Hein på Hardangervidda en helg i september 2011

1 år har gått siden jeg var her sist http://keikon.com/Hein2010.htm og selv om været ikke var lovende, bestemte vi oss, Ole Petter og jeg for å ta helgen inne på Hardangervidda i håp om å lure noen større ørret. Fra Lappsteinen og inn til Hein er det 17km å gå, hvilket jeg brukte ca 3 timer på.  Været var ikke aller værst denne ettermiddag og solen skinte innemellom skyene av og til. Værmeldingen sa regn, men dette er jo bare prognoser, hvilket man ikke skal stole for mye på. På vei inn traff jeg på et ekteparr som begge hadde Nikon speilreflekskamera hengende rundt halsen. Jeg merket fort at jeg hadde valgt feil denne turen. Ettersom dette var en helgtur, hadde jeg valgt å låne pocketkamera til min sønn. Jeg vet jo hva som er forskjellen, men lot meg velge feil alikevel. Dem fortalte om alt dem hadde sett og knipset bilde av, ja dem påsto også å ha sett Gaustatoppen fra Øvre Hein…

Langt skulle jeg heller ikke gå føre jeg så noe jeg ville ta bilde av. Macro-delen på pocketkamera sies å være bra, men det ble ikke det samme. Disse larvene så jeg fler av på veien der jeg ruslet alene. Ja, alene for Ole Petter skulle komme inn dagen etter og hadde planlagt å sove i bilen fra fredag til lørdags morgen. Tidlig hadde han planer om å gå innover! Dette var jo en fin plan ettersom stien fra Fagerheim og inn til Hein etter min mening er den beste turstien jeg har gått inn til Hein. Man går på fjellryggene innover og jeg hadde tørre og fine stier. Dette opplevde ikke Ole Petter neste morgen da han våknet opp i bagarsjerommet klokken 8. Tåke og regn, noe som forandret saken!

Vel, omsider var jeg kommet ned til Heinseter. Jeg hadde matpause etter 2 timer og etter 2,5 time kom jeg forbi den siste toppen som heter Heinbunuten. Derfra kunne jeg se Heinseter og hele vassdraget som lyste opp i solen. Det så ikke så langt ut, men det tok sin tid å gå de siste kilometerene!

Selv om veien ned var enkel å gå, var det jo deilig å komme frem å få seg en dusj. Det er første gang jeg dusjer inne på Hardangervidda. Vi hadde booket et parr netter på Heinseter, hvilket vi alltid har lurt på hvordan ville være. Rett før jeg kom ned, hadde tre voksne gutter fra Stavanger også ankommet. En av dem hadde vært uheldig å falt i steinrøysa ved broen over til hytta. Dette gikk ikke helt som planlagt, så turen endte neste morgen i luftambulansen til Ål for legesjekk.

Å bo i dette landet er trygt føler jeg! Å vite at om noe skulle skje på tur, i trafikken eller på sjøen så finnes det et system som hjelper og tar vare på en stakkar. Dette er Norge fra sin beste side…

Det var blitt skikkelig høstfarge i fjellet! Temperaturen var ikke så ille med +12 gr ute på dagen, men det var værre med fiskelykken! Jeg har tidligere vært inne seint på året og fått fine og feite ørret, men slik ble det ikke med denne turen.

Ole Petter avtalte å være inne mellom kl 9 og 10, men hadde et skikkelig møkkavær på vei inn lørdags morgen. Jeg må innrømme å si at jeg ble urolig når man venter og ingen dukker opp. Sånn i utgangspunktet vet jeg jo at Ole Petter er fjellvandt, men ting kan jo skje, slik det skjedde for denne karen som skled på stein og falt. Ambulansepersonellet mente at han trolig hadde revet over noe muskelvev…

….og hva gjør man når fisken ikke er der eller ikke blir fristet av vårfluer eller streamere, jo fyrer kaffe og koser seg med det man har med i dagstursekken! Enkle kår blir en mager trøst!

Det nærmeste fisk vi kom, var serveringen inne på Heinseter. Sprøstekt ørretfilé med poteter og rømme. Selvsagt ble vi servert dette på fiskebordet som er velkjent inne på Heinseter. Hein elven er nok ikke mest kjent som fiske elv, men historier og fortellinger om store fisker bevises innrisset på et av bordene på seteren.

Sønnen til eieren av Heinseter hadde noen dager før oss fisket med mark under bruen. Nok en fortelling om en lykkelig kar som hadde kroket en ørret på 1,7kg ble faktum. Noen fikk det altså til mens vi var inne, men det var kanskje for sent på året for å lure disse på tørrflue. Selv på kvelden ved mørkets frembrudd var det heller ikke lykkerus å oppleve. Dette pleier jo å være en sikker periode på døgnet for å få ørreten til å ta fluene….

Heinseter avfotografert fra gammelt av. Jeg vet ikke når orginalen er tatt, men i dag er veldig mye forandret der inne. Nye bygg og en helt annen drift av seteren.

Returen hjem fra Hein gikk via noen fjellvann litt lengere opp i dalen. Grønenut tjørnan skulle også være fine vann å fiske i, men heller ikke her ble det store fangstrapporter å skrive om.

Den største fisken jeg fikk på turen var 5-6 hg og hadde en vakker rød-gull-drakt som viste tydlig tegn at det var gytetid for ørreten på fjellet. Kanskje det var derfor vi ikke fikk den helt store fiskehistorien å fortelle om eller kanskje det var feil fluer….

Uansett hyggelig å være to på tur. Godt å dele det man ser og opplever med andre liksinnede.

Neste år er det duket for fisketur til Kharlovka på tundraen inne på Kolahalvøya nord i Russland. Noe å se frem til ettersom dette trolig ble den siste tørrflueturen i år…..

Publisert i Fisketurer | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Vennetur til Vrådal 19-21 august 2011

Helgens tur skulle egentlig vært sykkeltur på Rallarvegen fra Finse til Haugastøl. Prislappen for togturen med sykler for vår familie var enorm, så hurra for kollektivtransport i Norge. Isteden ble det tur til Vrådal med fam. Gustavsen og  Moland.

Dette er 3 gode familier som har unger i samme alder. Selv om sommeren for noen ikke har vært noe, var det ingen av ungene som lot seg skremme av vanntemperatur langt under sunn fornuft for mitt vedkommende. Det gjorde vondt i føttene å ha beina i vannet!

Alle ungene så ut til å storkose seg der dem lekte på klatretårnet.

Selv om Vrådal først og fremst er et vintersted med alpinbakker og langrennsløyper, passet dette stedet fint for familier også på sommeren.  

God mat hører også til! Ole Hjalmar hadde et ønske og det ble spekemat! Skikkelig god mat med godt selskap er det lite annet som slår. Hva mer skal til for å bli slått ut? Jo, eplekaken som Line bakte. Varm eplekake med vaniljeis til….

Stjerneklar himmel er ikke til å spøke med. Jeg tror jeg kunne klart mange timer med nok batteri på kamera. Med en lukketid på 30 sekunder oppdager man at stjernene “drar seg”. Det betyr at man kan observere at jorden roterer i et tidsperiode på 30 sekunder, hvilket ikke jeg har fått med meg. En annen ting er alle “ting” som blinker og beveger seg der oppe. Fascinerende!

Dette bildet må bare sees! Man kan tydelig se meteor nedslagene på månens overflate.  (trykke på bildet or større vers.)

Takk for gode venner og takk for fin helg sammen….

Publisert i Turer | Merket med | Legg igjen en kommentar

Vindfjell 12-14 august 2011

Reparasjon av demningen i Langevann er igang! Dette var noe som ble bestemt i 1998 og det skulle tidligst være oppstart i 2000. Tappingen av vannene startet rundt St,Hans i år og denne helgen var vannstanden ca 1,60 meter lavere enn normalt. 

Mens nesten alle andre i Sandefjord skulle på Fjordfesten som ble arrangert i badeparken, reiste BM, Anne og undertegnede opp for å ta helgen på Vindfjell sammen med Ole Hjalmar og familien.

Jeg skulle overnatte i teltet utenfor hytta til Ole og Føbe og padlet utover i Ally-kanoen. Det var rart å se hvordan området etter vannet var tappet. Mye var annerledes! Noen steder virket det kjempehøyt opp til der vannstanden pleier å være.  I epost fra Skagerak Kraft sies det at vannstanden nå vil være slik den er i dag, langt ut i oktober inneværende år.

Vanntemperaturen var også endret den siste uken! Fra å ha vært målt 22 grader for 1 uke siden, var det nå plutselig 16 grader. Ole med sin familie og Amanda B. Haukås som var på besøk tok roturen med Anne, BM og meg oppover i Langevann til bade-øya. Å bade er vel noe hardt å ta i, for det var ikke varmt i det hele tatt.  Vannet har nok sirkulert ettersom temperaturen var oppe i 22 grader for noen dager siden.

3 store grunner har dukket frem inn mot den nye båthavnen i Langevann. Dette er grunner jeg ikke visste om, men som er gode å vite om tidligere på vårparten ved normal vannstand, tror jeg da.

Steinar-odden som noen av oss kaller denne delen av øya der det var så fint å telte på føre hyttefeltet kom opp. Her også med noen store grunner utenfor.

Bade-øya ligger også godt synlig med sine skjær utenfor….

Det dukker mange ting frem når vannet blir borte etter så mange år! Jeg er usikker i hvilket år vannene ble demmet opp, men tror ikke jeg opplever å se vannene så tappet mer. Alt fra store griller til plastdunker dukket frem, men også flere sluker lå på grunnen utenfor bade-øya. Noen forskjellige tomme vår-flue hus lå også fremme til skue for store og små. Små husbyggende og et stort hus som jeg ikke har sett før. Det nederste huset er ca 2-3 cm langt og mye større enn de mindre ovenfor som er typisk for Grandis vårfluen.

Kanskje der den store et hus som Libellen bruker?

Det er første gang jeg ser en gravemaskin og en byggkran her nede. At dem bygger hytter lengre nede i Langevann er jo rart nok, men at en stor kran står her inne ble merkelig. Passer liksom ikke her. I Oslo er det greit, men ikke her mitt i naturen. Håper dem rydder godt etter arbeidet!  Dette sammen med at Treschow høster som det så flott heter, mye av skogen i området, er det fler som føler på som miljøkriminalitet. Dette er jo heldigvis kun for en periode og skogen vil jo gro opp igjen samt at vannene vil ha en mer stabil vannstand, men det føles jo som det meste her oppe blir fiklet med.

Også ved Bråtabekken så det ille ut, men spennende var det å padle rundt og innimellom alle grunnene som man aldri har opplevd.

Sundet mellom Svartvann/Langevann og Mathias kilen. Her var det så lite vann at jeg satte meg fast med Ally-kanoen! Det var ikke moro ettersom jeg var her alene tidlig lørdags morgen. Takk og pris for at jeg hadde 2 padleårer med slik at jeg kunne stake meg videre fra myr-klatt til mer vann. Hadde vært rimelig kjedelig å ikke kommet videre, for her var det ikke fast grunn under, kun myr…. Ally-kanoen er en lett og enkel kano, men så fort det blåser litt for mye er denne totalt umulig å manøvrere alene. Selv med mye bagasje hadde jeg problem, og enklere ble det ikke innimellom disse myr-klasene når vinden kjapt snudde kanoen motsatt retning av den vei jeg skulle.

Martine, Victoria, Luna og Amanda

En annen kar som også var på hyttetur hos sin onkel og tante var Bendik. En rolig gutt men på konstant jakt etter frosker rundt hytten. Tanta er kjempe redd for disse uskyldige dyrene, så derfor er det jo ekstra morsomt når han på trass kommer bort for å vise oss alle disse små og store froskene. Å kose dem er ikke noe problem og kunne han, tror jeg at han sikkert hadde sovet med dem også. Blid og fornøyd gutt som kanskje bør bli forsker for amfibier.

Nok en herlig tur til Vindfjell med sol, god grillmat og mye hygge sammen med gode venner, mens andre også sikkert hygget seg med musikk og fest i fjorden.

Jeg sier ofte: Hva mer trenger mann enn gode venner, godt vær og en herlig natur? Tror jeg sikkert sier det igjen…..

Hytten by nigth….

Fjellteltet mitt som liksom er et 3manns telt…

Publisert i Vindfjell | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Ruskeskrittelven 2011…..et sted der langt oppe i Nord

 

Jeg har vært her før og jeg ville hit igjen, og i år fikk jeg muligheten til å være i Ruskeskrittelven i 10 dager! Jeg har aldri vært ett å samme sted så lenge før, så dette har jeg gledet meg til. Ragnar, Reidar, Trond, Morten, Carlos og jeg var på tur sammen. Jan Erik var også oppe i Skrittet, men han bodde et annet sted. Fin gjeng som har snart vært der en mannsalder.

 

Om man skal regne ut hva kiloprisen pr. ørret blir, så er dette en dårlig butikk! Fluefiske blir vel som snowboard eller golf for utstyret er viktig. Farger og linjer har i alle år fascinert meg, så kunne ikke la være å skyte et bilde av stengene som var ferdig rigget. Her i Ruskeskrittelven fiskes det med flueklasser fra #3 til #7 ettersom hva man føler for. Selv tusler jeg med en G.loomis Streamdance GLX #4 hvilket passer meg godt. Fin og passende aksjon for meg!

  

                                                           

Det er noen i dette landet som lager etter hva fler av oss mener, irritasjon for oss fluefiskere! <<Å kaste stein i glasshus>> er et uttrykk! Det er ofte mulig at jeg gjør det og kanskje jeg også gjør det denne gang, men kan ikke la være. At enkeltperson eller en forening som Ørretens Rike jobber aktivt rundt for å «kjøpe opp» rettigheter rundt i landet fra bønder som har grunneier rett langs elvene for så å selge dette videre rundt som et eksklusivt produkt, er jeg veldig i mot! De fleste om ikke alle fluefiskere vet hva det har blitt til i Hemsil. Her er det køfiske og en kortpris for fluesone på kr. 1700,- for 1 uke! GALSKAP! Årskort koster 3200,- GALSKAP! Tro neppe noen grunneiere vil tjene seg fetere på dette, men kanskje kunne dem selv økt sine fiskekortpriser litt opp og fremdeles i fremtiden hatt godt med ørret/laksfiskere. Dette ser jeg og fler på som en grådighetskultur og hvor man gjør det økonomisk problematisk for yngre friluftmennsker som ønsker å fiske. Forstår ikke at NJFF  og DN skjærer mellom og stopper dette, men hva vet jeg? Er jo bare en enkel sjel fra Sandefjord!

<<Ørretens Rike er en grunneierorganisasjon som formelt blei starta høsten 2010. Vårt mål er å øke allmennhetens tilgang til gode ørretvann og elver. Dermed vil også grunneiernes verdiskaping styrkes. I en større sammenheng ser vi på dette tiltaket som vårt bidrag til å skape bærekraftige og levende bygder.>> 

 

Nå, hvor var jeg? Jo, tørrfluefiske etter ørret ja! Noen får mer og andre får mindre. Det er en påstand! Ragnar spotter vak få andre gjør og det er nok en vesentlig grunn til at han med unntak alltid får fisk. Det var ikke særlig Go´ værperiode denne uken vi var langt oppe i nord inne på Ruskeskritt, men noen få vak var det.Fantastiske farger og tegninger på ørreten. Kondisjonen på fisken er det heller ikke noe å si på ettersom de fleste fiskene er godt over 1,1 i k-faktor. 

 

 

 

Go´ værperiode var det ikke, og vær prognosene for denne uken var regn, regn og mere regn. Etter dette skulle det regne ennå mere! Noen ventet mer enn andre og Reidar ser ut til å være litt frustrert over regnværet. Reidar har vært i denne elven i nesten like mange år som jeg er gammel! Friluftsmann som farter rundt i hele landet. 

  
 
 
 
 
 

 

Ettersom det var lite insekter og klekking ble det jo alltid litt tid til å kose seg innimellom øktene. Trond og Ragnar under seg en lite skvett som også ble slått på elven som en tradisjon. Tradisjoner er meget viktig for fiskere. Enten man er laksefisker eller man fisker etter ørret. Tror sikkert det er tradisjoner for hvalfangere, men det kan jeg sjekke opp til neste gang. Tradisjoner ja!

Undertegnede var en som trolig hadde glemt en av tradisjonene! Med så masse luft i vadebuksen, kunne jeg lett bruke denne som en Bellyboat. Men tradisjoner som hall, slå dram til fisken eller telle til tre før tilslag, er viktig…..veldig viktig!

  
 
 
 
 
 
 Så noen fikk mer enn andre og sånn vil det jo alltid bli. Selv hadde jeg store problemer med å kroke fisken. Jeg både røyk fisk i tilslaget og bommet i tilslaget, ja til og med da jeg endelig fikk på en større kubbe som trolig var ørret mellom 1-2 kg mistet jeg fisken fordi fortommen røk midt på!                                                                                                                       

 

 

 

 

Det var avgjort at jeg ikke skulle få noe størrelse av fisk denne turen. Frustrasjonen var et særegent tema for meg. Slikt er det noen ganger, men noen få ørret fikk jeg opp av Ruskeskrittet da. 5-6 hg fisk er jo god matfisk det også!

 
 
 

 

 

 

Carlos slet også denne uken, men plutselig en og samme dag var det han som stakk av med loddet. Selvsagt hadde Ragnar spottet den «minste» fisken og ba Carlos om å «ta´n»!  Carlos som også er en dyktig fluefisker gjorde som den eldre herre sa, og kroket hans første ørret for denne tur,  for småfisk tells jo ikke! Litt senere tikket det inn en sms der Carlos hadde fått én litt større ørret. Ikke så mye, men litt større. Jeg velger å si det som det var, at Ragnar og Carlos er veldig uenige om hvem som fikk den største fiske i elven…..så dette vil trolig være et tema et annet år også. (Sannheten var at Carlos avlivet den største som veiet 1,135 kg.) 

Når man ikke har særlig annet enn å sitte å vente litt, så blir det ofte til å «surre» litt rundt i vegetasjonen etter ting jeg kan ta bilde av. Sommerfugler, døgnfluer og blomster er fryktelig spennende. Makrofotografering er både spennende og informativt. Det er mange ting som dukker opp på bitte små insekter man ikke har sett før! Igjen var kombinasjonen av Nikon og G.loomis et godt alternativ.

Carlos som til nå påsto at han hadde fått den største ørreten og som Ragnar selvsagt var litt skeptisk til, forsøker å vise oss hvor store fisker som finnes oppe i Nord et sted. Reidar, Ragnar, Jon Birger og undertegnede fikk en herlig opplevelse for dette! 

 
 
I Nord har dem krystall klare elver og vassdrag nesten som på New Zealand. Ørret på mange kilo svømte rolig rundt i bakevjene på jakt etter mat. Ikke ofte jeg har sett ørreten slik og jeg blir stum av slike stunder.
Det var fler av oss som forsøkte å lure disse «beistene». Selv var jeg opptatt av å kanskje få noen bilder av guttene med gromfisk.  Jeg synes det er spennende å se på fluefiskere som jakter etter stor fisk. Fascinerende og spennende! Carlos var den som strakk det lengste strået. I det han skulle trekke tørrfluen inn, dukket den under vannfilmen. Det vil si at han fisket vått! Sånn er det Carlos!! Vel, uansett hvor uflaks man har når fisken biter, var nå dette en større ørret. <<Den er ikke sååå stor>> sa Carlos!
Noen dype drag i fluestangen avslørte vertfall for meg at dette ikke var halv-kilos fisk!

Dette var en ny personlig brunørretrekord for Carlos! Han valgte helt frivillig å sette denne tilbake da dette trolig er en stammeørret. Andre hadde garrantert blitt fristet til å ofre livet på denne og laget en festmiddag, men ikke Carlos! Nei, han var hverken interessert i lenge eller vekt, men vi runder vel av til 1,8- 2,2 kg for denne??!!

Dette har vært en fisketur med mye moro, og slik er det oppe i Nord.

Takk til alle gutta som var med, vi snakkes igjen…..

Publisert i Fisketurer | Merket med , , , , , , , , , , , | 2 kommentarer

Ruskeskrittelven 2011… et sted langt der i nord

Jeg har vært her før og jeg ville hit igjen, og i år fikk jeg muligheten til å være i Ruskeskrittelven i 10 dager! Jeg har aldri vært ett å samme sted så lenge før, så dette har jeg gledet meg til. Ragnar, Reidar, Trond, Morten, Carlos og jeg var på tur sammen. Jan Erik var også oppe i Skrittet, men han bodde et annet sted. Fin gjeng som har snart vært der en mannsalder.

Om man skal regne ut hva kiloprisen pr. ørret blir, så er dette en dårlig butikk! Fluefiske blir vel som snowboard eller golf for utstyret er viktig. Farger og linjer har i alle år fascinert meg, så kunne ikke la være å skyte et bilde av stengene som var ferdig rigget. Her i Ruskeskrittelven fiskes det med flueklasser fra #3 til #7 ettersom hva man føler for. Selv tusler jeg med en G.loomis Streamdance GLX #4 hvilket passer meg godt. Fin og passende aksjon for meg!

Det er noen i dette landet som lager etter hva fler av oss mener, irritasjon for oss fluefiskere!

<<Å kaste stein i glasshus>> er et uttrykk! Det er ofte mulig at jeg gjør det og kanskje jeg også gjør det denne gang, men kan ikke la være. At enkeltperson eller en forening som Ørretens Rike jobber aktivt rundt for å “kjøpe opp” rettigheter rundt i landet fra bønder som har grunneier rett langs elvene for så å selge dette videre rundt som et eksklusivt produkt, er jeg veldig i mot! De fleste om ikke alle fluefiskere vet hva det har blitt til i Hemsil. Her er det køfiske og en kortpris for fluesone på kr. 1700,- for 1 uke! GALSKAP! Årskort koster 3200,- GALSKAP! Tro neppe noen grunneiere vil tjene seg fetere på dette, men kanskje kunne dem selv økt sine fiskekortpriser litt opp og fremdeles i fremtiden hatt godt med ørret/laksfiskere. Dette ser jeg og fler på som en grådighetskultur og hvor man gjør det økonomisk problematisk for yngre friluftmennesker som ønsker å fiske. Forstår ikke at NJFF  og DN skjærer mellom og stopper dette, men hva vet jeg? Er jo bare en enkel sjel fra Sandefjord! Nå, hvor var jeg? Jo, tørrfluefiske etter ørret ja! Noen får mer og andre får mindre. Det er en påstand! Ragnar spotter vak få andre gjør og det er nok en vesentlig grunn til at han med unntak alltid får fisk.

Det var ikke særlig go´værsperiode denne uken vi var langt oppe i nord inne på Ruskeskritt, men noen få vak var det. Fantastiske farger og tegninger på ørreten. Kondisjonen på fisken er det heller ikke noe å si på ettersom de fleste fiskene er godt over 1,1 i k-faktor. Go´vær periode var det ikke, og vær prognosene for denne uken var regn, regn og mere regn. Etter dette skulle det regne ennå mere! Noen ventet mer enn andre og Reidar ser ut til å være litt frustrert over regnværet. Reidar har vært i denne elven i nesten like mange år som jeg er gammel! Friluftsmann som farter rundt i hele landet. Ettersom det var lite insekter og klekking ble det jo alltid litt tid til å kose seg innimellom øktene. Trond og Ragnar under seg en lite skvett som også ble slått på elven som en tradisjon. Tradisjoner er meget viktig for fiskere. Enten man er laksefisker eller man fisker etter ørret. Tror sikkert det er tradisjoner for hvalfangere, men det kan jeg sjekke opp til neste gang. Tradisjoner ja! Undertegnede var en som trolig hadde glemt en av tradisjonene! Med så masse luft i vadebuksen, kunne jeg lett bruke denne som en Bellyboat.

Men tradisjoner som hall, slå dram til fisken eller telle til tre før tilslag, er viktig…..veldig viktig!

Så noen fikk mer enn andre og sånn vil det jo alltid bli. Selv hadde jeg store problemer med å kroke fisken. Jeg både røyk fisk i tilslaget og bommet i tilslaget, ja til og med da jeg endelig fikk på en større kubbe som trolig var ørret mellom 1-2 kg mistet jeg fisken fordi fortommen røk midt på! Det var avgjort at jeg ikke skulle få noe størrelse av fisk denne turen. Frustrasjonen var et særegent tema for meg. Slikt er det noen ganger, men noen få ørret fikk jeg opp av Ruskeskrittet da. 5-6 hg fisk er jo god matfisk det også!

Carlos slet også denne uken, men plutselig en og samme dag var det han som stakk av med loddet. Selvsagt hadde Ragnar spottet den “minste” fisken og ba Carlos om å “ta´n”!  Carlos som også er en dyktig fluefisker gjorde som den eldre herre sa, og kroket hans første ørret for denne tur,  for småfisk tells jo ikke! Litt senere tikket det inn en sms der Carlos hadde fått én litt større ørret. Ikke så mye, men litt større. Jeg velger å si det som det var, at Ragnar og Carlos er veldig uenige om hvem som fikk den største fiske i elven…..så dette vil trolig være et tema et annet år også. (Sannheten var at Carlos avlivet den største som veide 1,135 kg.)

 Når man ikke har særlig annet enn å sitte å vente litt, så blir det ofte til å “surre” litt rundt i vegetasjonen etter ting jeg kan ta bilde av. Sommerfugler, døgnfluer og blomster er fryktelig spennende. Makrofotografering er både spennende og informativt. Det er mange ting som dukker opp på bitte små insekter man ikke har sett før! Igjen var kombinasjonen av Nikon og G.loomis et godt alternativ.

Carlos som til nå påsto at han hadde fått den største ørreten og som Ragnar selvsagt var litt skeptisk til, forsøker å vise oss hvor store fisker som finnes oppe i Nord et sted. Reidar, Ragnar, Jon Birger og undertegnede fikk en herlig opplevelse for dette!

I Nord har dem krystall klare elver og vassdrag nesten som på New Zealand. Ørret på mange kilo svømte rolig rundt i bakevjene på jakt etter mat. Ikke ofte jeg har sett ørreten slik og jeg blir stum av slike stunder.

Det var fler av oss som forsøkte å lure disse “beistene”. Selv var jeg opptatt av å kanskje få noen bilder av guttene med gromfisk.

Jeg synes det er spennende å se på fluefiskere som jakter etter stor fisk. Fascinerende og spennende! Carlos var den som strakk det lengste strået. I det han skulle trekke tørrfluen inn, dukket den under vannfilmen. Det vil si at han fisket vått! Sånn er det Carlos!! Vel, uansett hvor uflaks man har når fisken biter, var nå dette en større ørret. <<Den er ikke sååå stor>> sa Carlos! Noen dype drag i fluestangen avslørte vertfall for meg at dette ikke var halv-kilos fisk!Dette var en ny personlig brunørretrekord for Carlos! Han valgte helt frivillig å sette denne tilbake da dette trolig er en stammeørret. Andre hadde garantert blitt fristet til å ofre livet på denne og laget en festmiddag, men ikke Carlos! Nei, han var hverken interessert i lenge eller vekt, men vi runder vel av til 1,8- 2,2 kg for denne??!! Dette har vært en fisketur med mye moro, og slik er det der oppe i Nord.

Takk til alle guttene og håper vi treffes neste år!

 
Publisert i Fisketurer | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Sier ikke 2011

<<Det gjelder å være der når det skjer>>……sa Leif Erik til meg da jeg ringte Tom Werner og Leif Erik fredags ettermiddag da regner styrtet regelrett. Jeg var klart forberett på å kansellere turen inn på fjellet ettersom det var meldt regn, regn og mere regn denne helgen.

Både Tom og Leif Erik var veldig overbevisende på at det kom til å bli bra når det ble oppholds, når det engang ville bli det!

Det var vanskelig å se for seg at dette ikke skulle bli en våt tur og slik ble det. Inn fredags kveld i øs, pøs regnvær. Premien er jo den sosiale biten og gutta tok godt i mot meg med kaffe, en iskald pils og noe attåt! Guttene hadde ligget værfast i 24 timer og hadde gitt meg klar beskjed om å ta med kortstokk og rødsprit og det forsto jeg godt! Ikke var det varmt og ikke var det noe å være ute for heller, så dette kunne bli en lang helg, tenkte jeg.

Neste morgen, klokka 06:30 var vi alle våkne og ingen av oss hadde sjekket klokken, så vi ble overrasket da vi plutselig oppdager at vi hadde vært våkne alt for tidlig!  Nå var det til gjengjeld litt oppholds i regnværet, noe som gjorde det mulig å svinge fluestangen. Ingen dum ide ettersom jeg etter litt klarte å lande 2 pene ørret på 850gr og 975gr på Bjartmar krok 6.  Moro å se stor fisk som head&tale vaket etter fluen min.

Ettersom været ikke var på vår hele dagen denne lørdagen, var det mulighet for litt kortspill i lavvoen. Tom mente vi burte spille kortskalle og slik ble det, foruten at han jukset og lurte meg. Innsatsen var det ingenting å si på ettersom det var i rennende form det også! Ting gikk som det måtte og tilslag og fluekasting ble et litt større problem…. Takk til Tom :)

Tom overlykkelig! Nå har jeg lyst å skrive mye rart her ettersom bildet over egentlig gir meg grunn til det, men jeg skal la være Tom. Leif Erik kjente presset sa han! Nå var det kun han som manglet å få ørret….

Lørdagskvelden ble fin ettersom regnværet ga seg, men søndagen ble ennå mer spennende. Den siste runden med fiske før vi skulle rive telt og pakke, fikk jeg denne vakre ørret på 1,2kg som en fin avrunding på denne turen langt inne i den nordre halvdel av Sierikkeland. 46cm og 1200gr gir en fin kondisjons-faktor…

Takk til Tom & Leif Erik for at dere krevde at jeg tok turen opp i regnværet

Publisert i Fisketurer | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Ørretfiske i Kharlovka and Eastern Litza på Kola

Kolahalvøya er et eldorado for ørretfiske, sto det på omtalen for filmen: Ørreteldorado!
Dette hadde vært en drøm for meg i mange år! Da vi bestemte oss for å «bare» bestille, antagelig vår aller beste fisketur, var det ennå bare 2006. I mellomtiden kom det ut en film som het «Ørreteldorado» og som viste hvorfor Kolahalvøya er kjent for å være verdens beste ørretfiske. Dette var skikkelig «porno» for alle fluefiskere!!!

Les videre
Publisert i Fisketurer | Merket med , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Børgefjell på langs 2006

«Å, du herlige Børgefjell»

I nesten ett år hadde denne turen vært et faktum og boken «90 dager på loffen i Børgefjell» skrevet av Lars Monsen var nok et stort forbilde for turen som skulle bringe oss gjennom Børgefjell på tvers. Vi visste ikke hva vi skulle møte, foruten om de faktaene vi selv hadde klart å skaffe oss. Jeg selv hadde store planer om å kjøpe meg en GPS, men det endte opp med kart og kompass som sikkerhet om været skulle bli dårlig. Siden ingen av oss hadde opplevd Børgefjell ble vi enige om at vi skulle sette av 10 dager til reisen, dette inkludert flyreise, togreise og biltransport inn og ut fra begynnelse og slutt. Sekkene vi skulle bære på var også et stort samtaleevne. Turer vi har vært på tidligere har ofte vært betraktelig kortere og dermed har det vært rom for å kunne ta med noe «ekstra». I år ble alle enige om at bare det mest nødvendige skulle bli med og maten skulle forbli tørrproviant, dvs. noen kjøpte AXA Sportsgrøt til frokost og spedde på med sukker og rosiner, mens jeg gikk for Real Turmats frokostblanding. Lunsjene vi skulle og måtte ha ble kokesjokolade. Middagene foruten om fiske, ble også Real Turmat. Dette synes vertfall jeg smakte veldig godt!

Les videre
Publisert i Fisketurer | Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar