynn sjøørret ble dagens fangst, men igjen så var det deilig å få være ute på morgenkvisten med 2 brødskiver og en kopp kaffe…….Screenshot_2013-03-25-10-19-00

Publisert i Fisketurer | Merket med , , , , , , | 1 kommentar

Palmesøndagen i 2013

Susebukten24.03.13-7Susebukten24.03.13-8Sist gang jeg skrev noen ord her inne var i høst da jeg hadde vært i Ruskeskrittelven. Det er 5 måneder siden og etter oppussing i hjemmet, var det endelig mulighet for å komme seg ut på morgenen sammen med fluestangen og kameraet! Knall blå himmel og kun -2°C gjorde gleden ennå større! Totalt på sparket hadde pakket jeg fotobagen sammen og dro med meg flueboksen og et stort smil, og satte snuten mot Østre Nes. Jeg var spent hva som ville møte meg når det gjaldt is etter flere dager medSusebukten24.03.13-1 minusgrader. Da jeg kom ut, var det kaldere enn hjemme og iskald nordavind gjorde det heller ikke varmere, men så ligger jo Østre Nes syd vent så det var liksom greit.

Susebukten24.03.13-6Susebukten24.03.13-3Det var helt fantastisk deilig og befriende og komme ut i friskluft igjen og bare kjenne herlig frisk luft og roen rundt meg. Ender og måker kranglet litt om matfatet, og svanene padlet rundt som noen dominerende store tullinger for å jage bort alt-og-alle, inkluderende den ene fiskeren som hadde tatt turen ut. Vannstanden var lav og med krystallklart vann innså jeg vel at dette ikke ville gi det helt store utslaget av sjøørret, men til og være årets første fisketur, var dette verdens beste start! Da i tillegg AnneSusebukten24.03.13-2 dukket opp, som hadde bommet skikkelig og egentlig var på vei til Tønsberg fordi hun trodde det var mandag, ble også en prikk over denne berømte «ién». Hun vet også å nyte øyeblikkene som er og det betyr at jeg også gleder meg til å dra på telttur sammen med henne til sommeren.

Det er også flere ting ved turer som er fint, nemlig den jobben jeg nå i skrivende stund har. Det er kos å sitte her med en kaffekopp og legge ned noen ord som jeg og «han» derre Nikon deler. Dette er mitt liv og jeg nyter det…….

Susebukten24.03.13-5

Publisert i Fisketurer | Merket med , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Siste krampetrekk fra Ruskeskrittelva

Det er virkelig blitt høst og det er noen uker siden sist jeg hadde tørrfluestangen fremme! I mellomrommet mellom 2 arbeidsgivere hadde jeg nå 1 uke fri og jeg hadde veldig lyst å finne på noe denne uken, men det er jo liksom høst og mange steder har jo kuldegradene allerede satt spor etter seg. Jeg bestemte meg for å sette kursen mot Ruskeskrittelva. Hitt er det ca 8 timers bilkjøring fra Sandefjord og ligger mellom Telemark og Stavanger. Det er mange vakre plasser på høsten, men denne gikk rett inn i toppskiktet av hva høsten kan gi av farger og opplevelser. John Birger sto for overnatting og dermed var det duket for noen timer med spenning. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få oppleve Baetisklekking i siste uken i september, men slik ble det! Det var ikke de største klekkingene, men det var såpass at fiskene stelte seg opp og beitet uhemmet på disse små insektene som måtte immiteres med krok 18. Smått, men med hvit parachutving var dette helt kurant, selv det å se vakene kunne være et skikkelig triks! Bitte små vak som var på størrelse med en nålspiss var noen ganger det eneste som røpet at fisken var oppe. Temperaturen hadde synket kraftig og neste morgen hadde det også kommet litt hvitt på bakken og på fjelltoppene hadde snøen nå lagt seg.

2 varmegrader og tørrfluefiske….galskap vil noe påstå, men utpå dagen vaket det igjen noen få halvtimer. Jeg har ofte sagt at «Det gjelder å være der når det skjer», og slik var det også disse dagene! Det var ikke som på sommeren, men dette er jo noe de fleste aksepterer, så igjen var det de få timene det virkelig klekket noe og da var vi der! Å være på riktig plass var også et must ettersom vannmengdene forandrer seg for hver dag som går. John Birger hadde mange atige fisker som kjempet godt mot hans klasse 2 stang. Jeg derrimot holder meg trofast til klasse 4, men skulle gjerne hatt #3 med disse dagene….

De største vi fikk var i overkant av kiloen og noen tykkere enn andre! Å ha knall blå himmel, vindstille med vakende ørret som tar flua og det siste uken i september, ble for meg den vakreste avsluttningen på tørrfluesesongen! Jeg gleder meg til neste sesong, men før det er det sjøørretfiske som gjelder. Det er allerede rapportert om mye fin fisk som er tatt ytterst i fjordene, så det blir vel ikke lenge til neste runde, men da med 6stangen og noen litt tyngre fluer….

Publisert i Fisketurer | Merket med , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

En anelse høst på setervollen….

Bare en liten hilsen fra Vindfjell der vi brått ble mange med felles utgangspunkt! Tore og Svein er jo 2 seternisser som ofte er der oppe, men Ole Petter hadde også tatt en langhelg her og hadde tilbragt 9 timer på vannene med fluestangen. Anne skulle også blitt med opp til Svartvannssetra sammen med Tom, Laila og meg, men hedde dobbelbooket seg, så jeg måtte klare meg en hel kveld alene. Jeg overlevde så vidt! Leif Erik dukket også opp i det mørket tok tak i kvelden og vips var det liv på gamle setra med både historier og latter. Lørdags morgen var det en kald og sur vind fra vest og det blåste også, så de fleste stakk til skogs foruten Leif Erik som brukte muligheten å slappe av litt ekstra siden det var lørdag. Utpå dagen dukket Anne opp og hun hadde med seg middag! Fårikål og poteter sto på menyen ble tilberet på vedovnen. Fårikålen kunne man lukten godt på utsiden også, og hunden til Tom, Tinka, gikk nesten i dekning ettersom hun tydligvis ikke var særlig opptatt av sauer… God mat og litt drikke satte kroppen ut av spill og det ble tidlig kveld for de fleste. Søndagen var det tur ut med fluestang, kaffe og noen litt ekstra gode Chorizo pølser som ble svidd av i panna på bålet. Mye fisk ble det ikke å skryte av for meg på denne turen, men hørte at Ole Petter, Tom, Tore og Svein hadde fått flere. Fin og deilig helg på en av de vakreste plassene i Norge……

Anne og jeg avsluttet dagen med en liten runde utpå vannet med Snekre Snella sånn bare for å ha kjørt motoren henne engang.

Publisert i Fisketurer, Vindfjell | Merket med , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Torrevieja en liten flytur fra kulden…

Etterfulgt av en fantastisk tur helt nord i Russland, nærmere bestemt Kolahalvøya, skulle jeg ha ferie sammen med mine beste mennesker i Spania. Sammen med min søsters familie hadde vi valgt ut 2 steder i Torrevieja. For våres del valgte vi en leilighet som lå ved La Mata stranden og hadde 4-5 min gåtur til vannet. Vi ankom Alicante sent på kveld så neste morgen var det dekket for frokost hos søster og familien. Dem hadde leiet et stort hus med eget basseng slik at dem kunne være helt for seg selv om de ønsket. Tomas og Linda inviterte oss på middage denne første kvelden vi var nede i varmen, for varmt var det! 30 grader i skygge og 27 grader i Middelhavet gjorde dagene fantastiske, så da i tillegg å få spise sammen med hele min slekt, var toppen av glede! Deilig grillmat med masse friske grønnsaker passet godt til god Spansk rødvin og iskald øl.

La Mata ligger langs Costa Blanca og både ved den stranden og strendene Linda og Tomas hadde vært ved tidligere uken før vi kom, var det yrende liv blandt store og små. En av de mindre strendene på Playa Flamenca likte vi oss godt og kalte denne for Partystranden, ikke det at det var fester der, men servitørene i den lille baren gjorde sitt for at det alltid var god stemning også for de minste! Jeg har vel aldri vært berømt for å sove lenge, så heller ikke denne ferien ga meg mye søvn, men hva gjorde det når bare var å spenne på seg sandalene og rusle ned til stranden og velte seg ut i 27 grader klokken 8:45 på morgenen…..alene var jeg jo ikke der, for Spanjolene hadde også ferie så dem var tidlig nede på strendene for å sikre de beste plassene. Men å kunne bade og nyte varmt sjøvann så tidlig på morran har jeg kun opplevd 1 gang før!

Fra leiligheten vår hadde vi det jeg ønsker meg på ferie da. God utsikt og en liten veranda! Bare det å sitte å nyte havet og kjenne varmen er jo ferie i seg selv for meg. Ungene koste seg også og jeg tror dem fikk sovet ut ettersom det ble sene kvelder der nede. Spanjolene spiser jo middag når vi andre legger oss, men det skjedde flere ganger at klokken bikket midtnatt…Kulturen er vel det som også fasinerer meg med Spania. At ungene er oppe til langt på natt vil jo ikke fungere her hjemme, men så er det jo også helt normalt at man sover på dagen eller tar den berømte Siestaen fra kl 14. Det gjorde også sitt på strendene, for klokka 14 tømte strendene seg veldig og det var fritt frem for oss fra nord! Vi valgte en av dagene å stå opp tidlig for å kjøre opp til Santa Polo og bli med en båt ut til en øy vi var blitt anbefalt reise til av Gunnar. Ja Gunnar skal jeg ikke glemme! Gunnar-Leo Torgersen var den personen som tok oss imot og som hadde oppsyn med leiligheten og var en herre som jeg beundrer for sin gjestfrihet! Takk igjen Gunnar!Hvor var jeg……jo denne sjørøverøya som heter Tabarca og som ligger ca 30 minutter med båt utenfor Santa Polo mellom Alicante og Torrevieja. Her ute var det varmt! Forholdsvis vindstille og knall blå himmel med en sol som grillet huden om man ikke passet på! Øyen var ikke stor og man kunne enkelt gå rundt på 30-40 minutter. Den ene siden var ganske øde og besto av et fyrtårn og et fort mens på den andre siden var det en liten landsby som man solgte litt forskjellig. På midten var det en liten sandstrand og utenfor denne lå de lekre store båtene som jeg aldri får råd til! Vi endte opp med å spise lunsj da Anne hadde kjøpt litt fastfood som vi spiste under noen trær i en liten park ved denne landsbyen. På sydsiden av denne landsbyen var det noen populære klipper som var perfekte å hoppe og stupe fra fra ned i krystallklart vann som skvulpet seg inn i en stor lagune. Denne plassen MÅ besøkes om man skal i nærheten for dette er et paradis om man liker sjø og badelivet!

En av de siste utfluktene vi bestemte oss for som var av dagsturer, var til Benidorm. Her var det et kjempestort badeland som var anbefalt av flere. Benidorm var i seg selv et skue med alle sine skyskrapere og ble også omtalt som Lille Manhatten. Her bygget dem fremdeles nye store skyskrapere og en enormt høy sak ruvet opp i høyden der det sto to store tårn og i toppen ble dem forent sammen av en enorm stor kule som også var leiligheter el kontorer. Emmeli bestemte seg i bilen for å bli arkitekt/designer for slike bygg. Etter 9 timer i Aqualandia var vi vél forsynte og hadde sklidd på de villeste sklier, magasug, zigzag pluss masse mer.Vel tilbake i Park Mar 3 var det bare å nyte de siste dagene med masse sol og varme. 2 uker går fort og man lurer noen ganger på hvor dagene blir av og hva man egentlig gjorde! La Mata er et område jeg gjerne reiser til igjen og noen har ment det er mange eldre i dette området, men etter hva jeg oppdaget, var det alt fra barnefamilier til fantastiske vakre mennesker(les kvinner), så jeg tror dette kan bli utgangspunktet for en tur senere i livet. Ungene tror jeg også var vel fornøyd og for dem var disse 2 ukene nok ettersom hjemlengselen for noen var sterkere enn for andre. En kjempefin sommerferiet sammen med Emmeli, Ruben, BM og Anne.

Publisert i Turer | Merket med , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Big Trout K og Mystic L- Kola 2012, week 29 B

Nobody knows….it´s the TUNDRA!

(trykk på bildene for større størrelse)

I 2008 var jeg inne på Kola for ørretfiske som også den gang ble omtalt som verdens beste ørreteldorado og den gang gikk turen til Pina og Wulf. Jeg hadde liten eller ingen tro på at jeg skulle komme inn på Kolahalvøyen igjen, men alikevel fikk jeg denne muligheten og i skrivende stund er det straks 24 timer siden jeg kom hjem fra nok et eventyr der vi fisker i elver som skjuler store ørreter på alt fra 1 kilo og opp til 5-6 kilo, ja hvertfall 4,2 kilo! Vi var 12 kammerater som satte oss sammen og hadde loddtrekking på hvilke to sett elver vi skulle fiske i! Det ene settet var Running Litza og First Knee, mens det andre settet var Big Trout Kharlovka og Mystic Litza. Svein, Tore, Ingar, Osmund, Espen og Leif Erik var en gruppe og Ole Petter, Ole Hjalmar, Aleksander, Ragnar, Tom Werner og undertegnede var den andre gruppen som sammen skulle oppleve dette, noen for første gang, mens for andre for både gang nummer 2 og 3. Min gruppe trakk ut Mystic og Big Trout…

På vei fra Sandefjord og opp var det overnatting i Murmansk for så å bli fraktet videre inn mot helikopterplassen som ligger ca 2,5 time fra Murmansk. Før man kom til Murmansk passerte vi Nikkel som mange har hørt om og jeg ble litt betenkt av synet som møtte oss. Ting er anneledes enn i trygge Norge!

Vel fremme etter noen minutters helikoptertur var vi fremme på Rynda Camp der Kharlovka Company har en stor camp for laksefiskere. Herifra blir dem fløyet ut hver dag til forskjellige plasser, elver og tilbake igjen på kvelden for å spise fine middager. Det er også her ørretprogrammet starter og det er her vi laster inn det utstyret vi skal ha med inn på tundraen for de neste 6-7 dagene. Piloter, 24 fiskere og bagasjen veier ca 2,5 tonn hvilket sies ikke er noe problem. Helikopterene er gamle Afganske mannskapshelikopter som har vært ute en vinternatt før og er svært trofaste, selv om man ved første blikk kan gjøre seg opp noen andre tanker!

Etter nok en lengere helikoptertur videre inn kom vi frem til Big Trout og campen der vi skulle være i 3 dager. Etter noen minutter med rigging av telt og fiskeutstyr var vi igang med fiske, men å stresse avgårde uten å høre med Igor som var våres kokk på denne tur om hvor vi burde gå, var dumt! Vierkratt som ruvet 2-3 meter høyt gjorde denne første kvelden til en gåtur av et mareritt! Når dét var unnagjort var det dekket for de første fiskene og nummer 1 ut var Ole Hjalmar som overgikk sin personlige rekord. Han landet en vakker ørret på 1,5 kilo og var strålende fornøyd! Vi fisket oss inn i natten og for meg var dette første gang jeg opplevde midtnattsol. Vakkert rant elven nedover og inn i en sol som så vidt var synlig over horisonten. Alt glødet og hadde en vakker rød-orange farge. Dette hadde jeg virkelig ønsket meg, og jeg fikk oppleve det! Aleksander var også igang å kjøre fisk, men denne glapp unna. Tror vi alle hadde fast fisk på denne kvelden som førte oss i seng med en godt inntrykk på at dette skulle bli kanon. Livet inne på Tundraen baseres på at man er 5-6 fiskere og har evt. guide med hvis man er 5 og kun en kokk om man er 6 personer. Vi var 6 gode venner og var veldig heldig med våres kokk som heter Igor. Han har jobbet for Kharlovka Company i 7 år og hadde denne uken vi var inne, sin 54 uke i telt på tundraen. 32 åringen har god erfaring for hva som skal til for at gjester og fiskere skal trives! Jeg personlig var veldig fornøyd med han og hva han lagde til oss. Fantastiske middager, lunch og selvfølgelig brødmaten på kveld/natt kunne vært ferskere, men det er ikke et stort problem. Her i Big Trout opplevde vi ørretvak som vertfall jeg aldri har sett før, og selv ikke da jeg var inne i 2008 heller! Enorme ørreter som nisevaket på tvers i de store lomene og noen av vakene så vi heller ikke fisken, men kun enorme store vannmasser som lagde store bølger.

Dette var selvsagt etter at vinden hadde lagt seg helt og diverse insekter klekket. Jeg påstår at noen av fiskene vi så, garantert måtte være et sted mellom 5-6 kilo! De første dagene inne på Kola våknet vi til stekende sol klokken 6:30 og det var et insektsliv jeg ikke har opplevd før av mygg og bitte små fluer. Det var ikke direkte knott slik vi kjenner den norske knotten, men de bet disse også. Om man glemte å lukke teltet på natten, var dette en dum ting påfølgene morgen. Halv ni på morgenen var det allerede blitt 21 grader ute og nesten ikke et vindpust. Utover dagen var kom det store tunge skyer med tordenvær og vi visste at det ville bli værforandring, for det sa yr.no! Med lyn og torden fisket vi oss glade gjennom dagene og jeg lot også Igor få låne backupstangen min for å kaste litt. Han likte ikke å kaste tradisjonelt med en-håndstangen så han spayet lengere en vi andre omtrent klarte å kaste i medvind. Kanskje noe å ta i, men det var ikke langt unna!

Vi slet til tider med å få fisken til å ta og det var derfor også Igor ville prøve for å se om det var fiske som var vanskelig eller om det var fiskerene som ikke kunne pressentere fluene riktige. Han konstanterte at det var fiske som var i overkant vanskelig, og slik er det også inne på Kola! Været var som det var, men alikevel var også jeg heldig å få noen flotte fisker. De største jeg fikk var 2,6kg. 2,3kg. og 1,4kg. som jeg selv var fornøyd med, men som det alikevel kunne vært flere av! Tom var ganske heldig og fikk den største ørreten i vår gruppe! Da han ble filmet av Ole Hjalmar, var dette den korrekte filmen å filme ettersom han fikk med at Fenwikstangen knakk i det Tom skulle håve fisken. Med stangtuppen i gapet på fisken klarte Ole omsider å hjelpe til å håve den og vekten viste da 3,0 kg. I lykkerus var det en fornøyd Tom som resten av uken var skikkelig redd for at andre skulle få større fisk enn han, men slik ble det ikke! Ole hadde også et kanonfiske denne dagen og kunne melde om 2 ørret på 2,7kg. Dette ble de 3 største fiskene vi fikk i Big Trout Kharlovka!

Ragnar poserer lett forran kamera med 2,5kg ørret som var den største han fikk. Han hadde fra før 2,1 kg i Norge og fikk 2,2 og 2,5 kilos fisker. han også hadde vel forventet fisker opp i 3-og 4kilos klassen som var forventet, men sånn ble det!

Da vi skulle bytte elv fra Big Trout til Mystic som tilhører elvevassdraget Litza, var det et skysystem som ga oss klart signal om værendring! Kraftig vind, regn og torden var beviset på at det vi hadde forespeilet før turen ville inntreffe. Fra Big Trout til Mystic var det ca 25 km flyreise og da vi landet var det regnvær! Etter at alle hadde satt opp sine telt, var det igjen duket for ørretfiske, nok engang i en elv vi ikke kjente, men som vi raskt fikk kontroll over! Mystic var en kortere elv, men en langt mer vakker elv og ved klekkinger ville dette vært den helt perfekte elv å fiske i! Store fine lommer og stilleflytende elv som ikke var for dyp og med store steiner. Ettersom været nå var forandret fra sol og varme, var det nå 8-11 grader ute, ente vi med kraftig tåke og sterk kuling i vindkastene slik at teltene og pluggene ga etter for vinden. Svært lite insekter var det å se på vannfilmen,  i noen av delene. Store vak der ryggfinne og hale var synelig, hvilket sa oss at dem beitet på insekter under vannfilmen. Vi forsøkte alt! Absolutt alt!! Det endte med at kokken Igor lånte stangene å forsøkte selv! Spørsmålet om det alltid var like vanskelig i denne elven, besvarte han med: Thats why its called Mystic!

Det ble mye fundering på hvordan vi skulle lure disse fiskene, men noen fisker lurte vi! Helt øverst på i innoset fra vannet gikk det en stor «V» inn i et trangt løp der det meste av mat for fiskene ble sentrert. Her oppe fikk jeg se en større fisk som head´n Tail-vaket etter noe på overflaten og valget var enkelt! Streaking Caddis. På første forsøk tok den fluen! Vakkert og rolig, i samme stil som tidligere vaket den pent opp og tok fluen. I dette øyeblikket er det fort å klinke til å sette tilslaget, men som vi alle hadde snakket om, så gjelder det å holde pusten til at fisken har tatt fluen og satt snuten på vei ned i vannet igjen. Et kjempe rykk og fisken freset ut i vannet der den gjorde 2-3 hopp i luften for så å sette kursen mot meg. Inn i steinsettingen bar det og den virret rundt litt før jeg fikk kontroll over den igjen. Morsomt fiske og en vekt som sa 2,3kg ga meg en deilig opptur igjen!

Noen minutter senere var det igjen en fisk som tok Caddisen. Denne tok da fluen stripet og var noe roligere. 1,4kg ble resultatet. Mye fisk i Mystic ble det ikke og det er takket være kuling og generelt et værtype som blåste det meste bort, men alikevel en fin plass med mange fine opplevelser her også! Noen av kulpene sto proppfulle av stor vakende fisk som slett ikke lot seg lure av noen immiterende våt, tørr, streamer eller nymfer, men som vertfall ga oss nok å bry hodene med! En fantastisk tur med en fantastisk gjeng, så det gjennstår bare å se hvor og når neste tur bringer meg på tilsvarende eventyr. Jeg kunne sikkert skrevet utrolig mye mer og gått dypere ned i alle opplevelsene, men vet også at Leif Erik Larsen som var på den andre gruppen også kommer med en nettside fra denne turen og jeg har allerede sett en video på youtube der det kjøres 2,5 kilos ørret på en Splitcanestang #3 bygget av Jon Are Fagerli, så siste ord er neppe skrevet ned. Takk til alle som var med og gjorde dette til en stor opplevelse!

Publisert i Fisketurer | Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Ruskeskrittelven 2012

Ettersom det er 1 uke igjen til vi reiser til Kolahalvøyen i Russland for å oppleve store glefsende ørretbeist, så regnet jeg ikke med å få til noen tur til Ruskeskritt i år! Men med en kone som ga med lov til å bruke helgen her oppe, var det dekket for en sosial tur. Tom, Ragnar og undertegnede satte kursen oppover fredags morgen etter å hatt en samling med guttene som jeg skal reise sammen med inn til Kola. Etter langt-og-lenge og lengere- enn-langt var vi endelig på plass oppe i Ruskeskrittområdet der vi ble tatt imot av en gjestfri person! John Birger hadde satt huset til disposisjon og ikke vi hedde ikke mer enn kommet opp, så var vi klare for litt ørretvak, klekking og tørrfluefiske i en elv som man på sett å vis har fått en kjærlighet til 🙂

Matlaging på elvekanten blir et must, ettersom dette er en elv der det går opp store fisker og har et større revir enn man ofte tror, så jeg har lært en ting alle de årene jeg har vært her oppe i Nord at, tålmodighet og spenning er to elementer som må kombineres sammen med et tredje element som er å ha riktig flue til en hver tid, for stor fisk fra 1-3 kilo er ofte en klok fisk, tror jeg! Fluebinding i det lokale nærmiljø ble også et must. Akkurat som vi ikke har nok fluer, så forteller denne lokale og  iherdige fluefiskeren at: Nei, man må nok ha inn litt orangefarge i dubbingen på disse fluene…..

Første morgen like inærheten av dette Skrittet, var det dekket på til frokost, men også fluebinding. Takk-og pris for det, og for noen ble dette mer suksess enn for andre.

Tom og John Birger vandret sammen, og Tom har vel nå lært å kjenne elven på en ny måte han ikke kjente den fra før kanskje!? Han fikk oppleve vakende storfisk og hadde selv en av disse kloke fiskene på krok, tror jeg, men uten å lure dem helt opp i håven.

Hvordan det gikk med John Birger denne dagen, vet jeg ikke, men vi fikk noen hint om at det var observert storfisk! Ragnar derimot gjorde rent bord etter femte kast! Vi hørte vaket fra noe vi ikke visste helt hva var for noe, ja forutenom fisk da, men det er vanskelig å forutse om det er 0,8 kg eller 2 kg som vaker! Etter noen minutters kjøring og hopping fikk vi se denne grisen som han selv omtaler den for og det var et vakkert syn! Den veiet akkurat 2 kg og var en vakker elvfisk med gullfarget buk og fine prikker. Vi var raskt enig om at denne fikk livet tilbake under vannskorpen og som Ragnar sa: Det var en fantastisk opplevelse å sette den tilbake til der den hører hjemme! Matfisk er vel mer der jeg ligger og helst litt større fisk også 🙂

Elven holdt kun 9-10 gr. denne helgen og været var ikke helt på vår side. Vanskelig å blinke ut været ett år i forvei, så det må bli som det blir. Det går da selvsagt litt tid for å spane etter vakende fisk når man er på tur, enten her oppe i Nord eller i Kristiansand! For alle som har vært i Ruskeskrittelven, så vet man at man må treffe både med vind, temperatur og kanskje til-og-med litt duskeregn, men med luft temperatur ned mot 4-5 grader, så var dette helgen vi måtte bruke litt tid for å se etter vak.

Selv om forholdene ikke var på topp, var det selvsagt noen som fikk ting bedre til enn andre, ja gjett hvem….

Trond hadde satt av en hel uke og er i skrivende stund ennå der oppe for å klå noen personlige mål! Han har dratt mye fisk og sett de største kammeratene i elven, men har ennå til overs å være helt 100% fornøyd, men kanskje det skal lykkes denne uken!

Noen flotte dager med hyggelige fiskevenner her oppe i Ruskeskrittelven og håper alle får en kanon sommer med litt varme og noen fine fiskeopplevelser! Nå er det kun få dager igjen til avreise til det som påståes å være Verdens beste Ørreteldorado og jeg har vært der før http://keikon.com/Kola.htm i 2008 da vi hadde en kanontur!

Takk til John Birger, Tom, Ragnar, Geir Ole og Trond for noen koslige dager i Ruskeskrittet….

Publisert i Fisketurer | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Ettermiddagsturen til Badenakenvannet

Morten og jeg ble brått enige om at vi skulle dra til Badenakenvannet, eller vertfall i det samme området da for å prøve lykken en ettermiddag. Da vi vel kom frem og satte oss ned for å ta en pustepause og en sjokolade, ble vi enige om å prøve noen litt hemmelige vann et sted her nede i Kragerø……Ja, det var i Kragerø tror jeg vi var!

Været var ikke så ille og solen skinte innimellom noen få drypp fra himmelen. Både knott og mygg var aktive nå som temperaturen hadde steget litt. Det var ikke mye vaking denne ettermiddagen, men en og annen satte fart i kastingen. Morten kroken en fin ørret som gikk at-og frem foran han og gutten var sikker på at dette var en 30cm fisk! Da han omsider fikk hovet den, viste det seg at den var 40 cm og veiet 650gr. hvilket var en pen matfisk. Ikke det at Morten har begynt å spise fisk, å nei da, men denne skulle kona få! Bra mann!!

 

 

Etter noen timers fiske og delvis på vei tilbake stoppet vi opp like ved E-18 for å prøve noen kast til før veien gikk tilbake til Sandefjord. Det var helt stille på vannene og det eneste som røret på seg var noen vårfluer som fikk lov å padle rundt alene. Merkelig rart i grunn at dem ikke ble tatt. En flott tur med Morten som bør gjentas…

Publisert i Fisketurer | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Spontantur til Sierikke

Det var fredags ettermiddag og vi var igang med å ovnsbake en sjøørret til 4 personer som skulle være en koslig ramme før fruen reiste til Båtsfjord sammen med sin bror og tante fra Australia. De skulle opp for å besøke sin søster og bli en hel uke. Like før vi satte fiske i ovnen kom jeg på at ettersom BM som er min sønn skulle på overnatting, ville jeg jo bli alene denne kvelden og hvorfor ikke ta med teltet og like så godt overnatte der oppe på Sierikke isteden for å sove alene hjemme! Jeg drøftet tanken med Tom. Moren til Tom hadde bursdagselskap denne fredagen, så han hadde jo lovet seg bort til henne, men Tom fikk nervesammenbrudd av tanken på at jeg skulle reise opp til Sierikke alene…. Kaoset var et faktum!!!

Før denne historien fortelles videre, vil jeg også fortelle om noen dager før, da jeg besøkte Morten! Han hadde jeg ikke fisket mye med de siste årene og det var en glede da han tekstet meg og fortalte at han og jeg skulle ta en kveldstur sammen opp til et vann ved Vindfjell. Dette ble selvsagt en fiskelaus-historie, men jaggu en hyggelig tur som var etterlengtet! Flotte vak og fine historier lever man lenge på…

……så tilbake til det som nå var blitt den rene galskap! Midt i middagen der vi alle var samlet, pakket vi (ja Tom var også kommet til mat nå) tingene og satte kursen mot det langstragte Vestlandet. Opp og bort til Sierikke bar det da jeg pluttselig kom på at jeg faktisk hadde reist fra midt undet middagen, maten på bordet og ikke hjulpet til noe. En telefonsamtale til styrmann(les Anne) bekreftet at dette var nóe i overkant unødvendig, men skaden var jo skjedd, så lovnaden ble å fikse huset til hun kommer hjem om 3 dager i skrivende stund.

Vel fremme etter å ha tråkket noen minutter, fant vi teltplassen og fikk rigget telt, stenger og annet utstyr. Er også lett for å bli litt stress i slike situasjoner vet jeg, ettersom ølbokser og flueliner havnet om hverandre. Kaldt ble det også pluttselig i det himmelen klarnet opp. Ikke at det gjorde noe, men problemet var jo bare at pakkingen hadde blitt så som så og klær var blitt igjen hjemme! Om jeg ikke tár i, så tipper jeg at det var ned mot +2-3 grader ettersom jeg var iskaldt på fingrene. Vi fisket oss litt rundt i Grønnfiskevann og havnet ned i Bombesikker der Tom i rusen hadde mange tilslag på fluen, men av en eller annen grunn ikke klarte å kroke fisken skikkelig!

Det er jo bålforbud, men her gjalt det å ikke fryse ihjel! Vi var nødt å fyre et lite bål for å få igjen varmen føre natten tok tak i oss skikkelig sånn litt utpå.

Neste morgen kom brått på! Trøtt som en Østers forsøkte jeg å våkne av Tom´s iherdige forsøk på å få meg igang. Vet ikke helt hva det var feil jeg, men denne morgenen var det startproblemer og like greit var kanskje det, for like etter at vi hadde dratt opp Tom´s Tarp, satte det igang et forykende regnvær. Hva denne yr.no´n og storm tenker på når de melder vær, stemte vertfall ikke på Sierikke! Med livet som innsats og godt fiskemot, tok vi turen til noen mindre vann litt unna for å sjekke om det skjedde noe, hvilket det gjorde! Små døgnfluer langs sivkantene og skall etter Grandisklekkinger var nok for å få fisken til å vake. Dette var det som reddet oss fra en fullstendig bomtur. Har ingen bilder av fiskene herfra ettersom det regnet så kraftig at vi en periode måtte søke ly inntil et grantre. Men flere fine ørret ble kroket og min største på denne turen var ca 7-8hg og smellfeite. Uansett så var nå dette en tur dette også som kunne endt med et annet resultat og for neste tur, så skal jeg planlegge litt mer på forhånd.

Nå må jeg brette klesvask, vi snakkes………

Publisert i Fisketurer | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar